Kjære Vinduet-leser,
«Det er håpløst og vi gir oss ikke,» står det på bærenettet til en venninne av meg. Sitatet, eller snarere diktutdraget, kan krediteres forhenværende Vinduet-redaktør Jan Erik Vold og var særs passende å hvile øynene på i årets 1. mai-tog. Det taler for seg selv: For noen håpløse tider. Kampen må fortsette.
Siden sist har poet og bibliotekar Helene Torvund skrevet et essay om Jan Roar Leikvolls dystopiske roman Fiolinane. I lesningen av romanen spør hun hvorvidt språket kan betraktes som en form for animisme, og om det er i sansene at sjelen egentlig ligger. Journalist og litteraturviter Stine Bergo har gjenlest Øyvind Rimbereids monumentale diktverk Solaris korrigert og skrevet et essay om teknologisk posthumanisme. Også hun skriver om den sansende kroppens muligheter. Les essayene «Å skli og lande på noe spisst» og «Wat vul wi bli?» i Vinduet nå.
Journalist, forfatter og medlem av Vinduets redaksjonsråd Carline Tromp har skrevet om de to første verkene i italienske Antonio Scuratis nyoversatte romanserie om Mussolini. I essayet «Fascismens ord» skriver Tromp:
Det er en slags litterær pappmasjé Scurati lager: avisutklipp, kvitteringer og flyveblader klistret i hop, oppløst og så holdt sammen av en omskiftelig fortellerstemme: Noen ganger er den tett på hovedpersonene og snakker i fascistiske vendinger, andre ganger kommenterer den begivenhetene som fra avstand. Er det Historiens røst vi hører? Nei, det er en feilslått tanke, en fascistisk tanke, nærmest – én stemme for Folket, Nasjonen, Historien.
Fredrik Hagen har anmeldt Julia Martinčič’ poesidebut Åpen o, Jonathan August Lengali har anmeldt den norske gjendiktningen av Jorie Grahams Til 2040, og Rana Issa har anmeldt Abu Atef Saifs Jeg vil være våken når jeg dør: Dagbok fra et folkemord. Alle bøkene som er blitt omtalt i Vinduet de seneste ukene, kan sies å tematisere tiden – den som har vært, den som kommer, den som uunngåelig allerede er her. I så måte er Vinduet i ferd med å lade opp til vårt sommerarrangement 13. juni, som nettopp har «framtida» som tema. Mer om det siden.
*
Redaktøren har bitt seg merke i (og gledet seg over!) en veldig oppblomstring i antall småforlag i det siste. Denne ukas nyhetsbrev er viet noen av disse – nærmere bestemt Akantus Press, SKROT, Svejk Forlag, Lo Forlag og FIND Forlag – i form av en enquete der vi stiller følgende to spørsmål: 1. Hva og hvem utgir dere? 2. Hva er det ved deres forlag som andre forlag ikke har?
Akantus Press v/forlegger Anne Cathrine Syse Wollebæk:
1. Akantus Press gir ut to serier som skal løfte frem glemte, forbigåtte eller uoppdagede verk skrevet av avdøde kvinner. Alle utgivelsene skal få varsomt modernisert språk i tråd med moderne moderat bokmål, stilrent seriedesign og nyskrevet forord av kvinnelige kritikere eller forfattere. Serien «De grønne glemte» er nyutgivelser av verk skrevet av norske, avdøde kvinner. Første bok ut er Karo Espeseths omstridte prosalyriske roman Sår som ennu blør (1931). Serien «De gule gode» er oversettelser av kvalitetslitteratur med hovedvekt på franske og engelskspråklige verk. Til høsten kommer for eksempel Colettes selvbiografiske roman Demringen fra 1928 på norsk for første gang.
2. Énkvinnesforlaget Akantus Press skal gi ut lett eksentrisk, men lødig litteratur skrevet kun av kvinner. Forlaget vender blikket bakover i troen på at fortiden skjuler ufortjent glemte litterære skatter. Akantus Press anser seg som de avdøde forfatternes ambassadør i nåtiden.
SKROT v/redaksjonen bestående av Algot Jennhag, Emma Eggen, Helle Linderud, Jenny Holm Bjørgum, Sarah Safavifard, Vilde Paasche, Vilja Antonsen:
1. SKROT er et skandinavisk tekstfellesskap, et prøverom for stemmer i tilblivelse. Vi vil utgi litteratur på tvers av landegrensene, sette folk opp på en scene, skape fysiske rom hvor de som skaper og de som liker litteraturen, kan være sammen. SKROT har som mål å utgi tekster fra skrivende i Skandinavia og er åpen for hvilket språk (også flere) forfatteren ønsker å skrive på. Akkurat nå arrangerer vi en opplesningsrekke med tittelen «SKANDINAVISK LESEFEST» og har i gang to utgivelsesserier: «STORK» er en serie boksingler skrevet av nye forfattere i Skandinavia, håndlaget i Bergen, som selges over disk. «SKROT Take Away» er en månedlig publikasjon hvor en innsendt tekst legges ut på nettsiden vår. Alle kan laste den ned, printe den ut, ta den med der den burde leses, henge den opp. Målet er at litteraturen skal oppsøke leseren, ikke omvendt.
