Gjer det noko om vi hugsar feil? Om hòler, falske minne og titt-tei.
Essayistikk

Den sannferdige sanninga

Atten halvsanningar
«I staden for fleire diktantologiar om kjærleik burde dei lage antologiar med dei største løgnene vi har blitt fortalt.»

Forfattaren og sanningas paradoks
Kvifor spør vi alltid forfattarar om sanninga? Om overtalande løgner og viktige historier.

Spillrornas år
«Grå sommar nu, under ett år då man dödar barn.» Om Palestina, Peter Handke og True Detective.

På feil sted
Et foredrag om palestinerne i Kairo i folkemordets tid, opprinnelig holdt under Vinduets arrangement i Hamsunsalen i Gyldendalhuset 25. november 2024.

Et ubrukelig kjønn
I palestinske Sahar Khalifehs romaner står Nablus' befolkning i sentrum, alle de som navigerer det lille livet mens historiens bølger treffer dem.

Oroppa!
Et slags reisebrev fra Amsterdam.

Kärlekens geografi
I är det 100 år sen James Baldwin föddes. Hans verk fortsätter i dag att fascinera i sin genomlysning av sexualitetens mångbottnade väsen. En essä om romanen Another Country (1962).

Leseangst
Om å trosse sin indre motstand og utsette seg selv for litterær bevissthetsutvidelse.

Protesterende tunger
Fra Enheduanna (2286 fvt.) og fram til dagens palestinske diktning har poesien vært et forsøk på å endre omverdenen.

Jeg slutter fred med furuskogen
Om Tishani Doshis poesi, og om det selvmotstridende faktum at minnet var glemt i 30 år. Hvor var det?

Dei døde ser på oss med vidopne auge
Igjen står dei tomme husa, dei viltveksande markene, og den usynlege observatøren. Om døde forteljarar i bøkene til Yan Lianke, Han Kang, Sara Stridsberg og Yu Miri.

Ordene som skaper en pappa
Hvem er fri i skrivingen? Om farsportrettene i de seneste bøkene til Sumaya Jirde Ali, Camara Lundestad Joof og Zeshan Shakar.

Grenser, tegn og syn
Hva kan man observere på vei nedover Europa sommeren 2024? En stillemarsj for Palestina, nynazistiske rich kids, provinser av solsikker, sjekkpunkter, koloniale jagerfly, resignerte poeter og fengslede journalister. Er det dette som er skriften på veggen?

Den årlige dagboken
27. september hvert år skrev Christa Wolf et dagbokinnlegg. Over femti år med dagbok gir oss et bilde av en kompromissløs forfatter i et DDR i oppløsning. Selv kalte hun dagboken en øvelse i å fortsatt se virkeligheten.

Å lære å skrive igjen
Til slutt blir øynene låst inne av alt de har sett, kroppen en uoverskridelig grense og munnen taus. Og i all denne gemenheten later ikke forfatteryrket til å ha noen plass.

Symje i morgondagens urolege vatn
Tolv postkort frå ein sommar i Paris.

Språkets minste kår
Jeg kan ikke skrive dikt uten å bake brød, feie et gulv, grave i kjøkkenhagen, vaske klær, flette en kurv.

Ungkarskvinnen (og andre varianter av meg)
Hva reality-tv lærte meg om virkeligheten, og hva virkeligheten lærte meg om rollene vi spiller som oss selv.

Om det etterlatte
I andre halvdel av 1990-tallet så to av Norges mest leste, posthumt utgitte poesisamlinger dagens lys. Disse definerte den særnorske «sjangeren» etterlatte dikt. Hvordan ble det sånn?

Den ubrutte flammen
Skjønnlitterære evner kan være et ustøtt fundament for politiske standpunkter. Men i tilfellet Kjartan Fløgstad er fundamentet som støpt i sement fra A/S Dalen Portland Cementfabrik.

Indreløper i slengbukser
I Kjartan Fløgstads forfatterskap er fotballen like selvsagt til stede som litteraturen, kunsten og politikken. Den er som lufta han puster inn, en naturlig del av tilværelsen.

Profet uten ære
Vi er alle tidsvitner, vitner til den tiden vi lever i, men noen får med seg mer enn andre. Om Kjartan Fløgstad ved 80.

Tidsskriftet som byplanlegger
Bilfritt sentrum, kulturinstitusjoner langs fjorden og helikopterplass i Bjørvika: For 60 år siden forutså et medlemsblad for arkitekter mer eller mindre dagens Oslo.

En storbyens kronikør (del én)
Om den danske forfatteren Søren Ulrik Thomsens begeistring for den klassiske storbyen – som fysisk form, som sosialt univers, som erfaring og sanseopplevelse.

Samtalestarteren
Den tysk-koreanske teknologitenkeren Byung-Chul Han gir oss ikke svar på verdensgåten, men med sine korte bøker og aktuelle vinklinger er han en filosof perfekt tilpasset vår distraherte samtid.

Døden i grammatikken
Hvordan et verbmodus på spansk kan uttrykke fundamental usikkerhet, for eksempel om hvorvidt man ønsker å leve.

Natten på film
Om cinefilien, kinomørket og kunsten å avlese virkelighetens blindeskrift.

Nok en australiareise
Romanforfatteren Jessica Au tar med moren fra Australia til Japan, men egentlig har hun allerede reist ifra henne.

