• Om Vinduet
  • Essayistikk
  • Journalistikk
  • Prosa/lyrikk
  • Kritikk
  • Debatt
  • Arkiv (1947–2023)
  • Bidragsytere (A–Å)
  • Nyhetsbrev
0 resultater

Av Jonny Halberg

Halberg-variasjonen

I tredje og siste utgave av sin miniserie om glemte klassikere, har Jonny Halberg tatt for seg Anton Tsjekhovs novelle «Gusev». Men han har ikke skrevet om den, han har skrevet den om.

<p>Anton Tsjekhov (i midten, med monokkel) leser for ensemblet til Moskva Kunstnerteater i 1899. Foto: Petr Pavlov/Novosti/NTB</p>

Av Simen V. Gonsholt

Vi ere en nasjon vi med

Henrik Wergeland er død, Hans E. Kinck er død, Arbeiderpartiets ledelse vakler og kongefamilien har også sitt å stri med. Men Suttung – den glemte, myteomspunne kulturbevegelsen som forener dem alle – leser ufortrødent videre.

<p>Blomsterprosesjon under Wergelandsfesten ved Fredheim, 17. juni 1977. Foto: Enok Kippersund</p>

Av Marius Asp

Bygda slår tilbake

Olav Løkken Reisop må sies å treffe tidsånden temmelig klokkerent med sin krimlignende idéroman Skriverholmen.

<p>Olav Løkken Reisop. Foto: Flamme Forlag</p>

Av Øyvind Vågnes

Vår tids sixtinske kapell

Harry Ransom-senteret i Austin er ein heilag gral for forfattarar, akademikarar og kulturarkeologar. Her er eit vitnesbyrd frå ein representant for alle kategoriane.

<p>Lese- og visingsrommet til Harry Ransom Center i Austin i Texas. Alle foto: Johannes Worsøe Berg</p>

Av Camilla Holm Soelseth

Mellom allmenning og innhegning

Internett kan være et fellesrom for verdensborgere og et lukket, kommersielt sted hvor man kun kan oppholde seg på eiernes premisser. Kampen for å gjøre det til det første, pågår hver eneste dag.

<p>Diskutert (f.v. med klokka): Marshall McLuhan (foto: Wikimedia Commons), <em>Popular Culture and the Civic Imagination</em> av Henry Jenkins et al (red.), Taylor Swift (foto: Javier Rojas/Zuma Press/NTB,), <em>The Culture of Connectivity</em> av José van Dijck, <em>Lurking</em> av Joanne McNeil, Elon Musk (foto: Wikimedia Commons), <em>Everything I Need I Get From You</em> av Kaitlyn Tiffany, en kapybara (foto: iStock).</p>

Av Thomas Karlsen

Sigbjørn Hølmebakks mange liv (del to)

Han talte Arbeiderpartiet, Dag Solstad og Brussel midt imot, anmeldte NRK og la seg ned i veibanen. Forfattere flest ønsker å bli lest. Sigbjørn Hølmebakk ønsket å bli hørt.

<p>Sigbjørn Hølmebakk, fotografert mot slutten av sitt liv. Foto: Øystein B. Ahlsen/Gyldendal</p>

Av Live Lundh

Den umistelige verdien av sentimentalt søppel

En jungiansk analyse av Valérie Perrins «løkkeskriftroman» Å vanne blomster om kvelden, fjorårets mestselgende bok i Norge.

<p>Valérie Perrin på bokmessen i Torino i 2021. Foto: IPA/NTB</p>

Av Fredrik Stenhjem Hagen

Mellom speil og speil

Rune Christiansen ser med sin siste bok ut til å ha funnet et nytt spor i poesien sin og en helt egen vei inn i eksofiksjonen.

<p>Rune Christiansen. Foto: Baard Henriksen/Forlaget Oktober</p>

Av Ola Innset

Gullalder eller endetid?

Den digitale offentligheten er bedre enn sitt rykte, og vi kan ikke gi den opp.

<p>Øverst (f.v.): <a rel="noopener" href="https://newleftreview.org/sidecar" target="_blank">Sidecar</a> (kulturbloggen til <em>New Left Review</em>), <em><a rel="noopener" href="https://www.nybooks.com/" target="_blank">The New York Review of Books</a></em>, salig <em><a rel="noopener" href="http://www.bookforum.com" target="_blank">Bookforum</a></em>, nystartede <em><a rel="noopener" href="https://europeanreviewofbooks.com/" target="_blank">The European Review of Books</a></em> og <em><a rel="noopener" href="https://harpers.org/" target="_blank">Harper's Magazine</a></em>. Midterste rad (f.v.): <em><a rel="noopener" href="https://tidensand.no/" target="_blank">Tidens Ånd</a></em>, <em><a rel="noopener" href="http://vagant.no/" target="_blank">Vagant</a></em>, <em><a rel="noopener" href="https://www.blabla.no/" target="_blank">BLA</a></em>, <em><a rel="noopener" href="https://www.krabbenpoesikritikk.no/" target="_blank">Krabben</a></em> og <a rel="noopener" href="https://thebaffler.com/" target="_blank"><em>The Baffler</em></a> (innfelt). Nederst (f.v.): <a rel="noopener" href="https://lareviewofbooks.org/" target="_blank"><em>Los Angeles Review of Books</em></a>, <em><a rel="noopener" href="https://www.nplusonemag.com/" target="_blank">N+1</a></em>, <em><a rel="noopener" href="https://www.lrb.co.uk/" target="_blank">London Review of Books</a></em> og <em><a rel="noopener" href="https://www.prospectmagazine.co.uk/" target="_blank">Prospect</a></em>. Foto: Faksimile (eller rettere sagt skjermdumper)</p>

Av Theresia Enzensberger

«Havbyen»

Et utdrag fra den tyske forfatteren og journalisten Theresia Enzensbergers nye roman Auf See.

<p>Theresia Enzensberger på Erlangen poesifestival i 2017. Foto: Wikimedia Commons</p>

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

Femten, egentlig sytten, nye bidrag til Solstad-resepsjonen

Agoras nye temanummer om Dag Solstad gir håp om en fremtid der ikke absolutt alle danser rundt på TikTok.

