Kjære Vinduet-leser,
Jeg må innrømme at det tidvis har vært ganske nervepirrende å være redaktør i Vinduet, men at jeg nå som ferien nærmer seg, er stolt og glad over halvåret som har gått og tekstene vi har publisert.
For å trekke noen linjer: Vinduet har i høst satt søkelys på Europa ved å rapportere fra noen kriker og kroker av kontinentet. Nærmere bestemt er det snakk om Frankrike (Anna Kleivas postkortfragmenter), Tyrkia og Kurdistan (i form av Bendik Vadas reiseessay), Polen og Belarus (eksemplifisert ved ariel rosés reportasjeessay), Nederland (Carline Tromps ferske essay fra Amsterdam) og Tyskland (i form av Eira Søyseths intervjuer med Lana Bastašić, Logan February, Uljana Wolf og Ghayath Almadhoun).
I tillegg til dette kommer selvsagt anmelderiet, enkeltstående essays og journalistikken. Vår mest virale sak har vært Helene Hovden Hareides reportasje om fribyforfatterne, som i etterkant er blitt supplert av forlegger i Communicatio forlag, Sverre M. Nyrønning.
Det seneste tilskuddet i Europa-serien er Carline Tromps essay om Safae el Khannoussis debutroman Oroppa: «Jeg har et ord på hjernen og går inn i en bokhandel for å finne det. Oroppa. Jeg leste det i avisa i går, i en anmeldelse som var så gnistrende i språket at det truet med å antenne avissidene. Det er tittelen på en roman. Oroppa: Si det høyt, rull litt med r-en, se for deg en snøvlete type på en barkrakk i et smått lugubert vannhull.» Essayet er et stemningsfullt portrett av en roman og et hjemland rammet av høyrebølgen.
Siden sist har vi dessuten publisert et par anmeldelser. Marius Emanuelsen har skrevet om to uhyre forskjellige romaner som har minnetematikken og en viss resignasjon til felles. Det er altså snakk om Eirin Bettens andre roman Det tredje minnet og Geir Angell Øygardens Kentauromakhi – guddommelig europeisk blackout.
Rania Broud har anmeldt høstens feministiske snakkis, nemlig Kristina Leganger Iversens Det sanne og det synlege. Broud skriver blant annet: «Iversens tekst står solid plassert i ein feministisk tradisjon som er oppteken av kroppens autonomi, men også av dei subtile måtane kvinner internaliserer og gjenskapar blikket si makt på.»
Undertegnede har intervjuet britisk-palestinske Isabella Hammad om hennes seneste roman, Gjenferdet inn. Resultatet er blitt en vidtfavnende samtale om Hamlets betydning og status i arabisk litteratur (romanen handler nemlig om en oppsetning av Hamlet på Vestbredden), den sløvende effekten katarsis kan ha på publikum, og hvordan søsterskap påvirkes av den fragmenterte palestinske identiteten.
I tillegg har Jonathan Jonsson skrevet et høyst lesverdig og kunnskapsrikt essay om Sahar Khalifehs forfatterskap – en forfatter jeg har sett bli omtalt som Palestinas svar på Virginia Woolf.
Siden sist har vi dessuten publisert to nyskrevne dikt av den samiske forfatteren, dramatikeren og billedkunstneren Mary Ailonieida Sombán Mari.
I og med at juleferien står for tur, kommer Vinduet til å ta fri et par uker. I den anledning ønsker jeg å komme med noen anbefalinger, bare i tilfelle det skulle finnes noen der ute som ikke til enhver tid har en uhorvelig høy bokstabel på nattbordet. Min primære anbefaling er så klart Vinduets egne tekster. Nå som ferien endelig er her, finnes det kanskje tid til å lese alle de tekstene man har åpnet i nettleseren og spart til en dag med bedre konsentrasjon? Men om man heller skulle ønske å lese noe på papir eller snarere lytte enn lese, kan kanskje noe av det følgende friste. Redaktøren anbefaler:
Frank Barats intervjuer
YouTube-kanal
Filmskaper, forfatter og aktivist Frank Barat har siden i fjor høst intervjuet verdenskjente kunstnere og tenkere om krigen i Gaza. Jeg kan varmt anbefale samtalen hans med filosofen Judith Butler om hvilke liv vi anser for å være sørgbare («grievable») – noe som kan sies å være et av kjernespørsmålene i Butlers virke de seneste 25 årene. Intervjuet med forfatter Max Porter er også å anbefale, en samtale om hva man som skjønnlitterær forfatter kan gjøre i møte med et folkemord.
