Flukten til Egypt (søster/skisse)

I

I solen skinner elven som kvikksølv
jeg vokser opp med brødrene og søstrene
som reker inn og ut av stuen og kjøkkenet og skuret der far
snekrer og hamrer og plystrer hva er kvikksølv
spør jeg en oppfinnelse fra fremtiden svarer gud
under kveldsbønnen etter at far har lest for meg og fortalt
om barndommen sin som flyter gjennom ham
som en død bestevenn som en sang
man alltid vil synge men aldri synger

Jeg er heldig jeg har overlevd
barndommen og sykdommene og flukten vi bor i et hus
spiser sammen og lovpriser guds raushet
mor har kokt magesekk og poteter bøyd seg
mot oss barna kysset oss på pannen fars fortid
er også vår fortid barndommen hans innkapslet
i oss ørkenen de store fjellene den gang
han var lærling og lærte
å lage gjerder og dører og kors

Far full av svovel og salt
med flytende øyne jeg ser ham av og til
når han ikke ser meg på hjørnet
der han sitter med snekkervennene og drikker lunken te
og løfter armene mot himmelen er det raseri
blir jeg livredd er det hengivelse
blir jeg livreddhelt til jeg tenker på livet mitt
et barns liv er jo så lite betydningsfullt
det går kanskje ikke an å være redd for det




II

Far sitter på sengekanten
med barneboken oppslått han glemmer
ofte å se på meg er glemselen også flytende
spør jeg gud eller er den en oppfinnelse
fra fremtiden men hva er egentlig fremtiden
jeg vet ikke om det gir mening
det jeg spør om men jeg er et barn
og må lære alt
gud svarer først lenge
etterpå da har far gått ut i natten sier mor
når jeg våkner av en drøm jeg har drømt
om fremtiden sier jeg stolt da hun spør
og gnir seg i øynene og tenker vel på far
og kameratene til far som akkurat denne natten
prøver å finne en vei ut av byen
ut i ørkenen den samme ørkenen
der gud en gang var guttungenettopp blitt tiletter å ha deiset ned i sandenspråkløs og klønete med tynne bleike beinmen med vulkanbrystmed steinbruddsmunnmed never av sorgsånn at alle fremtidens barn skal forståog ikke forstå samtidigIIIGud og mor passer på meg og søsknenegud lar far leve han kommer hjem utslitt og gulnetmen det er far og han lever morgir oss brød og melk og lærer oss om slektenvi en gang måtte forlate hva ordet betyr, nei hva ordet forlateinnebærer hva som finnespå innsiden av fraværet hulhetenen slags fremtid tenker jeg om kvelden når jeg ber til gudspør kjære gud hva er det vi skalhva er det som skal skje hva er fremtidens kravmen gud er så stille når han først snakkerhar det gått tusenvis av år kanskjejeg også blir gammel hvis jeg er heldigi et land jeg kan kalle mittIV