En visstnok morsom ting jeg aldri vil gjøre igjen
Hva den amerikanske forfatteren David Foster Wallace oppdaget da han – i en nærmest glemt gjesteopptreden som tidsskriftredaktør – forsøkte å se inn i framtiden.

Hele historien
Om Lars Myttings Butangen-trilogi og den historiske romanens mulighet.

Roma i april
Noen «foretrekker fotografiene». Det er verdenshovedstaden, lell, dette, og det er som jeg først her kjenner meg helt ut menneske eller medlem av det store menneskesamfunn.

Melankoliens vingespenn
Et lese- og lyttestykke fra Hadsel i Nordland. Musikk: Zach Condon / Beirut.

Et lite blaff i hyperkulturen
Et stykke samtidsarkeologi om metavers, tek-bobler og poeten bak verdens dyreste dikt.

Gud hjølpe den, som er gamal!
Middelalderballaden Draumkvedet dukker stadig vekk opp i litteraturen, musikken og bevisstheten til oss nåtidige. På et eller annet vis gir det håp.

Angsten og ensomhetens sangerske
Om å lese og gjendikte Emily Dickinson (1830–86), en så besynderlig poet at hun ikke har påvirket noen, men i seg selv er større enn dem alle.

Prinsessa av Marokko
En historie om et bilverksted i Nord-Afrika, feministiske forestillinger og å være journalist i en storyfisert virkelighet.

Mimringens potensial
OL på Lillehammer var normalen, alt annet er avvik fra den, selv 30 år etter.

Den historiske romanens umulighet (del to)
Hvordan et tukthusball, en grønnstripet bukse og et uforståelig brev fra det 18. århundre kan gi en plutselig tilsynekomst av noe skjult i vår egen hverdag.

Mannen i mørket
Det er håpløst og han gir seg ikke. Paul Auster stirrer døden i hvitøyet i sin siste (uoffisielle) trilogi, en sen oppblomstring i et allerede frodig forfatterskap.

Den historiske romanens umulighet (del én)
Hvorfor jeg aldri, aldri i livet vil skrive en historisk roman. (Og hvorfor det kanskje likevel kan være verdt å gjøre det.)

Å få lov til å se
Om å bli sluppet inn i en verden som ikke er min – gjennom bilder fra en lesbisk strippeklubb i Brasil på 70-tallet, samt de siste bøkene til Christina Sharpe, Sumaya Jirde Ali og Camara Lundestad Joof.

Dette er en by
Alle veier fører ikke til Notodden. Men en ikke ubetydelig del av høstens norske samtidslitteratur gjør det.

Å miste noe verdifullt med vilje
Med to helt forskjellige bøker utforsker musikerne PJ Harvey og Warren Ellis hvordan kreativitet brer om seg, om bare vi slipper den løs.

Høstens pussige reservasjon
Det som er naturens bakside, er at det er ingenting som stemmer, alt virker som om det stemmer, som et matematisk system, men det er ingenting som går opp.

Den blå perioden
I sine «To blå bøker» fra 1980-tallet bærer Jan Erik Vold en annen maske enn han pleier å gjøre. Disse nesten glemte diktsamlingene peker ut en retning i forfatterskapet som han valgte å ikke følge videre.

Krigens stillhet
Flere forfattere som gjennomlevde okkupasjonstiden, påpekte at den var så «annerledes». Men selve den ultimate krigserfaringen – striden – er så godt som fraværende i den nære etterkrigstidens norske skjønnlitteratur. Hva er det så den prøver å fortelle oss?

Jon Fosses paraply
Jeg kan ikke si helt bestemt hva den symboliserer. Men den er som dette noe, det som glipper unna og ikke lar seg sette på formel når det kommer til kunsten hans. Det jeg kan si om Jon Fosses paraply, er at den er vår.

Jeg vil være i mitt eget
To nye bøker oppfordrer flere (og andre) lesere til å få øynene opp for Ingvar Ambjørnsen. Selv har han aldri oppfordret noen til noe som helst. Det er grunnen til å lese ham.

Essayisten som åndelig termitt
En forhenværende virkelighetsforfatter gnager seg gjennom den åpenbare virkeligheten og til den bakenforliggende.

Propag-AND-a?!
Hvordan et marxistisk essay om Donald Duck havnet på Pinochets bokbål etter statskuppet i Chile for 50 år siden.

Siktlinjer 1937–2024
Trocadéro-plassen har Paris’ beste utsikt til Eiffeltårnet, slik plassen i juli neste år vil ha til åpningen av byens sommer-OL. Men her blir også historien synlig.

Notater for en psykedelisk realisme
En forhenværende virkelighetsforfatter argumenterer for drømmelogisk fiksjon.

Bandet vårt kan være livet ditt
Om skotske David Keenans hypnagogiske overgang fra musikkjournalistisk totalkunstner til metafysisk metakultforfatter.

Kritikkens funksjon akkurat nå
Merve Emres Vinduet-forelesning, opprinnelig holdt i Hamsunsalen i Gyldendalhuset i Oslo, 4. september 2023.

I'm sorry, Dave. I'm afraid I can't do that
Det er en fordel å vite hva som kjennetegner ekte intelligens, før man uttaler seg om den som er kunstig.

Linjen etter Dickens
Hva har litteraturen å stille opp med mot en digitalt dopet underholdningsindustri? Sin evige evne til å svare med samme mynt, viser Solvej Balle, Karin Smirnoff og Karl Ove Knausgård.

