Den årelange jakten på designeren som ga Gyldendals billigbokserie (og meg selv) form.
Searching for Kari Nordby
Teksten er skrevet til utstillingen «Fakler og Lanterner – Billigbokens ansikt», som vises på Grafill i Oslo 8. september til 2. oktober 2022.
Vinduet Kari Nordby 1 (1)
I nesten ti år har jeg forsøkt å spore opp Kari Nordby, en grafisk designer som arbeidet i Gyldendal på 1960-tallet, men som i dag er ukjent for de fleste. I lang tid hadde jeg samlet på bøker hun designet, og stadig vekk blitt overrasket over det jeg fant.
Det som forbauset meg var hvor strengt minimalistiske og systematiske arbeidene hennes var. Man kunne mistenkt henne for å ha jobbet utifra et manifest der ytterst få virkemidler var tilgjengelige, hvor ekspressive uttrykk og ideer var ikke-eksisterende.
Det fascinerende med Nordbys arbeid var hvordan det skilte seg så tydelig fra brorparten av bokdesign i Norge på 1960-tallet, og i større grad hadde et slektskap til datidens internasjonale modernisme. I stedet for å lage spektakulære enkeltomslag, lå fokuset på å strukturere og standardisere. Heller enn å finne opp hjulet for hver enkelt utgivelse, lagde Nordby et rammeverk som over tid bidro til å gjøre Gyldendals serier tydelige og gjenkjennbare, samtidig som mulighetene for (og viktigheten av) individuell utforming ble mindre. Sånn sett skiller Nordbys metode seg fra arbeidsmåten til mange grafiske designere, som kan ha en tendens til å tilpasse formspråket sitt etter omgivelsene.
En medvirkende årsak til at hennes arbeider ikke var mer varierte, var muligens Nordbys relativt korte karriere, fra tidlig på 1960-tallet og frem til 1973. Etter rundt ti svært produktive år (altså omtrent like lenge som jeg brukte på å finne henne), sluttet Kari Nordby å arbeide som grafisk designer. Hun slapp på den måten unna endringene de neste tiårene, som ny teknologi og postmodernisme. Karrieren var over før hun slapp å omstille seg. Heldigvis, kanskje. For i dette fagområdet, der alt er i konstant endring og i et stadig raskere tempo, er det ikke lett å holde seg relevant ettersom man blir eldre.
I mitt forsøk på å finne Kari Nordby snakket jeg med alle jeg kjente til som kunne hatt kontakt med henne i Gyldendal på 1960-tallet. Designeren Leif Anisdahl, som en kort periode jobbet sammen med Nordby, fortalte om en ung, litt forsiktig jente. Han hadde dessuten kommet over en artikkel tidlig på 2000-tallet om en Kari Nordby som falt ut av arbeidslivet. Kanskje kunne det være henne.
Født 1981. Grafisk designer, billedkunstner og forfatter. Seneste bok: Corona før korona (Flamme Forlag, 2020).
Fotnoter
- 1.
O.B., «Skriftens hensikt», Markedsføring nr. 12, 1966.
- 2.
Kjempefaklene skulle ifølge forlaget bestå av «et kresent utvalg av standardverker og aktuell fagbetont litteratur – bøker som tidligere ikke er oversatt, eller som her utgis for første gang».
- 3.
Studiefaklene var ifølge omslagstekstene «rimelige utgaver av bøker som er særlig egnet til undervisningsbruk eller som 'pluss-lesning', på høyere eller lavere nivå. Som regel vil de allerede være pensum innenfor et fag, men Studiefaklene er ikke lærebøker i snever forstand. De gir levende orientering til alle som søker innsikt på et spesielt felt, enten man leser til en eksamen eller ikke.»
- 4.
I boken sin Vakre damer og blodig død – Den norske pocketbokas historie 1949–1994 (Bladkompaniet 1994) beskriver Willy B omslaget til Agnar Mykles Sangen om den røde rubin på følgende nedlatende måte: «Kari Nordby er kreditert dette omslaget, hvor virkelig fantasien har glimret ved sitt fravær. Tittelen i røde bokstaver, forfatterens navn i sorte, og begge deler på en gul bunn.»