Ordinary Notes (Farrar, Straus and Giroux, 2023)
Christina Sharpe
Essay
Noe av det klokeste jeg har lest om minnesmerker, monumenter og museer. Hvem er museene våre for? Hvilken funksjon fyller minnesmerker – for oss som kollektiv og for den enkelte? Hva og hvem unnslipper narrativene våre om slaveri og folkemord? Hvorfor er det alltid de svarte voldsutsatte kroppene som skal stilles ut i museer, og ikke de hvite voldsutøverne? Er ikke det transatlantiske slaveriets historie også en historie om hvithet? Sharpe går til spørsmålene via sin egen familiehistorie, som fungerer i tandem med kunnskap fra virket hennes som professor i black studies. En øm og velopplyst bok, et slags mot-monument, intrikat og opplysende og formmessig fullendt.
Recognizing The Stranger – On Palestine and Narrative (Fern Press, 2024)
Isabella Hammad
Essay
For den som allerede har lest intervjuet mitt med Isabella Hammad, vil ikke denne anbefalingen komme som noen overraskelse. Essayet ble opprinnelig holdt som Edward Said-minneforelesningen ved Columbia-universitet i september 2023, bare et par uker før 7. oktober og kan også høres som foredrag. Hammad skriver om narrative kurver i romankunsten og i livet, om hvordan historien kan forstås kun retrospektivt, og Aristoteles’ konsept anagnorisis. Essayet har også et etterord, skrevet i januar i år, som retter blikket mot lidelsene på Gaza. Tankevekkende lesning om narrativet palestinere er fanget i og konstant prøver å bryte ut av.
Saddam Husseins nya roman (Albert Bonniers Förlag, 2022)
Ali Derwish
Poesi
Jeg har lenge tenkt at jeg skal skrive et essay ved navn «Svenske debuter jeg skulle ønske jeg hadde skrevet». Det kan hende det skjer en dag, men jeg kan avsløre allerede nå at en av disse bøkene er Saddam Hussein nya roman av Ali Derwish. Diktsamlingen åpner med at Augusto Pinochet, ayatollah Khomeini og Saddam Hussein går på bar. En absurd og original debut som for eksempel kan lyde slik: «Saddam Hussein går bredvid mig och berättar om sin nya roman. Han är tacksam för feedback och kritik.» Jeg tviler på at du har lest noe liknende.
The Book of Disappearance (Syracuse University Press, 2014)
Ibtisam Azem (oversatt av Sinan Antoon)
Roman
Plottet er hjerteskjærende enkelt: Alle palestinere forsvinner sporløst fra jordens overflate over natten. Fra flyktningleirer, fengsler og hjem – ikke en eneste palestiner igjen i verken Israel eller i Palestina. Panikk og forundring sprer seg blant israelerne. Hva har skjedd? Staten forteller folket at «the Arabs are on strike», men det klinger hult. Enkelte tror det israelske militæret «endelig har fjernet problemet», og kjenner lettelse, andre venter i uro på et bakholdsangrep. Vi følger den unge journalisten Ariel og hans venn og nabo, Alaa. Da Alaa forsvinner, blottlegges det usannsynlige vennskapet. Okkupasjonen er vel så mye en psykologisk realitet, som gradvis spiser seg inn i dynamikken mellom dem.
Det var det for denne gang. God ferie! Vi høres på den andre siden.
Hilsen
Priya Bains