Notto Fipp på en tripp
Han «opphøyet den alminnelige gange til dyrebar og ydmyk skjønnhet», ifølge Lars Saabye Christensen. Men hvorfor gikk Notto Fipp (1885–1931)? Og hvorfor gå om sommeren i det hele tatt?

Å få taket på Martin Amis
Han var det evige vidunderbarnet i engelsk litteratur. Men hva, egentlig, var det Martin Amis (1949–2023) drev med?

Kritikk som åndelig øvelse
Kan Ignatius av Loyolas metode for å skjelne mellom gode og onde ånder redde litteraturkritikken fra lettvint posisjonering og manglende dømmekraft?

Å arve verden
Hvilken verdi har egentlig et tre – og en skog, ja, i det hele tatt natur? Forfatteren og eventyrsamleren Peter Chr. Asbjørnsen forsøkte å komme til bunns i det en gang.

Det angår også deg
Det kollektive minnet om holocaust i Norge ble til først på 1970-tallet, og den første norske holocaustlitteraturen var også innvandrerlitteratur, skrevet som tilsvar til et fremvoksende ytre høyre.

Samenes sønn
Forfatteren Matti Aikio (1872–1929) internaliserte og uttrykte rasismen han selv var offer for, men han løftet også fram den samiske kulturens progressive kvinnesyn.

Om gessælen (del to)
Vi lytter til mopeder i stille grender, beskriver gessælens verdier og dveler ved det helt spesielle utropet «dætta æ gess-æææææl!»

Om gessælen (del én)
I en oppvekst på hedmarksbygdene på 1980-tallet var han helt sentral. Omsider har gessælen dukket opp i litteraturen også.

Vi lever i en gullalder
I dag blir kritikk praktisert og oppfattet som en kunstform i seg selv. Hva gjorde dette mulig, og kan det vare?

A Golden Age?
Today, criticism is being practiced and received as an artform in its own right. What makes this possible, and can it last?

Fem avkuttede hender
For å forstå volden som utspiller seg i demonstrasjonene mot den franske pensjonsreformen, må vi se til både historien og samtidslitteraturen.

Olav Duun og den første norske klimaromanen
Kan en 85 år gammel roman der havet stiger, være en roman om havet som stiger?

Mellom allmenning og innhegning
Internett kan være et fellesrom for verdensborgere og et lukket, kommersielt sted hvor man kun kan oppholde seg på eiernes premisser. Kampen for å gjøre det til det første, pågår hver eneste dag.

Den umistelige verdien av sentimentalt søppel
En jungiansk analyse av Valérie Perrins «løkkeskriftroman» Å vanne blomster om kvelden, fjorårets mestselgende bok i Norge.

Jeg nekter
I en tredelt spalte leser Jonny Halberg gamle bøker om igjen. Denne gang: om Bartleby av Herman Melville og en stille protest som fortsatt gir gjenklang.

Gullalder eller endetid?
Den digitale offentligheten er bedre enn sitt rykte, og vi kan ikke gi den opp.

Hippier og New Age-profeter i antikken
Kejser og Galilæer er det ikke mange som leser i dag. Verket virker utilgjengelig og klumpete. Kanskje hjelper det hvis vi innser at Henrik Ibsen i dette skuespillet så 100 år inn i framtiden.

Banalitetens orgie
Om ikke-steder, begjær og en lastebil i ørkenen.

Hvit vold og hvite nordmenn
Anne Bitsch’ beretning fra rettsaken mot Philip Manshaus reiser vanskelige spørsmål om kollektiv skyld og identitet.

Akers mek. og romanens muligheter
Jeg har lenge drømt om en roman basert på offentlige dokumenter, konkrete hendelser og reelle samfunnsfenomener, som samtidig uomtvistelig er litteratur. Så oppdaget jeg at Dag Solstad skrev den i 1990.

«Sakprosa» som «litteratur»
En slags tale om redsel, brokkoli og historieskriving.

Politistasjonen ved verdens ende
Ny serie: Jonny Halberg leser gamle bøker om igjen. Først ut: Den tredje politimannen av Flann O’Brien.

Om krimjournalistikk
Sett at pressen skulle granske seg selv etter justismordet i Baneheia-saken. Her er hva den ville finne.

Ave Theresa
Det er førti år sidan avantgardisten Theresa Hak Kyung Cha (1951–1982) gav ut hybridromanen Dictee. I dette ofte oversette verket tek ho språket frå kvarandre og set det saman igjen, som eit lappeteppe av kvinners liding.

Memento mori
Den svenske filosofen Martin Hägglund insisterer på håpet i mørke tider.

Veiviseren
Jan Kjærstad står hele tiden på terskelen til noe – forventningsfull, trippende, lik en guttunge. Men gir romanene hans kunstneriske svar på idérikdommen essayistikken hans fyrer seg opp med?

Løpegutten
Hans forfatterskap kan på mange måter virke fjernt, men det finnes minst to grunner til at den utrettelige milslukeren og litteraturarbeideren Tor Obrestad burde være aktuell i dag.

Se på verden
Skal kritikken bli mer mangfoldig og interessant for flere, må vi greie å utvide kvalitetsbegrepet. Hva kan vi lære av John Bergers Ways of Seeing?

Ingen lettelse, men dobbel nytelse
For dem som overlever, kan begjæret by på selve livet. Om å komme på innsiden av poesien og dramatikken til Cecilie Løveid.

Searching for Kari Nordby
Den årelange jakten på designeren som ga Gyldendals billigbokserie (og meg selv) form.

