Journalistikk

En samtale med Haytham el-Wardany om søvn, revolusjon og språk.

Jorderosjonen langs Normandies kyst går hundre ganger raskere enn normalt. Hvordan er det å bo der, helt ytterst?

En reportasjetur til Berlin høsten 2024, og om betydningen av historiene vi forteller oss selv.

Norske litteraturmytar og hang-ups, sett gjennom irakiske, eritreiske og palestinske auge.

En samtale om romanen Gjenferdet inn, søsterskap, Hamlet og de mulige politiske implikasjonene av katarsis.

Hvis litteraturen er et speil, er den et knust speil. Refleksjonene peker i ulike retninger, og det knustes styrke ligger i å unndra seg klare svar, sier syrisk-palestinske Ghayath Almadhoun.

Gjennom flerspråklig lek blottstiller tyske Uljana Wolf etablerte størrelser som nasjon og morsmål.

Stjerneskuddet Logan February startet med å skrive emo tenåringspoesi på Instagram. Nå ønsker hen å ta tilbake kroppen, og spør seg om ikke frihet først må komme innenifra.

Den Kvinnelige Bosniske Forfatteren eller utakknemlig immigrant er roller hun er blitt tildelt i Tyskland. Men nøkkelspørsmålet for Lana Bastašić, både i kunsten og livet, er og forblir hva hvis?

Urskogen mellom Polen og Belarus er gjenstand for en humanitær katastrofe. En rapport fra et skriveopphold, festivalen Poesi i Skogen og møter med aktivister. Hvor mange mennesker har grensen svelget?

Eksilerfaringa har gjeve oss innsiktsfull litteratur i fleire tusen år, men for norske forlag anno 2024 verkar det som for mykje bry å skulle gje ut ein fribyforfattar.

– Jeg tror mange kvinner ikke tillater seg å skrive virkelig stort, på en måte som kan bli farlig, sier skuespiller og dramatiker Kate Pendry i et eksklusivt intervju.

Hva er dramatikkens essens? Er det teksten eller rommet? Vinduet har vært på Bergen dramatikkfestival for å finne det endelige svaret.

Vandringer i det gamle og nye København, i hælene på Søren Ulrik Thomsen.

Etter syv magre år, etter hypnose, terapi og tidvis lammende skrivesperre, fikk Nicolai Houm «en vanvittig raptus» i Drammen.

Hva litteratur kan gjøre for mennesker i fengsel, jenter med strenge foreldre eller andre som noen prøver å bestemme over.

Det har slutta å snø. Vi kler oss godt, vottar og alt, så kjører vi til Strandebarm i Hardanger. Til Nobelpris-vinnarens heimbygd.

Det svenske rockebandets nye biografi kan leses som en etnologisk studie. Som en krim. Eller som «Spice Girls bestående av seks menn med ulike helsedefekter».

En enquête om hvorvidt den intellektuelle infrastrukturen står for fall i den norske bokbransjen og om markedstenkningen har tatt over.

En løpende samtale med ukrainske forfattere i eksil – om «høye» og «lave» språk, herrer og tjenere, kulturens og sjelens økologi.

Bosnisk-amerikanske Aleksandar Hemons verden og alt den rommer og ikke rommer.

Den svenske forfatteren Tone Schunnesson utforsker i sine høylitterære romaner fra en antilitterær verden hva som skjer når ingen lenger vil kjøpe det du har å selge: deg selv.

Et forsøk på å få alle man kjenner til å lese en Dag Johan Haugerud-roman fra 2011, pluss et intervju med Haugerud som handler om alt annet enn akkurat den romanen.

Jeg tror at vi i Vesten ikke har fått et fullt bilde av livet i Ukraina i krigstid. Det er uendelig mye rikere, mer levende og inspirerende enn vi har blitt ledet til å tro.

Henrik Wergeland er død, Hans E. Kinck er død, Arbeiderpartiets ledelse vakler og kongefamilien har også sitt å stri med. Men Suttung – den glemte, myteomspunne kulturbevegelsen som forener dem alle – leser ufortrødent videre.

Harry Ransom-senteret i Austin er ein heilag gral for forfattarar, akademikarar og kulturarkeologar. Her er eit vitnesbyrd frå ein representant for alle kategoriane.

