Den røde prinsessen

For to måneder siden åpnet den nye internasjonale flyplassen i Mexico by, som har vært et av president Andrés Manuel López Obradors kontroversielle prosjekter. På åpningsdagen var spisestedene fortsatt koronastengte, og derfor hadde et knippe gateselgere lurt seg inn i flyplassens luftige haller av glass og betong, for å tilby sine tortas og tlayudas. I en video som gikk viralt, ser man en minst tredve personers lang kø med sultne meksikanere. I enden står en kvinnelig, forklekledd selger, som svarer en vakt fra nasjonalgarden som prøver å få henne til å fjerne seg: «Jeg vet det er jobben din, men dette er min jobb, jeg må også jobbe!» Senere samme kveld sendte Elena Poniatowska, en av Mexicos mest kjente forfattere og intellektuelle, ut en Twitter-melding som kommenterte saken: Tlayuda-selgeren «burde bli medlem av regjeringen», skrev Poniatowska, med karakteristisk snert. I Mexico har landets litterære førstedame også fått tilnavnet «den røde prinsessen», og hennes forsvar for landets fattige fortsetter inn i hennes nittiende leveår.

Elena Poniatowska ble født inn i overklassens Paris i 1932, med polsk far og meksikansk mor. I 1942 flyktet familien fra Europa til Mexico, og som 20-åring begynte Poniatowska – til familiens fortvilelse – sin karriere som journalist i avisen Excelsior. Hennes interesse for folk med andre bakgrunner enn henne selv, for fattige kvinner og opprørere, skulle etter hvert føre til et usedvanlig stort og rikt forfatterskap, som hele tiden har beveget seg mellom litteraturen og journalistikken. Poniatowska er særlig kjent for de sjangersprengende utgivelsene sine, der hun, som den belarusiske nobelprismottakeren Svetlana Aleksijevitsj, bruker intervjuer for å framstille historiske liv og hendelser. Poniatowskas mest kjente bok, La noche de Tlateloco (1971), dokumenterer studentmassakren i Mexico by i 1968, der myndighetene beordret et dødelig angrep på studentopprørerne. I fjor kom hennes første roman, Denne er for deg, Jesusa! (1969), i norsk oversettelse på Fanfare forlag. Romanens monolog føres av en bannevillig og rådsnar kvinne fra fattige kår, som har vært tett på både revolusjoner og religioner.