På besøk i andres sorg
Fra 11. september til 22. juli, fra krigens redsler til konsentrasjonsleirens lykke. Om sannhet og løgn, om vitner og forfattere, og om hvem som eier fortellingen om andre verdenskrig.

De glødende
Noen tanker, ikke strukturerte, etter å ha lest en bok om religiøse dissidenter og opplevd historiens nærvær.

Innsiktene til en romanforfatter
Det er spesielt relevant å spørre om dette nå som jeg har bestemt meg for å skifte fra å skrive romaner til essays: Hva vet jeg?

En motvillig demonstrant
Den amerikanske forfatteren Percival Everett, som er best kjent for bøkene der rasisme og rase vies mest plass, vil helst skrive om nærmest hva som helst annet.

Mannen, myten og kunsten
Når det stunder til sommer, og det gjør det jo, kan man med fordel lese Jon Michelet og la seg smitte av hans livsappetitt. Men hva var det egentlig han ville med bøkene sine?

En australiareise
I et av verdens rareste land sitter en av verdens rareste menn, forfatteren og nobelpriskandidaten Gerald Murnane, i et skur og leker hesteveddeløp.

Gründeren er gal
Vet vi egentlig hva vi vil med lyd og litteratur? spør Synne Øverland Knudsen.

Satans lånekasse
Du kan reise fra klassen din, men følelsene og seksualiteten slipper du ikke unna. Om Lars Ove Seljestads roman Blind (2005) og den norske arbeiderklassekulturen i dag.

Janusansiktet
Beinhard og uforsonlig, lys levende og utadvendt: Kjell Askildsen – et tvetydig forbilde.

Sint, ung mann
På slutten av 50-talet fann dei ingen betre merkelapp for dramatikaren Shelagh Delaney enn angry young man. Sjølv ønskte ho bare å skrive om dei menneska som ingen andre skreiv om.

Å sitte og måpe i en stol
Middelklassen er blind for de økonomiske barrierene rundt den litterære institusjon. Bare spør Torborg Nedreaas.

Vorter og det hele
Ansatser til en kongebiografipoetikk.

Penger snakker
Hvem skriver, og hvem skriver ikke? Det handler også om klasse, skriver poet Lars Haga Raavand.

Se, der går han, oppdrettskeiseren
En analyse av lakseoppdretteren som karakter i nyere norsk skjønnlitteratur.

Her er so vænt, det kann meg grøta
Vinter-OL i Beijing 2022 oppsummert.

Brent av solen
Om Verdens vakreste gutt og det lange etterlivet til Døden i Venezia av Thomas Mann.

Å være vitne
En oktoberdag i 1983 mottok Karin Haugane en telefon som skulle forandre retningen på hennes liv: Faren hadde skutt moren og deretter seg selv. Hvordan setter en slik hendelse spor i diktningen?

Om penger
Vi trenger dem for å leve, men de betyr ingenting.

Hvordan oversettere redder verden
«Det finnes ikke noen større ulykke enn å miste sitt individuelle språk», skriver Olga Tokarczuk. «Den eneste terapien er litteratur – å være nær språket til dem som skaper, er en vaksine mot et instrumentelt verdensbilde.»

Mellomeuropeisk misantropi
Myter, virkelighet og mareritt i fire romaner fra den franske og flamske landsbygda.

Faen ta skjebnen
Dette har vi lært – om frihet, dating, Nicolai Tangen og QAnon, for å nevne noe – av å lese William Shakespeare gjennom to år med pandemi.

Kjære dagbok
Er dagboken den nye romanen? Jeg spør, etter å ha lest årets bøker fra Liv Køltzow, Suzanne Brøgger og Per Petterson. Til helvete med virkelighetslitteraturens juks og fanteri. Mye bedre å få forfatterlivene i ren og uforvansket form.

Fabelprosa
Science fiction og dens bakgrunn. (Fra Vinduet 2/1967.)

En sann svir
Et riss av skøytesportens særskilt moderne system, slik som Dag Solstad – og stadig færre med ham – ser det.

Geitekillingen som kunne telje til ti
Seier denne fabelen noko viktig om vår tid som moderne vaksen dikting stotrar og stammar for å få sagt, og likevel berre ein sjeldan gang rører ved?

Vårt behov for trøst
Om brytninger i kristendommen med moderne ateisme. (En posthumt publisert tekst.)

Postmodernisme, nå?
Møt Joshua Cohen: kranglefant, hvileløs innholdsprodusent og litterær arveprins i to amerikanske kongerekker.

Den endelige utlegningen om norsk film
Vi er mange som lurer på om man ikke skulle lagt ned filmindustrien i Norge. Ikke på grunn av filmene, skjønner du. Men for å slippe den jævla filmdebatten.

Bøker underveis
Forfatteren Tor Eystein Øverås har gjort reiselitteratur til kulturkritikk og kulturkritikk til reiselitteratur. Slik har han skapt seg et egenartet essayistisk rom i den norske bokoffentligheten.

Oslo-prosessen
Joachim Trier og Eskil Vogt er to kunstnere som er glad i byen sin, og mennesker som er glad i byen sin, skal man være glad for. Men kjærlighet kan også gjøre blind.

Me spole te di slåst!
Håpet var raudgrønt då sonderings-kameratane samla seg ved Hurdalssjøen sine breidder. Men dramaet munna ut i eit beckettsk meiningstap.