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (februar)

Noen ganger blir ikke en spalte med korte tekster om korte bøker helt som man har tenkt. Noen ganger må man ta på seg å introdusere Deichman for Mary Gaitskill.

<p>F.v. med klokka: <em>Oppositions</em> av Mary Gaitskill (Profile Books, 2021), nyhetsbrevet Out of It av Mary Gaitskill (3. februar 2023-utgaven), <em>Bad Behavior</em> av Mary Gaitskill (Simon &amp; Schuster, 2009-utgaven; opprinnelig utgitt av Poseidon Press i 1988), <em>Veronica</em> av Mary Gaitskill (Profile Books, 2016; opprinnelig utgitt av Pantheon i 2005) og <em>This is Pleasure</em> av Mary Gaitskill (Profile Books, 2019)</p>

Av Jonny Halberg

Jeg nekter

I en tredelt spalte leser Jonny Halberg gamle bøker om igjen. Denne gang: om Bartleby av Herman Melville og en stille protest som fortsatt gir gjenklang.

Av Tor Eystein Øverås

Norges bakgård

La elva leve handler ikke først og fremst om en elv som skal demmes opp. Vel så mye handler filmen om indre demninger som brister.

<p>Ella Marie Hætta Isaksen i <em>Ellos eatnu – La elva leve. </em>Foto/copyright: Mer Film</p>

Av Espen Grønlie

Hippier og New Age-profeter i antikken

Kejser og Galilæer er det ikke mange som leser i dag. Verket virker utilgjengelig og klumpete. Kanskje hjelper det hvis vi innser at Henrik Ibsen i dette skuespillet så 100 år inn i framtiden.

<p>Oppsetning av <em>Kejser og Galilæer</em> 27. mai 1956, i anledning 50-årsjubileet for Henrik Ibsens død. Foto: NTB. Bakgrunn: Vecteezy.com. Kollasj: Kine Jeanette Solberg </p>

Av Thomas Karlsen

Sigbjørn Hølmebakks mange liv (del én)

Han var i tilsynelatende evig opposisjon til sin tid, sin familie og sine kolleger. Men også en av Norges mest folkekjære forfattere mens han levde.

<p>Sigbjørn Hølmebakk, 1969. Foto: Odd Borgersen/Gyldendal</p>

Av Mirko Stopar

Nattens dronning

En vandring – gjennom to byer, i lys og mørke, blant fortidens og nåtidens spøkelser – med Mariana Enriquez, Argentinas mest kjente nålevende forfatter.

<p>Mariana Enriquez. Foto: Anabela Gilardone</p>

Av Eirin Andresen Betten

Banalitetens orgie

Om ikke-steder, begjær og en lastebil i ørkenen.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Johan Andreas Trovik

Hvit vold og hvite nordmenn

Anne Bitsch’ beretning fra rettsaken mot Philip Manshaus reiser vanskelige spørsmål om kollektiv skyld og identitet.

<p>Philip Manshaus (i forgrunnen) entrer Asker og Bærum tingrett i Sandvika, 5. november 2020. Foto: Lise Åserud/NTB</p>

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (januar 2023)

Årets første spalte med lesetips fra Hanna Stoltenberg er relativt typisk for måneden januar: Den starter med puristisk selvtukt og ender med trang til å skaffe seg sigarettmunnstykke i onyx.

<p>Fra venstre: <em>Det feige hjerte</em> av Javier Marías (Gyldendal, 1996), <em>Voices in the Evening</em> av Natalia Ginzburg (britisk 2019-utgave) og <em>A Handbook of Disappointed Fate</em> av Anne Boyer (Ugly Duckling Presse, 2018)</p>

Av Agnar Lirhus

Akers mek. og romanens muligheter

Jeg har lenge drømt om en roman basert på offentlige dokumenter, konkrete hendelser og reelle samfunnsfenomener, som samtidig uomtvistelig er litteratur. Så oppdaget jeg at Dag Solstad skrev den i 1990.

<p>Oslo havn anno 1967, Akers mekaniske verksted i forgrunnen. Illustrasjon: Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald Kabíček (fra <em>Krüger &amp; Krogh</em>-prosjektet langs Havnepromenaden). Gjengitt med tillatelse.</p>

Av Ola Innset

Tilbake til punktum

I Kvitleik kommer Jon Fosse til poenget (neida).

<p>Jon Fosse. Foto: Agnete Brun/Samlaget</p>

Av Anna Kleiva

Regn!

Nedbøren skjemmer det solblide sjølvbildet til Los Angeles. Mest av alt minner det om at heile det sørvestlege USA held på å gå tom for vatn.

<p>Hooverdammen, oktober 2022. Den kvite fargen på fjellet – «badekar-ringen», kallast det i USA – viser kor vatnet låg før. Foto: Anna Kleiva</p>

Av Mattis Øybø

Ved historiens begynnelse

Om å sette punktum på riktig sted, om mistenksomhetens lys over litterær form og stil, om ChatGPT og om Onde netters drømmer av Peter Englund. 

<p>Sophie Scholl i juli 1942, flankert av broren Hans (t.v.) og Christoph Probst, medlemmer av den tyske, antinazistiske gruppen Den hvite rose. Bilde fra <em>Onde netters drømmer</em>. Foto: George (Jürgen) Wittenstein/AKG Images/NTB</p>

Av Elida Høeg

Kvinnene fra La Mancha

En venninnegjeng har laget en film om den virkelige kvinnen fra hjemstedet til Pedro Almodóvar (og Don Quijote). Å møte dem åpenbarer ikke bare en annen side av La Mancha, men et annet Spania.

<p>Fra venstre: Paula, Agustina, Luisa, Prado, Peque og Lola. Foto: Ángel Valiente</p>

Av Trygve Riiser Gundersen

«Sakprosa» som «litteratur»

En slags tale om redsel, brokkoli og historieskriving.