Han talte Arbeiderpartiet, Dag Solstad og Brussel midt imot, anmeldte NRK og la seg ned i veibanen. Forfattere flest ønsker å bli lest. Sigbjørn Hølmebakk ønsket å bli hørt.

Han var i tilsynelatende evig opposisjon til sin tid, sin familie og sine kolleger. Men også en av Norges mest folkekjære forfattere mens han levde.

En vandring – gjennom to byer, i lys og mørke, blant fortidens og nåtidens spøkelser – med Mariana Enriquez, Argentinas mest kjente nålevende forfatter.

Nedbøren skjemmer det solblide sjølvbildet til Los Angeles. Mest av alt minner det om at heile det sørvestlege USA held på å gå tom for vatn.

En venninnegjeng har laget en film om den virkelige kvinnen fra hjemstedet til Pedro Almodóvar (og Don Quijote). Å møte dem åpenbarer ikke bare en annen side av La Mancha, men et annet Spania.

Mye har forandret seg på de 35 årene det har tatt Solvej Balle å skrive romanverket Om utregning av romfang. Men noen ting har vært stabile hele tiden – som interessen for Inger Christensen, aprikoser og en grunnbevissthet om at vi må ta vare på verden.

Kall det gjerne et livsverk. Men alt Morten A. Strøksnes har ønsket å gjøre i sin nye bok om Carl Lumholtz – etnografen han har reist i fotsporene til hele sitt voksne liv – er å skrive «en slags totalprosa».

Sammenhengen mellom verdens første science fiction-roman og Norges største rapduo.

Dette lønner det seg ikke å skrive, tenker jeg. Så derfor skriver jeg det først: I 1969, etter å ha vært bundet til senga i over 20 år som følge av sykdom, reiste dikteren Målfrid Eikemo (1921–1979) seg plutselig opp og kunne gå. Alle omkring henne kalte det et under.

– Du kan ta jenta ut fra den vestlandske heimbygda. Men du kan ikke ta den vestlandske heimbygda ut fra romanen til jenta, sier romandebutant (og tidligere Vinduet-redaktør) Maria Horvei.

Inghild Strand skapte logoen til Lanterne, Gyldendals legendariske pocketserie, og flere av dens mest ikoniske omslag. Så la hun ned blyanten og satte seg på traktoren.

Hvordan den hyperproduktive britiske stjernekritikeren kom til å innse at «vi burde gjøre mer enn å bare forklare hvorfor vi synes noe er bra eller dårlig».

Til glede for nye og gamle lesere: Her er våre tips til årets sommerlektyre (og lektyre, generelt), basert på intern og ekstern rundspørring. God bok! (Opprinnelig publisert 21. juni 2022.)

Elena Poniatowska (90), Mexicos litterære førstedame, synes fortsatt at kvinner blir ignorert i hennes hjemland.

Noen kommer for de varme kildene og vulkanene. Vinduet dro til Island for å se Oddi, hjørnesteinen i Dave Eggers’ uavhengige forlagsimperium McSweeney’s.

Filmskaperduoen Eskil Vogt og Joachim Trier i samtale med Mattis Øybø.

Er personlige lidelseshistorier veien inn i forfatterskap? En samtale mellom skrivende mennesker med minoritetsbakgrunn.

Espen Haavardsholm (77) levde et intellektuelt, høykulturelt, nevrotisk og politisk frynsete liv. Så ble han forfatter.

– Vladimir Putins verden er en regressiv utopi, sier forfatter og Russland-kjenner Geir Pollen.

En reise til en spansk vulkanøy og influencer-økonomiens kalde hjerte.

Hvem tjener hva på en bokutgivelse?

Fem år etter krisen i Svenska Akademien har Horace Engdahl forlatt Stockholm for Göteborg. Nå forteller han om kjærligheten til sitt nye bosted, misnøyen med dagens kulturklima og den store gåten: Hvorfor blir folk alltid så sinte?

Dette er sånn Norsk-amerikansk litteraturfestival (2012-2016) endte: Ikke med et smell, ikke med et klynk, men med en svanesang for det store, mannlige geniet og en plutselig tårevåt scene i en fullsatt sal.

For Dag Solstad (69) er det nesten bare trav som gjelder.