En afrikaner (ikke Gustavus Vassa)
Om bruk av flertall i antirasistisk litteratur, fra The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano (1789) til Norge i dag.

Når katedralen kollapser
Den katalanske fotballklubben, drømmefabrikken og tankesmien FC Barcelona er i ferd med å gå tom for både penger og ideer. Men det blir i alle fall litteratur av det.

Over grensen
Et strengt nødvendig reiseessay.

Hitlers fis
Hva vil det si å være en del av historien? Hvordan lever den gjennom oss? Hvilke spor legger den igjen? Mattis Øybø går til kroppen for å finne svar.

Forbi stereotypiene
Hva om litteraturen kunne gjort mer for flere av oss?

Glasshus, drivhus og speilsal
Litt om tidsskriftet som hukommelsesmaskin – og om Jan Kjærstads bidrag til utvidelsen av fantasirommet i norsk litteratur som redaktør av Vinduet (1985–89).

Kioskdannelse
Før kiosken forsvinner helt, fortjener den oppreisning. Under følger notater fra et skribentliv hvor kiosken har vært like viktig som bokhandelen.

Børs uten katedral
Amazon kan ødelegge den norske bokbransjen. Gjør det noe, da?

Internett er et fysisk format
Haier, friksjon og den store løgnen om trådløst nett.

«Jeg joiker ikke I love you»
Om (lesninger av) Nils-Aslak Valkeapääs forfatterskap.

Verden sett fra Vinduet
Et postkolonialt skråblikk.

Dreperne finnes, og dragene, dragene
Om lek, langformatfortelling og å finne tilbake til fantasynerden i seg.

Kritikken som plattform
Om uappetittelige bøker, narrer som peker nese, og litteratur i det godes tjeneste.

Slike sløve dagar (i senga, i vinden)
Eve Babitz (1943-2021) skreiv med alle sansane fletta i kvarandre.

Si monster, bli monster?
Om mimetisk begjær og René Girards syndebukk-teori.

Godbiter blant prydbuskene
Den litterære offentligheten bør romme flere, ikke færre stemmer.

Septologiens skisma
Andre bind av Jon Fosses sene hovedverk viser til fulle at han heretter må leses som en kristen forfatter.

Grip de uangripelige
Om litteraturkritikkens møte med sterke historier fra virkeligheten.

Ut i verden og gråte over hester
En virkelig realisme må ha et sosialt perspektiv. Ennå har vi ikke nok virkelighet i litteraturen.

Vennligst benytt fortau på den andre siden
Om mottakelsen av Florian Speiloddens romandebut og norsk litteraturkritikk i 2020 i sin alminnelighet.

Lokal kabal. Digital
Statsleiarane responderte til den globale krisa med lokale løysingar. Var kunsten betre?

Paris mellom fire vegger
Å lese Walter Benjamins Paris-brev 1937–1940 i koronatid.

Med nye øyne
Om Kerstin Ekman og naturen.

Om økoromaner og økokritikk
Økolitteratur er fremdeles en litteraturkritisk blindsone. Carl Frode Tillers Begynnelser foregriper kritikken av «for mye» engasjement.

Albumet med kua på
Om klassisk rock og selvmord blant franske melkebønder i Michel Houellebecqs roman Serotonin.

Nettet snører seg
Alle disse klikkene som kom og gikk, ikke visste vi at det var livet.

Profetier fra betongjungelen
Den marxistiske reggae-poeten Linton Kwesi Johnson har ikke bare bidratt til å avdekke Englands sanne tyranniske ansikt, men også den sublime slagkraften i jamaicansk musikk.

The World's Greatest
Bruddstykker fra Chicago.

Eit rom under havet
I James Baldwins Giovannis rom vert havet eit bilete på nedbrytinga av strenge grenser for identitet.

Halvnaken skrift
Homofiliens språk i norsk litteratur.

Ansvar for eigen lektyre
Populærkulturen har skjenkt oss mange knappe og uskuldsreine framstillingar av lesbiske par. Fan fiction-forfattarane gjev oss klinescenene me elles berre kunne ha drøymt om.

Leirkommandant, kommer også hjem til deg
En reise på jakt etter nye og gamle spøkelser i Arnon Grunbergs forfatterskap.

Skjellsettende oppdagelser
Den unge Tor Ulven, Vinduet og Gyldendal på 1970-tallet.

Før støvet legg seg
Olga Tukarczuks kollasjroman Løperne sprikar i alle retningar, men gir nettopp ved det uttrykk for ei dominerande livskjensle i det seinkapitalistiske forbrukarsamfunnet.

Døden er det siste store utenfor
Om å gi mening til livet, gjennom døden.

Å løfte pekefingeren for saken
Om norsk feminismedebatt anno 2018.

Gi meg alt hva du kan; jeg skal ordne det
Med tidsskriftet Forloren Skildpadde skrev Camilla Collett og Emilie Diriks seg ut av datidens trange kvinnerolle og inn i et eget rom.

Grand Guignol i Washington, D.C.
Joan Didions politisk-litterære essays fra Clinton- og Reagan-tiden er tragisk aktuelle.

Fortellingene som gav oss aids
I litteraturen gis aids-epidemien en begynnelse og en slutt den ikke har.

«Ord, ord, ord, ord»
Kjartan Fløgstad sitt litterære manifest frå 1967 opnar opp forfattarens danningsveg frå innsida: frå seinmodernistisk høgstil, til spelmannsmusikk og sandharpesongar.

