Av
Simen V. Gonsholt

Reportasje. Publisert 20. mars 2023.

Av
Simen V. Gonsholt

Reportasje. Publisert 20. mars 2023.

Simen V. Gonsholt

Født 1980. Redaktør for Vinduet. Siste bok: Kunst og gress. Artikler om fotball 2011–2022 (Tolvte Mann, 2022).

1. *

I det følgende parafraseres en leseguide skrevet av Mette Elise Nordrik (m.fl.) til en brosjyre for Kulturhuset Fredheim.

2. *

Men ikke aller siste utgivelse, det kom to posthume til, fra et forfatterskap bestående av totalt 47 bøker.

3. *

Det skal sies at begrepet vanligvis knyttes til mer eksistensielle problemstillinger og situasjoner, hvor en «dypere og inderligere forståelse av teksten» kan åpenbare seg, snarere enn en glose man kan finne forklaringen på i en ordbok. «Gjestingsdagen var den dagen da det du hadde lært, kom til deg som hjelp i en av livets vanskelige situasjoner», legger Ingrid Elise Wergeland til i Slik som kjærlighet vekker deg (side 145).

4. *

Statens kunstnerlønn, også kalt «diktergasjen», ble utdelt, på livstid, fra 1863 til 1963. Ingeborg Refling Hagen ble tildelt lønnen – den gang 2000 kroner – samme år som dramatikeren Oskar Braaten, maleren Henrik Sørensen og tre andre mannlige kunstnere. Hennes tildeling vakte «[s]tor literær oppvask» under behandlingen i Stortinget, ifølge Kongsvinger Arbeiderblad av 3.4.1936. Høyres stortingsrepresentant Harald Bakke innvendte at hennes «eldre diktning var båret oppe av uhyggestemning» og at hun «manglet i utstrakt grad evnen til fremstilling av levende mennesker», selv om han vedgikk at hennes senere bøker hadde «nye, lysere innslag». Statsråd Nils Hjelmtveit (Arbeiderpartiet) satte imidlertid forfatterskapet som sådan «meget høit» og påpekte dessuten at hun ikke selv hadde søkt om lønnen. Tildelingen ble vedtatt med 81 mot 48 stemmer.

5. *

Far til Birgit Strøm («Titten Tei», «Bamsen Teodor», m.m.).

6. *

«Det var noe med alvoret i ordene som sank inn, som trengte igjennom, som gjorde at vi, ved å bli trodd og satset på, også trodde på oss selv. Og tok ordet i andre sammenhenger», skriver Sigrid Bonde Tusvik og søsteren Ane Tusvik Bonde i Det brenner en ild. Ingeborg Refling Hagen – dikter, formidler og aktivist av Berit Tversland (red.), utgitt av Aschehoug på oppdrag for Kulturhuset Fredheim i 2020.

7. *

«Det har bare vært en mann i mitt liv»: Sitatet er gjengitt av Ingrid Elise Wergeland i Slik som kjærlighet vekker deg. «Men så vil mange spørre: Hvem var han da, mannen i hennes liv?» legger Wergeland til: «I grunnen vedkommer det ikke saken hvem han var.»

Men spør du mandagsgruppa, svarer de i kor bare: «Kiiinck». Hans E. Kinck var imidlertid gift fra før og det er ingen som sier at det var noe annet enn et platonisk mentorskap. «Han så begavelsen hennes. Og jeg tror at Ingeborg, som den unge, uskyldige kvinnen fra landet hun var, ble så betatt av å bli sett at … at for henne var det ikke noen annen mann siden», foreslår Sigrid Salen.

Ingeborg Refling Hagen og Hans E. Kinck møttes første gang i 1920, en ettermiddag hos Aschehoug i Oslo, og gikk over gata til teaterkafeen Håndverkeren for å ta en kaffe. Da Kinck «plutselig» reiste seg og sa «Nå må jeg gå», trodde hun «vi hadde sittet en halv time, men klokka viste at vi hadde sittet i fem timer», skriver hun i erindringsverket De unge. Kampår (1979).

PS. I 1927, året etter at Kinck døde, ga hun ut kortromanen Brudgommen, som foregår under svartedauden og handler om en ung kvinne som møter en enestående spellemann. De får danset en eneste dans sammen. På neste spillejobb tar pesten ham.

PPS. Da Kinck døde, sendte Nikolai Astrup et brev til Ingeborg Refling Hagen. «Nå har jeg ingen å male for mer», skrev han.