Fra Oslo til New York, fra «et slags Utopia» til en følelse av at «det var noe i luften som ikke var helt okei». Dette er historien om Norsk-amerikansk litteraturfestival i årene 2013 til 2016.

Camara Lundestad Joof og Jan Grue om hva som skal til for å møte aksept fra storsamfunnet som funksjonshemmet og som synlig minoritet.

I den anledning: En bruksanvisning, en arkivstudie, en programerklæring og en god porsjon vindusmetaforikk.

Et intervju med Per Petterson om intuisjon, komposisjon og AKP(m-l).

En tekst fra arkivet, i annotert versjon.

Samtale med Kjell Askildsen.

En tekst fra arkivet, i annotert versjon.

Politikarane har gitt folket sitt ja. Vil folket gi seg over til politikarane? Dette er forteljinga om den fem veker lange jakta på 3.876.200 nordmenn over 18 år.

Ingen som deltok på den første versjonen av Norsk-amerikansk litteraturfestival forlot festivalen uten å ha fått merker av den.

Den norske bokbransjen domineres av store forlagshus. Hvordan fungerer de litterære kretsløpene utenfor institusjonene?

Fire tidlegare redaktørar om Vinduet, tidsskriftkultur og litteraturkritikken no og då.

Om mangfaldsspørsmålet i norsk bokbransje.

Om dikterens rolle i diktaturet og romanene til den syriske forfatteren Khaled Khalifa.

En venstreside i krise, et uvurderlig bibliotek og en gammel manns siste nedtegnelser til menneskeheten.

Hos Chigozie Obiama møter den vestafrikanske igbokulturen den vestlige litteraturens hjørnesteinsverk.

Om å vente i Beirut.

En samtale mellem Kristina Stoltz og Susanne Christensen.

Ungdomsbøker blir ikke anmeldt og har lav status. Samtidig plasserer bibliotekene flere kjente voksenbøker i ungdomshylla. Det er på tide å rive ned gjerdet mellom «ungdomslitteratur» og «litteratur».

Vinternotat frå Balkan.

Velkommen til en helaften med Rupi Kaur – Instagrampoet og superstjerne.

Med Johan Borgen, Paal Brekke, Finn Carling, Sigurd Evensmo, Espen Haavardsholm, Torborg Nedreaas og Dag Solstad.

«På samme måte som jeg jobber mye med balansen mellom distanse og nærhet i personene jeg skriver om, er jeg opptatt av balansen mellom ømhet og forakt. (...) Jeg vil at ømheten skal ta overhånd, men jeg trenger forakten også.»

– Det finst mange bøker av vaksne som skriv om barndommen sin og foreldra sine, seier Kirsten Thorup. – Eg ville skrive det frå den andre sida.

Vivian Gornick prøver stadig å finne ut hva hun har å si om kvinner, menn og indre frihet. Underveis skriver hun bøker som er i ferd med å bli klassikere.

Vinduet har tatt en runde og spurt.

Kristin Sørsdal om å oversette Elena Ferrante.

«En god del er sagt om hva Dagbladet har gjort galt de siste tiårene. Da jeg inviterte Sissel Benneche Osvold og Fredrik Wandrup til en samtale om Dagbladet, var jeg først og fremst interessert i hva avisa har gjort riktig opp gjennom.»

I høst er Espen Søbye (60) aktuell med to egne bøker og – som vanlig – mange anmeldelser av andres. Å rose krever større mot enn å rise, hevder han og mener at de som betrakter ham som en slakter, i realiteten sier at han ikke er modig nok.

Forfattere og kritikere svarer på spørsmål om 1) 2014-tildelingen var fortjent, og 2) om det politiske ansvaret som hviler på forfattere.

Intervju med Gunnar Wærness.

Vinduet 4/2008 trykket vi en samtale mellom de litterære aktivistene Audun Lindholm og Jørn H. Sværen. Fem år senere spurte vi dem: Hva har skjedd siden sist?

Et intervju med Ylva Ambrosia Wærenskjold.

– en konversation med Olga Ravn.

Et intervju med Kristin Berget.

Den svenske journalisten Andres Lokko skriver sitt liv gjennom popmusikk. Nå er et utvalg av hans tekster fra de siste tyve årene samlet i to bind. Med omslag kledd i tartan.