<p>Trygve Riiser Gundersen mottar Brageprisen i klassen sakprosa for <em>Haugianerne. Enevelde og undergrunn</em> (Cappelen Damm) på Dansens Hus i Oslo, 24. november 2022. Foto: Terje Bendiksby/NTB</p>

Av Jonny Halberg

Politistasjonen ved verdens ende

Ny serie: Jonny Halberg leser gamle bøker om igjen. Først ut: Den tredje politimannen av Flann O’Brien.

Av Lars Haga Raavand

Eksemplets kraft

Du kan bare la «Piken med svovelstikkene» bli liggende. Med Oss mot verden av Kaisa Hansen-Suckow står det ei ny jente på trappa og fyrer. Hun fyrer for deg! 

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (desember 2022)

Selskapelig fråtsing, spritdunstende småkonger og en ung kvinne som føder rett i armene på barnevernet: I Hanna Stoltenbergs faste spalte med korte tekster om korte bøker er vi kommet frem til julen.

<p>Fra venstre: <em>Look at Me</em> av Anita Brookner (1997-utgaven), <em>Omsorgsdage</em> av Pernille Abd-El Dayem og <em>The Stars at Noon</em> av Denis Johnson (den britiske førsteutgaven til Faber &amp; Faber)</p>

Av Johan Andreas Trovik

Memento mori

Den svenske filosofen Martin Hägglund insisterer på håpet i mørke tider.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Ola Innset

Bergpreken

Poeten Øyvind Berg skriver om penger og politikk, og om hvorfor poeter bør skrive om penger og politikk.

Av Simen Sætre

Om krim-journalistikk

Sett at pressen skulle granske seg selv etter justismordet i Baneheia-saken. Her er hva den ville finne.

<p>Faksimile av VG-forsidene etter pågripelsen av de dømte for Baneheia-drapene (12. september 2000) og frifinnelsen av Viggo Kristiansen (22. oktober 2022).</p>

Av Kristin Vego

Mennesket alene stilt overfor eksistensen

Mye har forandret seg på de 35 årene det har tatt Solvej Balle å skrive romanverket Om utregning av romfang. Men noen ting har vært stabile hele tiden – som interessen for Inger Christensen, aprikoser og en grunnbevissthet om at vi må ta vare på verden.

<p>Solvej Balle på Ærø i 2020. Foto: Sarah Hartvigsen Juncker/Information</p>

Av Tor Eystein Øverås

Veiviseren

Jan Kjærstad står hele tiden på terskelen til noe – forventningsfull, trippende, lik en guttunge. Men gir romanene hans kunstneriske svar på idérikdommen essayistikken hans fyrer seg opp med?

<p>Jan Kjærstad portrettert av Håkon Gullvåg.  Gjengitt med tillatelse fra kunstneren.</p>

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

Løpegutten

Hans forfatterskap kan på mange måter virke fjernt, men det finnes minst to grunner til at den utrettelige milslukeren og litteraturarbeideren Tor Obrestad burde være aktuell i dag.

<p>Tor Obrestad i 1998. Foto: Gro Jarto/Gyldendal</p>

Av Torgeir Holljen Thon

Oppdageren og journalisten

Kall det gjerne et livsverk. Men alt Morten A. Strøksnes har ønsket å gjøre – med sin nye bok om Carl Lumholtz, etnografen han har reist i fotsporene til hele sitt voksne liv – er å skrive «en slags totalprosa».

<p>Carl Sofus Lumholtz i 1887, Morten Andreas Strøksnes i dag. Foto: Hulda Szacinski (fra samlingen til Oslo Museum)/Baard Henriksen/Forlaget Oktober</p>

Av Ingvill Kjærstein

Ave Theresa

Det er førti år sidan avantgardisten Theresa Hak Kyung Cha (1951–1982) gav ut hybridromanen Dictee. I dette ofte oversette verket tek ho språket frå kvarandre og set det saman igjen, som eit lappeteppe av kvinners liding.

<p>Stillbilde av Theresa Hak Kyung Cha fra hennes film <em>Permutations</em> (1976; først vist i 1982). Foto: Theresa Hak Kyung Cha Memorial Foundation/UC Berkeley, Berkeley Art Museum and Pacific Film Archive</p>

Av Aslak Gurholt

Searching for Kari Nordby

Den årelange jakten på designeren som ga Gyldendals billigbokserie (og meg selv) form.

Av Andrea Abreu

«Bilde av organene mine fra innsida»

En ny tekst fra den kanariske forfatteren av den oppsiktsvekkende romandebuten Skydekke. 

<p>Andrea Abreu. Foto: Agence Opale/Alamy</p>

Av Hege Woxen

Holocaust-briller og andre briller

Om å lese og gjendikte Sylvia Plath.

<p>Sylvia Plath ved Smith College i 1952. Foto: College Archive, Smith College/Alamy/NTB</p>

Av Fredrik Stenhjem Hagen

Jeg tror jeg godt kan være en jøde

Det er en glede at Sylvia Plaths diktning igjen utgis på norsk, men gjendiktningen er preget av en problematisk berøringsangst overfor et viktig tema i Plaths diktning: Holocaust.


Av Yohan Shanmugaratnam

En komet som buldrer gjennom kosmos

Sammenhengen mellom verdens første science fiction-roman og Norges største rapduo.

<p>Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid (stående) og Chirag Rashmikant Patel omgitt av crew og venner backstage i Oslo Spektrum. Foto: Michael Ray Vera Cruz Angeles/Bonnier Norsk Forlag</p>

Av Ole Johannes Åleskjær

Min venn Målfrid

Dette lønner det seg ikke å skrive, tenker jeg. Så derfor skriver jeg det først: I 1969, etter å ha vært bundet til senga i over 20 år som følge av sykdom, reiste dikteren Målfrid Eikemo (1921–1979) seg plutselig opp og kunne gå. Alle omkring henne kalte det et under.

<p>Målfrid Eikemo i hagen på Bjørndal. Foto: Privat</p>

Av Abirami Logendran

Se på verden

Skal kritikken bli mer mangfoldig og interessant for flere, må vi greie å utvide kvalitetsbegrepet. Hva kan vi lære av John Bergers Ways of Seeing?

