(bokens folk)

ikke bli redd
jeg kommer til deg
som et menneske med et ansikt
av ugress og grus
jeg skal ikke vekke deg
du er allerede våken
jeg skal ikke skremme deg
du sier at du ikke er skremt
jeg vil ikke gjøre deg sint
du er allerede sint
prøv å tenke at jeg bare er en stemme
at jeg er død eller dum eller forsvunnet
at jeg kommer fra et eventyr
og ikke kan stå i veien for deg
jeg kan bare fortelle deg
som et menneske
med en stemme av vind
og vann som et menneske
hvis du vil høre som et menneske
en myte som du lærte meg for lenge siden
en myte med en urskog
som strekker seg gjennom alle årstider
der bålet vårt gløder nakent om nettene
der dyrene kan snakke
og de holder det de lover
en myte du er glad i
der huset ditt lyser
som et utstillingsvindu om natta
en myte der du lærer løvene å passe seg
der du sier til geitene nå jobber dere for meg
der du sier til skogen og elva nå jobber dere for meg
der du sier til sola og månen nå jobber dere for meg
der du sier til jorda nå jobber du for meg
og du finner opp grenser og såtid og høstetid
og sex og mat og høytidsdager du skriver på hånden
dette er blod dette er vann dette er blekk
du skriver ned alt du skriver rett på landet
du skriver rett på landet i tusenvis av år
du skriver med vind og vann
du skriver med ansikter og navn
du skriver det på ryggen din
du skriver det rett på øyet
her får løvene gå
her får ikke løvene gå
her får ulven gå
her får ikke ulven gå
du skriver med dyr og folk
mens alle ser
at du skriver og skriver
i tusenvis av år
du skriver deg helt frem til i dag
til glasskår og piggtråd og tåregass
en helt tom by
du skriver over gateskilt og åkre
dagen du kaster kalenderen
og bokrullen
og folkeregisteret
og alt du står for
gjennom dører og vinduer
hele loven surret rundt en stein

men jeg vet hvem de er
dem som bygde husene
dem som plantet trærnevi vet alle hvem de erboka di er ikke lengerden eneste mursteinen vi kan lesevi har lært oss at vi må huskevi har lært oss at vi må skrivevi vet mer om dine forfedreenn vi vet om våre egnevi har skrevet egne bøkervi har skrevet om deg og dinefødt da og da dødda og da mora og faren dinlærte deg å fortelle historiermens du fortsatt hadde ro i rævatil å lytte mora og faren dinlærte deg alt de kunne før de ble attenfør de kunne skille på natt og dag og rovdyr og tamdyrmora og faren din gjorde forskjell på deg og broren dinog lærte dere to ulike språk et for løva et for lammetfaren din sendte broren din ut i ørkenen sammen med morahun andre mora at den mora ikke lenger var mora diat den broren ikke lenger var broren dinhan hadde blitt tullete av sulteksil og kroppsarbeid broren dinsørgekledd til hverdags i ei skjorte av sitt eget hårførstefødt og likevel sisti slekts-køeni alle sangene vi lærtefor å huske hva forfedrene hetog hvordan de snakket og hva de sadine forfedre ikke minemasse smarte ting som fortjener å gjentasikke lyv ikke stjel ikke drepkunnskap som har berget osstredd ned over ørene på ossnavnene på dem som gravde brønnog ryddet jorder i sangene som plutselig handletom alle oss men likevel spesielt om degfødt som nummer toog holdt deg nære huseneog lærte deg å lese mellom linjeneog lærte deg å ikke ta alt bokstaveligikke tro alt du serog ikke noe av det du høreri Hollywood Nollywood Mollywoodder du kler deg i lammeskinnca. hvert tiende årog sier Far jeg er din førstefødtegi meg velsignelsen dingi meg hele husetdet skal sies til ditt forsvardu fikk hjelp av mora diog det skal siesat dette var før Moses kom med lovenvi var alle gangstere daalt vi sa gikk rett i boka