Små forlag, små bøker, store tanker. Dette er også litteratur-Norge i 2008. Audun Lindholm og Jørn H. Sværen står bak de to viktige mikroforlagene Gasspedal og H Press, og Vinduet ba dem snakke sammen om hvordan det er å drive forlag i den norske litterære undergrunnnen.

Humoristens plikt er å ikke lenger være morsom, mener svenske Martin Luuk. Forfatter Bård Torgersen dro til Stockholm for å møte den tilbaketrukkede manusforfatteren.

Om hvorfor kokain er bedre enn marihuana, realisme bedre enn magi, og n+1 bedre enn The Believer.

Forord ved redaktøren.

Horace Engdahl intervjuet av Christian Kjelstrup.

Intervju med Lars Saabye Christiansen.

Samtale med Jonas Hassen Khemiri.

Et intervju med Helle Helle.

Et intervju med Alice Munro. (Fra Vinduet 2/2006.)

Et møte med «donaldismens nordiske fader og grundlægger».

Gunnar Vetlesen (46) er hverken rik eller berømt, men han har noe som jentene liker. Han kan dikt utenat.

Europeisk etterkrigslitteratur hadde ikke vært den samme uten ham. Men litteraturkritikken har aldri elsket romanene til Günter Grass. Warum nicht, eigentlich?

Intervju med Tove Nilsen.

«Man skriver ikke for noe annet enn at det plutselig skal stå noe hvor man tenker: 'Nå, men det var da moro!' Det skal komme den der 'haha!', så blir man glad. Men det er jo sjelden.» Et intervju med Inger Christensen.

NRK + Dagblad remikset intervjubastard over bokhøsten 2003.

Axel Jensen, Ålefjær 19. april og 5. desember 1994.

Samtale med Per Olov Enquist.

Et intervju med Per Olov Enquist om dokumentarisme, 25 år senere.

Et intervju med Clément Rosset.

Samtale om tidsskriftets plass i samtiden.

Eller intervjurapsodi i rødt, hvitt og blått.

Intervju med Malcolm Bradbury.

En samtale med Dag Solstad.

Joseph Conte og Øyvind Vågnes samtalar.

Samtale om en fanzine.

Et møte med Niels Lyngsø.

Et møte med Aleksandar Hemon og The Question of Bruno.

Det var meningen at dette skulle være et intervju med Tristan Egolf.

Samtale om Nikolaj Frobenius: Den sjenerte pornografen.

Haruki Murakami: en alminnelig usedvanlig mann.

Samtaler og bekjennelser.

Et intervju med Dag Solstad om Gud i hans romaner på 1990-tallet.

Et intervju med André Brink.

Å nærme seg Bret Easton Ellis, er å nærme seg en form for galskap.

Lørenskog, oktober 1974.

Et intervju med Rauni Magga Lukkari.

En samtale mellom Iver B. Neumann og Eivind Røssaak om Kjartan Fløgstads forfatterskap.

Et intervju med Angela Carter.

Et intervju med Alain de Botton.

Richard Powers intervjuet av John Erik Riley.

Intervju med Italo Calvino.

Mark Poster er et sjeldent blad blant historikere. Han har spesialisert seg på postmoderne teori og ny kommunikasjonsteknologi, og har gjort flere større pionerarbeider innen disse områdene. I denne samtalen drøfter Mark Poster endringer i forfatterrollen, leserrollen og den intellektuelles rolle nå og i fremtiden. Han diskuterer også hvordan politikken, samtalen og demokratiet vil endre seg som følge av Internett.

Hans Herbjørnsrud intervjuet av Nikolaj Frobenius, John Erik Riley og Tor Eystein Øverås. Heddal, 11. februar 1998.

I dette sjeldne intervjuet med lyrikeren Sigurd Helseth diskuterer journalisten og poet-kollegaen Skjalg Bye det presise, knappe språket som preger Helseths diktning.

Intervju med Inger Christensen.

Samtale med Ragnar Hovland.

Geary Street, San Francisco, 1974.

«Vi vil være et åpent vindu ut mot verden», skriver redaktør Nic. Stang. «Det trengs nemlig en utluftning i vårt noe forvirrede etterkrigsåndsliv».