<p>John Berger, 1988. Foto: Jean Mohr/Gyldendal</p>

Av Marius Emanuelsen

Monsteret våkner

Med sitt tredje bind, Det tredje riket, begynner Karl Ove Knausgårds morgenstjerneunivers endelig å finne sin form.

<p>Karl Ove Knausgård. Foto: Sølve Sundsbø (opprinnelig for D2)/Forlaget Oktober</p>

Av Marius Emanuelsen

I den dype tidens labyrint

Øyvind Vågnes’ nye roman Ei verd utan hestar er lettere å beundre enn å elske.

<p>Øyvind Vågnes. Foto: Helge Hansen/Montag/Tiden</p>

Av Lars Haga Raavand

Skal man unne seg en Kornmo?

Robert Bly i nynorsk gjendiktning er en stille insistering på viktigheten av poetiske ildsjeler.

<p>Robert Bly i Hardanger i 1994. Foto: Bernt Eide/Samfoto/NTB</p>

Av Ola Innset

Entusiastiske essays og ekstatiske ekfraser

Gunnhild Øyehaug burde vært mer berømt enn Knausgård.

<p>Gunnhild Øyehaug. Foto: Helge Skodvin/Tiden</p>

Av Marius Asp

Om den norske tenkemåten

– Du kan ta jenta ut fra den vestlandske heimbygda. Men du kan ikke ta den vestlandske heimbygda ut fra romanen til jenta, sier romandebutant (og tidligere Vinduet-redaktør) Maria Horvei.

<p>Maria Horvei. Foto: Erika Hebbert/Gyldendal</p>

Av Sumaya Jirde Ali

Mashallah, for en debut!

Det er godt gjort å skildre indre uro på en måte som avføder ro og stillhet hos leseren, slik Eira Søyseth gjør i Farget flekket nå.

<p>Eira Søyseth. Foto: Johanne Karlsrud/Cappelen Damm</p>

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

Hvem var Georg Johannesen?

Alfred Fidjestøl har skrevet en tradisjonell biografi om en spesiell miks av en person.

<p>Georg Johannesen på sitt kontor hos Universitetet i Bergen, 1981. Foto: VG/NTB</p>

Av Live Lundh, Anna Marie Nesheim

Ingen lettelse, men dobbel nytelse

For dem som overlever, kan begjæret by på selve livet. Om å komme på innsiden av poesien og dramatikken til Cecilie Løveid.

<p>Illustrasjon: Olina Søyland Bru</p>

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (september 2022)

Hanna Stoltenberg er tilbake med sin faste spalte etter ni måneders pause. I mellomtiden har noe skjedd. Det er ikke lenger så viktig at en bok er kort, så lenge den er lett.

 

<p>Fra venstre: <em>The Great Fortune</em> av Olivia Manning (Cornerstone-utgaven fra 2020), <em>You Are Having a Good Time</em> av Amie Barrodale (MacMillan) og <em>Imminence</em> av Mariana Dimópulos (Giramondo)</p>

Av Mattis Øybø

På besøk i andres sorg

Fra 11. september til 22. juli, fra krigens redsler til konsentrasjonsleirens lykke. Om sannhet og løgn, om vitner og forfattere, og om hvem som eier fortellingen om andre verdenskrig.

<p>Christian Boltanski: <em>Reserve</em> <em>Canada</em>, 1988. Clothes and five light lights. (431.8 x 535.94 x 2.54 cm.) Med tillatelse fra Christian Boltanski Studio og Marian Goodman Gallery. ©Christian Boltanski / BONO 2022.</p>

Av Ola Innset

Priskrig og krigspriser

Dokumentarfilmskaperen Rupert Russells provoserende og uvurderlige debutbok Price Wars avslører at priser ikke alltid forteller sannheten.

Av Live Lundh

Fortellingen må forvandles

Hva er det som gjør Shakespeares En midtsommernattsdrøm, et av teaterhistoriens mest lekne og fantasifulle verk, så vanskelig å sette opp?

<p>Fra Nationaltheatrets oppsetning av <em>En midtsommernattsdrøm</em>. F.v.: Jonas Hoff Oftebro (med ryggen til), Yusuf Toosh Ibra, Andrine Sæther, Vilde Moberg, Kim Sørensen og Håkon Ramstad. Foto: Øyvind Eide/Nationaltheatret</p>

Av Tomine Sandal

Storm i et vannglass

Med Jeg skulle si storm. Boka om Ways of Seeing får kunstnerne bak et av norgeshistoriens mest omstridte teaterstykker endelig sin revansj.

<p>Hanan Benammar (t.v.) og Sara Baban, to av kunstnerne bak Black Box-forestillingen <em>Ways of Seeing</em> og boka om den, under rettssaken mot Laila Anita Bertheussen i Oslo tingrett, 9. september 2020. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB</p>

Av Teuta Dibrani

Er hun fri nå?

Free er en tankevekkende oppvekstskildring om hva friheten fra kommunismen i Albania betød – ikke bare for stjerneakademikeren Lea Ypi, men for oss alle.

<p>Foto: Allen Lane/Penguin Books</p>

Av Tore Renberg

De glødende

Noen tanker, ikke strukturerte, etter å ha lest en bok om religiøse dissidenter og opplevd historiens nærvær.

<p>Adolph Tidemand: <em>Fanatikere. Skisse til bilde</em>, antakelig 1865. Fra Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Billedkunstsamlingene</p>

Av Marius Emanuelsen

Guden i maskinen

Fire romaner inn i forfatterskapet får Bjørn Vatne med Underliv endelig inn en litterær fulltreffer, fylt til randen med gode vibrasjoner.

<p>Bjørn Vatne. Foto: Julie Pike/Gyldendal</p>

Av Sofie Marhaug

En åndelig epidemi

Hans Nielsen Hauge er død. Leve haugianerne!

<p>Allmøte i aksjonsgruppen mot Nordic Mining, vinteren 2022. Fra Bergens Tidendes reportasje «De nye opprørerne». Foto: Jannica Luoto/BT</p>

Av Thomas Karlsen

Et fall og en (slags) løsning

Yoga er kanskje ikke blitt den humørfylte og artige lille boken den opprinnelig var tenkt å være, og man kan vel ta seg i å tenke at Emmanuel Carrère aldri hadde kommet til å skrive en slik bok uansett.

