Arkivet er (gjen)åpnet

«Ordet ‘vinduet’ er på mange måter et vakkert symbol», begynte forfatteren Finn Carling en gang et brev til Gyldendals direktør Harald Grieg:

Det gir løfter om et fritt utsyn til det som går for seg i verden utenfor; et utsyn mot skiftningene i den aktuelle situasjon. Men da må det ikke bli noe titteskap omgitt av bleke, forsiktige farver, tildekket av uskyldige flagrende gardiner; det må ikke bare gi et gløtt inn i et forlags interesseverden eller i litteraturhistorikernes barndom (…) ‘Vinduet’ må ikke være en litterær ‘Aftenposten’, men en aktiv og skapende faktor i norsk åndsliv. Jeg tror at vi kan trenge det.

Derfor kom Carling med en anbefaling til Grieg: «… jeg har den oppfatning at Vinduet ikke kan fortsette i det gamle spor, men tvert i mot må rykkes ut av det (…) da jeg tror at et kvartalstidsskrift meget vanskelig kan holde interessen levende, folk glemmer det faktisk mellom hver gang det kommer ut.»

Dette var i oktober 1953, seks år etter at Vinduet så dagens lys, på initiativ fra nettopp Harald Grieg, som hadde utnevnt klassiskfilologen og kulturradikaleren Nic. Stang, sin medfange på Grini, til tidsskriftets første redaktør.

Første utgave av Vinduet.

I 1952 overlot Nic. Stang jobben til den noe mer anonyme litteraten Trygve Width, og da åremålsperioden hans gikk mot slutten, høsten 1953, ble Gyldendal-forfatteren Finn Carling oppfordret til å stille sitt kandidatur. Det gjorde han i form av et ambisiøst redaksjonelt program, som blant annet innebar å øke utgivelsesfrekvensen fra fire utgaver i året, og følgelig også øke lønnen til redaktøren. Det siste ble for ambisiøst for Harald Grieg. Da så Carling seg nødt til å trekke sin søknad, om han aldri så mye hadde hatt lyst «til virkelig å skape et aktivt forum for ungt norsk åndsliv, om det da i det hele tatt er mulig.»

Ingen som studerer Vinduet-historien kan si at det ikke har vist seg mulig, å skape et forum for norsk åndsliv, men siden har tidsskriftet forblitt en kvartalspublikasjon … inntil denne høsten. Fra og med september 2021 er Vinduet et rendyrket nett-tidsskrift, hvor det blir publisert nytt og gammelt stoff – essays, anmeldelser, journalistikk, debattinnlegg, norsk og oversatt prosa og lyrikk – gjennom uken og store deler av året. Fra oktober 2021 er det også mulig å søke og bla seg gjennom tidsskriftets kronologiske arkiv, som rommer praktisk talt alt innhold fra tidligere versjoner av Vinduet.no.

Et heldigitalt Vinduet var åpenbart ikke hva Finn Carling hadde i tankene, men i Vinduets egne spalter har man egentlig forberedt seg på nett-tidsskriftets komme ganske lenge. 

I nummer 2/1984 postulerte senere Vinduet-redaktør Jan Kjærstad at «EDB vil skape en ny puls, som Byen skapte en puls for modernistene», og tok vel ikke akkurat feil. Men selv om vi vil publisere innhold jevnt og trutt, og ikke i form av periodiske numre, vil leserens puls forhåpentligvis ikke bli mer oppjaget enn den allerede er. Vinduet er på nett, men ikke nødvendigvis som internett, i den grad internett karakteriseres av clickbait, Twitter-stormer og målbart «engasjement». I alle fall har Vinduet.no foreløpig ikke popup-annonser.

Vi har derimot fått oss popup-noter¹, som forhåpentligvis vil forenkle leseropplevelsen av tekster med stort noteapparat, og kanskje også løfte opplevelsen av enkelte historiske tekster. For eksempel: Høsten 1988 trykket Vinduet Liv Køltzows essay «På sporet av en ny roman», som var omarbeidet fra et innlegg holdt på Gyldendals romanseminar samme år, og av vår redaktørforgjenger John Erik Riley er blitt kalt «et forholdsvis tidlig eksempel på hypertekst i norsk prosa», ettersom innlegget ble trykt med nummererte «lenker» til romanutdrag, som løp langs margene på sidene. Vi skal ikke si at Liv Køltzows proto-hypertekst formelig skrek etter popup-noter; vi sier bare at nå har vi det. (Obs. Popper ikke notene opp? Da må du kanskje bytte nettleser, eller laste inn siden på nytt. Men send oss endelig en epost dersom du finner noen feil. Det er ikke sånn at vi er mot engasjement, heller.)

Faksimile av Vinduet 3/1988, med romanutdrag som «hypertekst» på venstre side.

«Etterkrigshistorien er fortellingen om transformasjonen fra industrisamfunn til informasjonssamfunn, utviklingen fra industrielle til post-industrielle produksjonsmåter. I litteraturen fører dette til overgangen fra boka bygd på atomer til teksten basert på bits», foreslo Tom Egil Hverven i Vinduet 3-4/1997, et dobbeltnummer viet tidsskriftets 50 første år. Han titulerte sin jubileumstekst «Windows», ettersom:

Windows er fra slutten av 1980-tallet Microsofts de facto industristandard for operativsystem og dermed brukergrensesnitt på PC-er. Det du ser når du bruker en PC er ikke selve skjermen. Du ser ikke «Vinduet», men et mangfold av «Windows».

Første versjon av Vinduet.no, designet av Even Westvang.

Året etter Tom Egil Hvervens jubileumstekst fikk Vinduet sin første nettside, og fra 1998 til 2005 ble den jevnlig oppdatert med nett-eksklusive tekster, som regel en gang i uken. Det er fra denne tidsperioden overvekten av arkivet til Vinduet.no skriver seg, noe som kan gi inntrykk, hvis man dykker ned i det, av at det unge norske åndslivet aldri har vært mer aktivt enn det var på begynnelsen av 2000-tallet (og av at uansett hva man skrev om, kom man ikke utenom Geir Gulliksen og hans bok Virkelighet og andre essays). Men arkivet rommer også eldre og nyere tekster, som i mange tilfeller ikke tidligere har vært tilgjengelig på nett, og vi vil kontinuerlig digitalisere flere.

Det er på langt nær hele tidsskriftets historie som befinner seg på Vinduet.no i skrivende stund. Men det er mer av den, samlet på ett sted, enn noen gang (bortsett fra i Nasjonalbibliotekets tidsskriftsarkiv). Derfor vil vi faktisk gå så langt som til å si at det du ser her, ikke er «Vinduet», eller et mangfold av «Windows», men selve Vinduet. Og det har – vi håper ikke du er lei av metaforer; vi er i hvert fall ikke det – på en måte aldri stått mer på vidt gap.