Jon & Dag, revisited
Jon Michelet og Dag Solstads bøker om VM i fotball forandra livet mitt. No, tjue år etter at den siste av bøkene kom ut, er det på tide å sjå nærare på kva det er som gjer dei så gode. Diverre må dette gjerast i skuggen av ei stor sorg.

Philip Antagonistes
I 1959 entret en tynn, sint og lynskarp ung jøde fra Newark, New Jersey, den amerikanske litteraturscenen med et knyttneveslag av en novellesamling.

Ester Nilsson, fem år etter
Lena Anderssons Egenmäktigt förfarande ble i sin tid flittig brukt i debatten om Kulturmannen. Hvordan oppleves romanen lest i kjølvannet av Metoo?

Fluktvei blokkert
Ny, norsk litteratur om psykiske lidelser og selvmord.

Maybe she's born with it
En apologi for Inger. Eller: Hvordan skrive et essay om Markens grøde etter å ha lest Det annet kjønn.

Å lese Heidegger i dag
Spørsmålet er enkelt i all sin generalitet: Hvordan lese Heidegger i dag?

Store forventninger
Om å lese Matilda av Roald Dahl om igjen.

Knausgårds transportetapper
Om hva som skjer når ingenting skjer i Min Kamp.

Det må vere nokon som elskar nokon
Kva er det som motiverer oss til å fortelje? Og kvifor reagerer vi så sterkt når vi er usamde om kva som sant – slik vi har sett det demonstrert i debatt om «virkelighetslitteraturen»?

Etter fellesskapet
Saabye Christensen, Flamme Forlag og ranet av tilhørigheten.

Et galleri av svindlere og sjarlataner
Om oversettere.

Hevnens triumf!
Om Dustene og Roald Dahls forfatterskap for barn, skrevet av Gro Dahle som ikke er det minste i slekt med Roald Dahl selv om etternavnet ligner litt og mange barn derfor tror at det er et slektskap, og selv om han som barn var på sommerferier på Ormelet, av alle steder, som også er på Tjøme der hvor jeg bor. Merkelig, ikke sant!

Kvinnen som elsket Strindberg
Om Harriet Bosse.

Forvandlinger
Om forvandlingsmotivet i Roald Dahls forfatterskap.

Skrekk og grøss og humor
Roald Dahl som kontroversiell barnebokforfatter.

Swishboggled and sloshbunkled
Kunsten å vere redaktøren til Roald Dahl.

På sporet av en kommende konflikt
Om Serhij Zjadans roman Vorosjylovhrad, hans bearbeidelse av den historiske forståelsen av Øst-Ukraina og betydningen av det personlige initiativet for landets videre skjebne. (Fra Vinduet 1/2016.)

Om ulydighet – og om hva det innebærer å ha en sjel
Jevgenij Zamjatins dystopiske fremtidsroman Vi og intelligentsiaens oppgave i Russland i 1922. (Fra Vinduet 1/2016.)

Teori og praksis
Paul Morley skriver pop.

Knausgårds «sannhet» om Hitler og nazismens emosjonelle appell
Om Karl Ove Knausgårds «Hitler-essay» i Min kamp 6.

Subjektivitetens kongerike
Om Le Royaume og Emmanuel Carrères virkelighetslitterære prosjekt.

Om spøkelser

Mysteriet meg
Om Siri Hustvedts essays.

Litteraturen i distraksjonenes tidsalder
Jeg er klar over at jeg med dette beveger meg betenkelig langt i retning av rollen som kulturkonservativ grinebiter, skriver Frode Helmich Pedersen.

Innsnevring av kampsonen
«Kanskje essayet er en konservativ sjanger som er så bundet til sitt opphav at den snarere begrenser og binder enn frigjør?»

MEMENTO BELLI – hvilken krig?
Hva snakkes det om når man snakker om den nye terrorismen? Litt for mye om privat psykologi, kunst og religion, litt for lite om selve krigen? Hvilken krig, sa du?

Vildmarken ligger langt fra Danmark
Om Timothy Mortons mørke økologi.

Banlieues
Noen forsteder i fransk litteratur.

Farlig begjær
Tennessee Williams og understrømmene.

Georg
Om Georg Johannesen.

Velimir Khlebnikov og første verdenskrig – en fantasi
«Slaget ved Tsushima forferder Khlebnikov i den grad at han lover å vie sitt liv til å avdekke tidens lover, slik at liknende katastrofer kan forutses – som jordskjelv og haglvær – og dermed unnvikes i fremtiden. Dette løftet risser han inn i stammen på ei bjørk.»

Les ein klassikar!
Om Rebecca Meads meditasjon over George Eliots meisterverk.

Å sikte på gullfuglen
Donna Tartts urolige klasseturister er hjemløse flyktninger like mye som sosiale klatrere.

Jeg-ets botsgang
Om Knausgårds litterære jeg.

Bizarre love triangle
Mencken, Sara, Wolgamot – historien om et dikt.

Til unge folk. Tilegnet en 10. klasse i Moss
Skjerp oss med uro, utålmodighet og krav!

Om langrenn og snøens beskaffenhet
«Sist vinter, jeg tror det var i februar, forsøkte jeg å gå på ski», skriver Ole Robert Sunde.

Revolusjonære hoder
Om Mick Farren og Ian MacDonald.

Under et hårdere øye
Fascinasjoner for Vemund Solheim Ådland.