<p>Emmanuel Carrère i Athen, april 2022. Foto: Aristidis Vafeiadakis/Zuma Press/NTB<a href="https://scanpix.no/spWebApp/search.action?search.photographer=Aristidis%20Vafeiadakis"></a></p>

Av Carina Elisabeth Beddari

Er far besatt av djevelen?

Gjennom sin egen familiehistorie undersøker festspillutstilleren Lene Berg minner, kjønnsroller og kunstnerroller. 

<p>Fotografi Arnljot Berg tok av sitt arbeidsbord til omslaget på sin roman <em>Nøkkelpersonene</em>, utgitt av Gyldendal i 1981. Foto: Arnljot Berg Estate</p>

Av Simen V. Gonsholt

Leo Robsons metode

Hvordan den hyperproduktive britiske stjernekritikeren kom til å innse at «vi burde gjøre mer enn å bare forklare hvorfor vi synes noe er bra eller dårlig».

<p>Leo Robson. Foto: Privat</p>

Av Vinduets redaktører

Vinduets store leseguide 2022

Her er våre tips til årets sommerlektyre (og lektyre, generelt), basert på intern og ekstern rundspørring. God bok!

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Leif Bull

En motvillig demonstrant

Den amerikanske forfatteren Percival Everett, som er best kjent for bøkene der rasisme og rase vies mest plass, vil helst skrive om nærmest hva som helst annet.

<p>Percival Everett i sitt hjem i South Pasadena i California, 2020. Foto: Kim Joyce/New York Times/NTB</p>

Av Simen V. Gonsholt

Journalisten og magikeren

Lenge før han ble fanebærer for den latinamerikanske magiske realismen, var journalistikken til Gabriel García Márquez ganske fortryllende, den også.

<p>Gabriel García Márquez, 1968. Foto: NTB</p>

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

Mannen, myten og kunsten

Når det stunder til sommer, og det gjør det jo, kan man med fordel lese Jon Michelet og la seg smitte av hans livsappetitt. Men hva var det egentlig han ville med bøkene sine?

<p>Jon Michelet under innspillingen av TV3-serien «Fangene på fortet» i 1995. Foto: Karin Beate Nøsterud/VG/NTB</p>

Av Ola Innset

En australiareise

I et av verdens rareste land sitter en av verdens rareste menn, forfatteren og nobelpriskandidaten Gerald Murnane, i et skur og leker hesteveddeløp.

<p>Gerald Murnane. Foto: Fairfax Media/Getty</p>

Av Carina Elisabeth Beddari

Den røde prinsessen

Elena Poniatowska (90), Mexicos litterære førstedame, synes fortsatt at kvinner blir ignorert i hennes hjemland.

<p>Elena Poniatowska under sin offisielle 90-årsfeiring i Palacio de las Bellas Artes i Mexico by, 19. mai 2022. Foto: Luis Barron/Eyefix Group/Zuma Press/NTB</p>

Av Pål Csaszni Halvorsen

Satans lånekasse

Du kan reise fra klassen din, men følelsene og seksualiteten slipper du ikke unna. Om Lars Ove Seljestads roman Blind (2005) og den norske arbeiderklassekulturen i dag.

<p>Lars Ove Seljestad i 2014, ved det nedlagte smelteverket i Odda. Foto: Paul Sigve Amundsen/Samfoto/NTB</p>

Av Synne Øverland Knudsen

Gründeren er gal

Vet vi egentlig hva vi vil med lyd og litteratur? spør Synne Øverland Knudsen.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Marius Emanuelsen

Tannløs utopi

Matrix av Lauren Groff var fjorårets store kritikersuksess i USA. Nå som den foreligger i norsk oversettelse, er det grunn til å spørre seg hvorfor denne velskrevne, men dårlige romanen slo an så til de grader.

<p>Lauren Groff. Foto: Eli Sinkus/Aschehoug</p>

Av Maria Horvei

Bygdas biopolitikk

Gardsdrift, kjønnsdrift og antidrift. Kristin Auestad Danielsen rykker bonderomanen opp med røtene og sender han ut på ei svevande ferd mellom magi og realisme.

<p>Kristin Auestad Danielsen. Foto: Marian Strand/Samlaget</p>

Av Sumaya Jirde Ali

Kvinneguiden

Édouard Louis skriver i En kvinnes frigjøring vakkert om en giftig familiedynamikk og om hvordan han gradvis lærte moren å velge og å elske seg selv.

<p>Édouard Louis. Foto: Aschehoug</p>

Av Espen Haavardsholm

Janusansiktet

Beinhard og uforsonlig, lys levende og utadvendt: Kjell Askildsen – et tvetydig forbilde. 

<p>Kjell Askildsen (1929-2021) i 1971, utenfor Rådhusgata 7 i Oslo, den tidligere adressen til Norsk Forfattersentrum, hvor han dengang var daglig leder. Foto: Reidar Fure/VG/NTB</p>

Av Andreas M. Brændhaugen

Et tidvis treffsikkert, litt overfladisk verk

Dave Eggers’ siste roman The Every viser at vi fortsatt ikke forstår hensiktene til menneskene bak teknologien som styrer livene våre.

<p>Dave Eggers. Foto: Brecht van Maele/Penguin Random House</p>

Av Håvard Nyhus

Ikke ute av verden

Tom Egil Hverven går inn i det etterkristne universet i sin nye essaysamling Å lese etter troen, og finner at verken han eller universet er så ferdig med Gud likevel.

<p>Tom Egil Hverven. Foto: Vidar Ruud/NTB</p>

Av Frode Grytten

Sint, ung mann

På slutten av 50-talet fann dei ingen betre merkelapp for dramatikaren Shelagh Delaney enn angry young man. Sjølv ønskte ho bare å skrive om dei menneska som ingen andre skreiv om.

