To nyskrevne dikt av Mary Ailonieida Sombán Mari.

TIDEN SNUR SEG FOR GODT
På skolen
skulle vi lære
at vårt eget språk aldri
vil ha den samme verdien
som andre språk
Hvis jeg sa noe på samisk
ble jeg straffet,
men var det så klokt
at du ble rebell
om du snakket ditt eget språk?
Det eneste språket du kunne da,
ved tvungen skole, undertrykkelse?
At du skulle slå over til og bli
en annen, en som ikke kunne samisk
når du skulle klemme áhkku,
at du skulle si til áddjá
at du ikke forsto
hans farvelønsker når du reiste,
at alle råd, ønsker,
velsignelser sagt på samisk
ikke hadde noen verdi som helst,
på internatet og i skolestuene våre
hvor vi ble fortalt
at alt det vi hadde,
klærne, joikene, sangene,
skikkene, måtene vi var et folk på
var dårlig,
ja, helt forkastelig?
At vi var på feil synkronitet,
på feil vibrasjon, på feil sted til feil tid?
Vi hadde et helt feil, ja, forkastelig språk,
klærne våre manglet underkastelsens gråhet,
de pekte på oss og lo en ond,
forhekset latter som skulle
forfølge oss langt inn i marerittene
hvor folk i smug kastet
gáktiene sine
så snart de
kom inn til byene
og joikene satt seg fast i strupene
Det var straffbart å joike
det kunne koste mange vonde slag
i de skjulte rommene
under skolen
etter skoletid
eller på internatet
Joikene
som aldri fikk lyd
er de samme som vindene
nå har plukket opp
og joiker rundt hushjørnene
der hvor du bor
Sangene var også forbudt
det var for mye fliring av
makta i strofene
til at de kunne overleve
fornorskningsanstaltene
med et ferdig program
som alle skulle plugges inn i
Alle de programmene
som vi alle ble og blir tasta inn i
Det er ulovlig
Du kan bli utsatt for forfølgelse
og enda mer straff
hvis du våger å begynne å tenke
annerledes enn det programmet tilsier
Du skal kjenne din plass!
Når alle de fire vindeneog den femte snart kommer sammenskal vi tilkalle allemaktene,alt vi fremdeles ikke helt har glemti troen på slaveriet
Født 1953. Samisk forfatter, dramatiker og billedkunstner. Seneste bok: Leve blant reptiler (Mondo Books, 2020).