Umoglegheitas kunst
Geoff i Edinburgh.

Jente med motorsykkel
Livet i gamle dager: The Remix.
Om The Flamethrowers av Rachel Kushner.

Sveve over byen
Rio de Janeiro på slutten av 1800-tallet er bemerkelsesverdig likt dagens Oslo.

Å sette strek
Om I singularitetens skygge av Thure Erik Lund og gjenutgivelsens historie.

Gøy for unga!
Om Sam Lipsytes The Fun Parts, amerikansk novellekunst og litterært overskudd.

Lykke

Drømmeakademiet
Tronsmo bokhandel i Oslo har klart seg gjennom førti års nervøsitet, og fremstår nå som et site specific, men fortsatt vibrerende monument over bokkulturen. Vinduet går inn for fredning.

Det moderne øye
Edvard Munch så spøkelset i maskinen.

James Wood om Hamsun

Død, dyr og uskrevne storverk
Sigmund Hoftuns ufortjent glemte boktidsskrift GAM representerte en forfriskende blanding av høyt og lavt, journalistikk og litteratur, humor og alvor, viktig og uviktig. Dessverre gikk det inn etter bare syv utgaver.

Om å åpne seg mot verden
Tre amerikanske essayister og en zoologisk metafor.

Larm og vrede
«Det er natt i Blodmeridianen, selv midt på dagen er det natt», skriver Ole Robert Sunde.

Papirbokens død
Tretten personlige hjertesukk.

Dick Halvorsens alter ego
Om den litterære tolvkjemperen Johan Fredrik Grøgaard.

Englands vise mann
J.G. Ballard døde i år. Han var en av den fantastiske litteraturens aller største skikkelser og en av britisk litteraturs fremste figurer, uansett sjanger.

Quadrophenia 1973 – en modyssé
Vår tids fremste litteraturkritiker om sin tids beste rockalbum: Quadrophenia av The Who.

Realistisk ubehag, ubehagelig realisme
Fra Richard Yates til David Foster Wallace i ganske mange trekk.

Blomstrende, livskraftig, beskautet
«Uten å fortrekke en mine uskadeliggjør han sine fiender; bare hans fysiognomiske apparisjon er verdt et studium», skriver Ole Robert Sunde.

Mobilis in mobile
Kulturkritikk og andre fornektingsstrategiar i Jules Vernes En verdensomseiling under havet. (Fra Vinduet 2/2008.)

Intimitetstyranni?
Noen romaner fra gråsonen mellom det faktiske og det fiktive.

Dikt som religionserstatning
Eller: Hva er galt med norsk samtidspoesi?

Plutselig blir alt ...
Novelleåret 2006.

Stå samlet, vær våkne, alvorlige og livlige
– og hugs på det som Lenin og Marx og Mao sa: Det er itjnå' som kjem tå seg sjøl.
Om maoistisk skriftkultur i Norge.

John Erik Riley er ikke fotograf
Om fotografen John Erik Riley.

Karghet og fylde
Noen linjer i Per Ivar Martinsens lyriske forfatterskap.

Frå Kar via Snow til Snø
Om feilkontekstualiserte bokomtalar av Orhan Pamuks siste roman.

Fra et mulig til et umulig osean
Et essay om Oceanen av Göran Sonnevi.

Kunsten å lyve ærlig
To påstander om den offentlige litteraturutøverens rolle generelt og Olaug Nilssens forfatter- og kritikervirksomhet spesielt.

Kasserte heltinner
Om Pippi, Nora og Kristin.

En slags likegyldighet? Nei det må være noe annet.
(Tre notater om Terje Holtet Larsens to seneste bøker)

Tingene, blikket og kjønnet
Om Vigdis Hjorths forfatterskap.

En bok er en bok er en bok
Hvorfor litteraturen ikke er klar for et nytt århundre.

Fra rom til rom – SAD & CRAZY
Kjartan Fløgstad som politisk arkitekt.

Det handler uansett om moral
Om Anne Oterholms tilfeldigvis begjær og Etter kaffen.

Ett verbalt snitt i höger hjärnhalva

Kven er det eigentleg som er naive?
Emnet for denne teksten er korleis det står til med naivismen idag.

Naturopplevelser i Paris
By og natur lar seg ikke skille. Men de kan heller ikke forenes! skriver Kjetil Jakobsen.

Teoretikeren Claude Simon
En utmattet reisende som aldri stanser.

BH-hektene innenfor jumperen
Virkelighetsbegrepet i Dag Solstads Irr! Grønt!.

Enda flere notater (selvbiografiske)
Av Stig Sæterbakken.

Tanker om litteraturkritikkens farer
Det er i det farefulle rommet mellom ærlighet og løgn vurderingen av litteratur vanligvis, eller alltid, oppstår, skriver Kjetil Røed.

Alle debutanter er ...
Debutantmytene er mange og begrensende. Fjorårets ferskinger overskriver de fleste av dem.

Ferdige bøker, avbrutte bilder
Om mitt eget forfatterskap.

En litterær aften
Fragment fra vandalisme og sentimentalitet.

Søster Magdalenas nytelse
Bokkommentar om Claude Louis-Combets novelle «Madeleine au sang», fra den franske novellesamlingen Transfigurations, Editions José Corti, 2002.

Om det kriminelle
Vi må akseptere at det kriminelle har kommet for å bli, skriver Thure Erik Lund.

Kundera tar en spansk en
Om Uvitenheten av Milan Kundera.