<p>Shelagh Delaney, 1961. Foto: Ben Martin/Getty Images</p>

Av Mattis Øybø

Kunsten å oppnå sekvensiell nytelse

Filmskaperduoen Eskil Vogt og Joachim Trier i samtale med Mattis Øybø.

<p>Eskil Vogt (t.v.) og Joachim Trier i Los Angeles, mars 2022. Begge foto: Terje Bendiksby/NTB</p>

Av Simen V. Gonsholt

Papirhuset

Noen kommer for de varme kildene og vulkanene. Vinduet dro til Island for å se Oddi, hjørnesteinen i Dave Eggers’ uavhengige forlagsimperium McSweeney’s.

<p>Oddi, Reykjavík, Island, oktober 2021. Foto: Simen V. Gonsholt</p>

Av Ija Kiva

«Mennesker fra Donbass»

Utdrag fra en diktsyklus av den ukrainske poeten Ija Kiva. 

<p>Ija Kiva. Foto: Privat</p>

Av Maria Horvei

Fanga i systemet

Kira Jarmysj, talsperson for den russiske opposisjonspolitikaren Aleksej Navalny, skriv i si romandebut Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3 middelmåtig om det hyperinteressante.

<p>Kira Jarmysj utanfor sjukehuset kor Aleksej Navalnyj vart innlagd i august 2020. Foto: ITAR-TASS/Alamy</p>

Av Ola Innset

En dyp åre av irrasjonalitet

– Vladimir Putins verden er en regressiv utopi, sier forfatter og Russland-kjenner Geir Pollen.

<p>Kart over middelalderens Russland. Fra <em>Volga. En russisk reise</em>. Illustrasjon: Gyldendal/Getty Images</p>

Av Tomine Sandal

Pengene mellom permene

Hvem tjener hva på en bokutgivelse?

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Lars Haga Raavand

Penger snakker

Hvem skriver, og hvem skriver ikke? Det handler også om klasse, skriver poet Lars Haga Raavand.

<p>Lars Haga Raavand. Foto: Pernille Blåfjell Walvik</p>

Av Sandra Lillebø

Om penger

Vi trenger dem for å leve, men de betyr ingenting.

<p>Sandra Lillebø, Bergen, 2021. Foto: Silje Katrine Robinson</p>

Av Anna Serafima S. Kvam

Å sitte og måpe i en stol

Middelklassen er blind for de økonomiske barrierene rundt den litterære institusjon. Bare spør Torborg Nedreaas.

<p>Torborg Nedreaas i sitt hjem på Nesodden, 1958. Foto: Aage Storløkken/Aktuell/NTB </p>

Av Tore Rem

Vorter og det hele

Ansatser til en kongebiografipoetikk.

<p>Kong Olav V tar trikken fra Nationaltheatret til Voksenkollen stasjon, 16. desember 1973. Foto: Jan Greve/VG/NTB</p>

Av Hannah Wozene Kvam

Det svarte blikket

Er personlige lidelseshistorier veien inn i forfatterskap? En samtale mellom skrivende mennesker med minoritetsbakgrunn.

<p>Fra venstre: Sarah Smith Ogunbona (foto: Isak Martinsson), Kingsford Siayor (foto: Øyvind Eide), Nina Bahar (foto: privat) og Louisa Olufsen Layne (foto: UiO)</p>

Av Simen V. Gonsholt

Portrett av kunstneren som ung mann

Espen Haavardsholm (77) levde et intellektuelt, høykulturelt, nevrotisk og politisk frynsete liv. Så ble han forfatter.

<p>Espen Haavardsholm, Oslo, mars 2022. Foto: Thomas Ekström</p>

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

Her er so vænt, det kann meg grøta

Vinter-OL i Beijing 2022 oppsummert.

<p>Japanske Reira Iwabuchi i kvinnenes Big Air-finale under OL i Beijing, 15. februar 2022. Foto: Kyodo/NTB</p>

Av Simen Sætre

Se, der går han, oppdrettskeiseren

En analyse av lakseoppdretteren som karakter i nyere norsk skjønnlitteratur.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Tor Eystein Øverås

Brent av solen

Om Verdens vakreste gutt og det lange etterlivet til Døden i Venezia av Thomas Mann.

<p>Björn Andrésen (i forgrunnen) og Dirk Bogarde i Luchino Viscontis filmatisering av Thomas Manns <em>Døden i Venedig</em>. Foto: AKG Images</p>

Av Vinduets redaktører

Arkivet er (gjen)åpnet

I den anledning: En bruksanvisning, en arkivstudie, en programerklæring og en god porsjon vindusmetaforikk.

<p>Noen av bidragsyterne på Vinduet.no fra 1998 og til i dag. Quiz: Kjenner du igjen alle? Send liste til <a href="mailto:vinduet@vinduet.no">vinduet@vinduet.no</a> og motta velkomstpremie. To poengs slingringsmonn. Fotomontasje: Aslak Gurholt Rønsen/Yokoland</p>

Av Ola Innset

Preteritum maskin

Historien er for viktig til å overlates til historikerne. Om det norske holocaust og Marte Michelet-debatten.

<p>Det tyske skipet DS Donau tok 529 norske jøder til utryddelsesleirene. Bildet tatt idet skipet forlater Oslo, 26. november 1942.<span> </span>Foto: Georg W. Fossum/NTB</p>

Av Frode Sæland

Narraktig narrativ

Kommentar til Ola Innsets «Preteritum maskin» – eller hans deus ex machina i Marte Michelet-debatten.

<p>Espen Søbye i samtale med Marte Michelet om hennes bok <em>Hva visste hjemmefronten?</em> på Tronsmo Bokhandel i 2019. Foto: Mimsy Møller/Samfoto/NTB</p>

Av Ola Innset

Steile fronter

Historiefaget er ikke et retorisk våpen. Svar til Frode Sæland i debatten om Hva visste hjemmefronten?.

<p>Bokomslag til <em>Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten?'</em> av Bjarte Bruland, Elise B. Berggren og Mats Tangestuen. Foto: Dreyers Forlag</p>

Av Frode Sæland

Steile fronter eller skarp meningsbrytning

Siste ord til Ola Innset om det norske holocaust og Marte Michelet-debatten.

<p>Marte Michelet (i forgrunnen) møter historikere til debattmøte etter utgivelsen av hennes bok <em>Hva visste hjemmefronten?</em> i 2018. Foto: Ørn E. Borgen/NTB</p>

Av Live Lundh, Anna Marie Nesheim

Sentrum er overalt

Tid for glede er fantastisk både som leseropplevelse og forestilling, men Arne Lygre er en bedre dramatiker enn tenker. Imidlertid har han én virkelig god idé.

<p>Fra <em>Tid for glede. </em>Foto: Pernille Sandberg/Det Norske Teatret</p>

Av Live Lundh, Anna Marie Nesheim

Faen ta skjebnen

Dette har vi lært – om frihet, dating, Nicolai Tangen og QAnon, for å nevne noe – av å lese William Shakespeare gjennom to år med pandemi.

<p>Illustrasjon: Olina Søyland Bru.</p>

Av Jonny Halberg

Mellomeuropeisk misantropi

Myter, virkelighet og mareritt i fire romaner fra den franske og flamske landsbygda.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Erik Eje Almqvist

Hvordan havnet Horace her?

Fem år etter krisen i Svenska Akademien har Horace Engdahl forlatt Stockholm for Göteborg. Nå forteller han om kjærligheten til sitt nye bosted, misnøyen med dagens kulturklima og den store gåten: Hvorfor blir folk alltid så sinte?

<p>Horace Engdahl. Foto: Fredrik Hjerling/Albert Bonniers Förlag</p>

Av Karima Furuseth

Tenerife

En reise til en spansk vulkanøy og influencer-økonomiens kalde hjerte.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Torbjørn Klippenvåg Pettersen

En sann svir

Et riss av skøytesportens særskilt moderne system, slik som Dag Solstad – og stadig færre med ham – ser det.

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Tor Eystein Øverås

Oslo-prosessen

Joachim Trier og Eskil Vogt er to kunstnere som er glad i byen sin, og mennesker som er glad i byen sin, skal man være glad for. Men kjærlighet kan også gjøre blind.

<p>Renate Reinsve på Ekebergrestauranten i Oslo. Fra <em>Verdens verste menneske</em>. Foto: Oslo Pictures/SF Studios</p>

Av Maria Horvei

Drapet på journalistikken

Janet Malcolms forfattarskap var drive av spørsmål om moral. Slikt blir ein ikkje nødvendigvis populær av, som hennar norgesklare bok Journalisten og morderen i si tid demonstrerte.

<p>Janet Malcolm (1934-2021), fotografert i forbindelse med Masson-rettssaken i San Francisco i 1993. <br />Foto: George Nikitin/AP/NTB</p>

Av Ola Innset

Digital syndebukk

Peter Thiel forklarer vårt teknologiske og politiske uføre. Eller gjør han?

<p>Peter Thiel taler ved det amerikanske republikanske partiets landsmøte i Cleveland i 2016. Foto: J. Scott Applewhite/AP/NTB</p>

Av Ola Innset

Det komponerer seg

Et intervju med Per Petterson om intuisjon, komposisjon og AKP(m-l).

<p>Per Petterson, Oslo, oktober 2021. Foto: Ivar Kvaal</p>

Av Tor Eystein Øverås

Kjære dagbok

Er dagboken den nye romanen? Jeg spør, etter å ha lest årets bøker fra Liv Køltzow, Suzanne Brøgger og Per Petterson. Til helvete med virkelighetslitteraturens juks og fanteri. Mye bedre å få forfatterlivene i ren og uforvansket form.

<p>F.v.: Liv Køltzow (foto: Gyldendals billedarkiv), Suzanne Brøgger (foto: Kagge forlag) og Per Petterson (foto: Ivar Kvaal)</p>

Av Leif Bull

Postmodernisme, nå?

Møt Joshua Cohen: kranglefant, hvileløs innholdsprodusent og litterær arveprins i to amerikanske kongerekker.

<p>Joshua Cohen. Foto: Fitzcarraldo Editions</p>

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (oktober 2021)

Ny, månedlig spalte: Hanna Stoltenberg anbefaler nye og gamle bøker, ofte – om ikke for enhver pris – av den korte sorten.

<p>Fra venstre: <em>In the Cut</em> av Susanna Moore, <em>Territory of Light</em> av Yuko Tsushima og <em>Tropismer</em> av Nathalie Sarraute.</p>

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (november 2021)

I sin faste spalte anbefaler Hanna Stoltenberg en håndfull nye, eldre og av praktiske årsaker gjerne korte bøker. Denne måneden røk hun på en smell.

<p>Fra venstre: <em>Peach Blossom Paradise</em> av Ge Fei, <em>Tuktens lykkelige år</em> (avbildet i engelsk oversettelse) av Fleur Jaeggy og <em>Red Pill</em> av Hari Kunzru.</p>

Av Hanna Stoltenberg

Mikroanmeldelser (desember 2021)

Årets siste utgave av denne spalten er en på ingen måte idiotsikker guide til deg som er ute i siste liten med julehandelen. Men hvem vil egentlig ha idiotsikre julegaver?

<p>Fra venstre og med klokken: <em>Dypt vann</em> av Patricia Highsmith (Gyldendal, 1977-utgaven), <em>The Lifted Veil</em> av George Eliot (Penguin Classics, 2016-utgaven), <em>Tripprapporter</em> og <em>Dagarna, dagarna, dagarna</em> av Tone Schunnesson (begge Norstedts), <em>Self-Portrait</em> av Celia Paul (Jonathan Cape).</p>

Av Simen V. Gonsholt

Tilbake til NALF (del én)

Ingen som deltok på den første versjonen av Norsk-amerikansk litteraturfestival forlot festivalen uten å ha fått merker av den.

<p>Fra venstre: Lorin Stein, Joachim Trier og Frode Saugestad på podiet i Amalie Skram-salen, Litteraturhuset i Oslo, første kveld av Norsk-amerikansk litteraturfestival 2012. Alle foto: Niklas Lello</p>

Av Simen V. Gonsholt

Tilbake til NALF (del to)

Fra Oslo til New York, fra «et slags Utopia» til en følelse av at «det var noe i luften som ikke var helt okei». Dette er historien om Norsk-amerikansk litteraturfestival i årene 2013 til 2016.