Det ekspanderende selvet
Om deltakelse i reality-TV.

Kjøttetende beist eller papirtiger?
Om resepsjonen av Historien om Pi av Yann Martel. Og litt om rammene for dagens litteraturkritikk.

Kjenn! Kjenn!
Ønsket om å forstå og bli forstått i Dag Solstads Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land.

Vanvidd og uendelig vellyd
Om Georg Trakl.

For sant til å være virkelig
Drapet på Aldo Moro – 25 år etter.

Jules Lequiers klagesang
En bok som gir leseren «et kraftig elektrisk støt».

Fantasy, litteratur og den norske virkeligheten
Fra tidsfordriv for eksentriske briter, til en litterær storindustri.

Alt annet er løgn!
Kvalitetsbegrepet hos Dag Solstad og Hanne Ørstavik.

Skyggen danser
Et essay om Nora Helmer.

Det er håpløst. Og vi gir oss ikke
Foredrag holdt under festspilldikterseminaret, Bergen, 1. juli 2002.

Forvandlingsområdet
Hva fikk deg til å skrive denne boken? Det er spørsmålet jeg oftest må svare på som forfatter.

Venstrefløyen og Srebrenica
Om anti-amerikanismen som styrende fobi og venstrefløjens benægtelse af folkemordet på de europæiske muslimer. Peter Handke som eksempel.

Brustne skolisser
Charles Bukowski og de små tragediers poetikk.

Smertens triptykon
Bokkommentar om Françoise Assos prosasamling Rien n'est perdu, Editions Champ Vallon, 2000.

Forførende bevegelser i samtidstekstualiteten?
Paul Muldoons Brownlee, Quoof og Sunlight Soap.

Den ignorerte Robbe-Grillet
Bokkommentar om Alain Robbe-Grillets roman La Reprise, Les Editions de Minuit, 2001.

Den nødvendige samtalen
Om Lars Noréns skuespill.

Lesningens fenomenologi
Tanker i margen av Gunnar Wærness' Takk.

Georgette Heyer
Litt Jane Austen, litt Agatha Christie.

Hva er det med Flaubert?
Bokkommentar om Gustave Flauberts Tre fortellinger og Klichéordbogen.

Bildets sorg
Hertervig i lys av Barthes.

Serier fra Seattle
Om kvalitetstegneserier fra det amerikanske forlaget Fantagraphics Books.

Å reise er en kunst
Tanker rundt Elias Canettis Stemmene fra Marrakesh.

Lidelsens forkledning
Et essay om Hedda Gabler.

Kritik af forfatternes og de intellektuelles politiske elendighed
Memorandum.

Den marginaliserte stemmen
Om gjendiktningsserien Stemmens kontinent.

Munnvikemumlinga mi
Om Song for to stemmer og ein lukka munn av Fanny Holmin.

«Dypdykk» i anmelderkunsten
Æres den som æres bør – og omvendt.

Som Norge for os alle
Livshistorie som fortælling. Om Jan Kjærstads Jonas Wergeland-trilogi.

Your English I do not speak
Om Michael Palmers poesi og slakt av den hemningsløse sorten.

Oppslukt anmelderinne
Om Lesesperre av David Markson.

Nei, jeg skal ikke
Om Høstnætter av Christian Skov.

Krigen i imagologiens epoke
Fragmenter af det postmoderne helvede. Album med anekdoter, beretninger, mytologi, genopstandelse, almindeligt og uhyrligt afsind … samt udbuddet på markedspladsen for følelser og moral. Samlet og redigeret af Jens-Martin Eriksen.

Ikoner i et vindu
Vinduet 1/2001 var den norske tidsskriftsoffentlighetens svar på Aschehougs hagefest: Alle var invitert. Alle ble baksnakket. Alle hadde det gøy. Og før eller senere kom alle inn på hvor tabloid Dagbladet er blitt.

Eg held fram i same spor
«Når tidene blir skikkeleg ille, forskansar du deg; du tek opp gamalt innhald til gransking i nye samanhengar; du prøver å ta vare på ting; du er tilsynelatande avleggs», skriv Jonathan Franzen.

Proust og Dostojevskij
Jeg kunne godt tenkt meg å få avgjort dette, i hvert fall overfor meg selv, nå, en gang for alle, hva som er den beste romanen i verden, uten å måtte finne de objektive kriteriene på hva som er verdens beste roman, skriver Per Bjørnar Grande.

Etter kroppsmodernismen
Noko om trendar i den nye norske lyrikken.

Den hellige teksten
Konstantinopelnotater.

Björk: en ufullstendig biografi – så langt
Björks store stemmeregister, koblet med utviklingen av stemmen som rent instrument og tekster som må sies å gå dypere enn det meste av dagens rock, gjør henne til en unik dikter.

Notater om prosarytme
Innlegg til seminaret «Å vrikke versefoten» på Sigrid Undset-dagene (Norsk Litteraturfestival), Lillehammer, 19. mai 2000.

Tekstens etiske øyeblikk (om Solstad, Ørstavik og Coetzee)
En etisk-tematisk lesning av virkelighetsbildene i to sentrale norske 90-tallsromaner, sett i sidelyset fra J.M. Coetzee.

Isabelle Eberhardt, en introduksjon
Anarkist og sufi, reporter og mystiker.

En fantastisk fortelling
Om Borges, Addis Abeba, tobakkens mysterier og misjonens idé.

Matrixen
Henimod en digital æstetik.