<p>Karl Ove Knausgård og Ari Behn på takterrassen til det norske generalkonsulatet i New York, 19. mai 2016.<br />Foto: Johannes Worsøe Berg</p>

Av Simen V. Gonsholt

Tilbake til NALF (del tre)

Dette er sånn Norsk-amerikansk litteraturfestival (2012-2016) endte: Ikke med et smell, ikke med et klynk, men med en svanesang for det store, mannlige geniet og en plutselig tårevåt scene i en fullsatt sal.

<p>James Wood, Lydia Davis og Ane Farsethås (t.h.) i Wergeland-salen under Norsk-amerikansk litteraturfestival 2016. <br />Foto: Christian Belgaux</p>

Av Marius Emanuelsen

Det andre raseriet

Linn Ullmanns Jente, 1983 tar opp tråden der De urolige slapp. Romanen kretser hvileløst rundt svik, raseri og kunstens potensielt helende kraft.

<p>Linn Ullmann, 2021. Foto: Kristin Svanæs-Soot/Forlaget Oktober</p>

Av Maria Horvei

Å vere eller ikkje få vere

Kajsa Ekis Ekman, ein av Sveriges «mest allsidige intellektuelle», leverer ei einsidig framstilling av det nye synet på kjønn.

<p>Kajsa Ekis Ekman. Foto: Joel Nilsson/Bokförlaget Polaris</p>

Av Jenny Moi Vindegg

Forfriskende forvirring

Med Jordverv har Simen Hagerup skrevet en fantasyroman som fenger og frustrerer.

<p>Simen Hagerup. Foto: Christian Ditsch</p>

Av Maria Horvei

Einsemd og straff

Dei med tolmod skal få det Karl Ove Knausgård har lova dei i Ulvene fra evighetens skog.

<p>Foto: Nina Rangøy/Forlaget Oktober</p>

Av Maria Dorothea Schrattenholz

«01.01.2021–31.12.2021»

Et leilighetsdikt i anledning årets slutt.

<p>Maria Dorothea Schrattenholz. Foto: Baard Henriksen/Forlaget Oktober</p>

Av Nils Henrik Smith

Me spole te di slåst!

Håpet var raudgrønt då sonderings-kameratane samla seg ved Hurdalssjøen sine breidder. Men dramaet munna ut i eit beckettsk meiningstap.

 

<p>Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum og Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre på Hurdalsjøen Hotell. På veggen i bakgrunnen: <em>Relief</em> <em>i stål</em> av Jørleif Uthaug. Foto: Terje Pedersen/NTB</p>

Av Frode Grytten

2021: Ein valkampodyssé

Politikarane har gitt folket sitt ja. Vil folket gi seg over til politikarane? Dette er forteljinga om den fem veker lange jakta på 3.876.200 nordmenn over 18 år.

<p>Alle foto: Helge Skodvin</p>

Av Marjam Idriss

En afrikaner (ikke Gustavus Vassa)

Om bruk av flertall i antirasistisk litteratur, fra The Interesting Narrative of the Life of Olaudah Equiano (1789) til Norge i dag.

<p>Portrett av (trolig) Olaudah Equiano. Oljemaleri av ukjent kunstner. Tilhører Royal Albert Museum i Exeter. For mer om bildets historie, se <a rel="noopener" href="http://slaveryimages.org/s/slaveryimages/item/2686" target="_blank">Slavery Images</a>.</p>

Av Thomas Karlsen

Når katedralen kollapser

Den katalanske fotballklubben, drømmefabrikken og tankesmien FC Barcelona er i ferd med å gå tom for både penger og ideer. Men det blir i alle fall litteratur av det.

<p>August, 2021. Lionel Messi fjernes fra fasaden av FC Barcelonas hjemmebane Camp Nou. Foto: Mathias Oesterle/Zuma Press/Scanpix</p>

Av Jan Grue, Camara Lundestad Joof

Det usynlige arbeidet

Camara Lundestad Joof og Jan Grue om hva som skal til for å møte aksept fra storsamfunnet som funksjonshemmet og som synlig minoritet.

<p>Camara Lundestad Joof (foto: Maria Gossé/Samlaget) og Jan Grue (foto: Anne Valeur/Gyldendal).</p>

Av Tor Eystein Øverås

Gi blaffen. Gi fullstendig blaffen!

Romantenkeren Dag Solstad ved 80.

<p>Dag Solstad. Foto: Baard Henriksen/Oktober</p>

Av Carline Tromp

Over grensen

Et strengt nødvendig reiseessay.

<p>April 2020. SAS-flåte plassert i langtidsparkering på Oslo lufthavn Gardermoen. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB/Scanpix</p>

Av Nina Bahar

Forbi stereotypiene

Hva om litteraturen kunne gjort mer for flere av oss?

<p>Illustrasjon: Oscar Grønner</p>

Av Mattis Øybø

Hitlers fis

Hva vil det si å være en del av historien? Hvordan lever den gjennom oss? Hvilke spor legger den igjen? Mattis Øybø går til kroppen for å finne svar.

<p>Adolf Hitler møter det tyske folk i 1933. Foto: The Print Collector/Scanpix</p>

Av Maria Horvei

Spenning og keisemd

Kor flatt språk er ein overraskande slutt verdt? Det må vere opp til lesaren av Aslak Nores nye roman Havets kirkegård å vurdere.

<p>Aslak Nore. Foto: Agnete Brun/Aschehoug</p>

Meld deg på Vinduets nyhetsbrev!

Redaktører:
  • Simen V. Gonsholt og Ola Innset
Kontakt:
  • vinduet@vinduet.no
Utgiver:
  • Gyldendal Norsk Forlag
  • Redaktører: Simen V. Gonsholt og Ola Innset
  • Kontakt: vinduet@vinduet.no
  • Utgiver: Gyldendal Norsk Forlag