2. SKROT oppsøker nyetablerte skrivende i Skandinavia. Vi vil vise hva som rører seg i og mellom de ulike nabolandene, hvilke tendenser, forskjeller og likheter som finnes. Hvordan utvikler den upubliserte litteraturen seg mens den skrives? Kort sagt: SKROT er et flytende forlag som stadig endrer form. Vår grunninnstilling er «Ja! Og!». SKROT er i tillegg til, ikke på tross av. SKROT sparker i skrivebordsskuffen og vil ut.
Svejk Forlag v/redaktører Rasmus Kaas Hauge, Ask Hansen og Anna Møller Heger:
1. Svejk Forlag utgir oversatt litteratur. I serien «Skagerrak» utkommer nyere danske hovedverker som er modige og originale i både form og språk. Bjørn Rasmussens debutroman er allerede utkommet, og snart kommer Hanne Højgaard Viemose, Sebastian Nathan og Harald Voetmann. I tillegg vil Svejk Forlag utgi verker fra andre land og tider. Felles for alle bøkene er at de på hver sin måte forundrer, fascinerer og fortjener å bli lest.
2. Svejk Forlag er et dansk-norsk forlag – både av opprinnelse og av tilhørighet – og har dermed god erfaring med de ulike landenes litteraturtradisjoner, tendenser og kvaliteter. Vi har sett hvilken vesentlig betydning enkeltverker kan ha gjennom flere litterære generasjoner, og har tro på at disse verkene også vil være betydningsfulle på den andre siden av havet.
Lo Forlag v/forlegger Erlend Wichne:
1. Vi er Lo forlag, etablert i 2023. Vi har gitt ut så mye som éi bok: Hva sier jeg er fremmed. Sanger av Fakir Lalan Sain, gjendikta fra bengali av Wera Sæther. For den ble Sæther nominert til Kritikerprisen for beste oversettelse i 2024. Vårt første redaksjonelle prosjekt heter «Krysspoesi» og skal bringe internasjonal poesi som demonstrerer eller tematiserer krysningspunktenes poetiske potensial. De to neste bøkene i serien kommer høsten 2025 og våren 2026: Januarbarna av Safia Elhillo, gjendikta fra engelsk og arabisk av Asha Abdullahi og Ida Hove Solberg, og Du er framtida av Galina Rymbu, gjendikta fra russisk av Marina Hobbel og Karin Røsstad. Lo forlag skal dessuten være en organisasjon som formidler både egen og annen litteratur. Til høsten arrangerer vi ei rekke litterære samtaler i Mandal under overskrifta «Palestinsk høst», hvor bøker av palestinske forfattere danner utgangspunkt for samtaler om situasjonen på Gazastripa og Vestbredden i går, i dag og i morgen. Lo forlag kommer til å fortsette å kombinere høye litterære og kunstneriske ambisjoner med et mål om å virke i den verden vi befinner oss i.
2. Vi ser på oss sjøl som ei supergruppe som har funnet hverandre etter å ha samarbeida om ulike store og små prosjekter gjennom et godt tiår. Forlaget består av et styre på fem personer, hvor to er grafikere og tre er tekstarbeidere, fire har bakgrunn som forfatter, to driver eget riso-trykkeri, to er gjendiktere med doktorgrad i oversettelsesvitenskap, tre er hundeeiere, to har barn, én spiller basket og én bokser. Nå gir vi ut gjendiktninger, men bare gud og fuglene veit hva det neste blir.
FIND Forlag v/redaktør og forlegger Helene V. Nortvedt:
1. FIND Forlags første to utgivelser er et essay og en korttekst av Ursula K. Le Guin: Bæreposeteorien om fiksjon og Akasiefrøenes forfatter, for første gang på norsk, oversatt av Simen Hagerup. Den amerikanske science fiction- og fantasy-forfatteren sprengte på mange måter grensene for hva disse tilsynelatende grenseløse sjangrene kunne være. Hun var en progressiv, feministisk tenker som har hatt stor innflytelse på litteratur, kunst og arkitektur, men også politikk og utdanning. Disse to tekstene er begge skrevet på 1980-tallet og fremstår like aktuelle i dag som da. De er banebrytende, subversive. Bæreposeteorien om fiksjon er på et vis et grunnlag for FINDs virke og visjon. Våre neste utgivelser blir Sur, også dette en tekst av Le Guin, og Tender Buttons av Gertrude Stein.
2. FIND Forlag utgir korttekster som vi mener glimrer med sitt fravær på norsk. Vi vil presentere oversettelser i krysningsfeltet mellom estetisk og feministisk teori, fiksjon og filosofi, poetikk og poesi. Forlaget er non-profit, drevet av to forfattere med kjærlighet til hver av bøkene som utgis. Utgivelsesrekken «Lommeserien» består av små utgivelser som på ulike vis utfordrer etablerte forestillinger om hvem vi er som mennesker, samfunn og individer, og ikke minst hvordan disse forestillingene former våre fortellinger og språk, og omvendt. Det er kort fortalt litteratur vi trenger.
Meteor forlag v/ redaktør og forlegger Julia Aagenæs Wiedlocha
1. Meteor Forlag utgir oversatt fantastisk skjønnlitteratur av høy litterær kvalitet, hovedsakelig skrevet av kvinner. Fantastisk kan betyr mye, alt fra spekulativ fiksjon via science fiction til surrealisme, eller bare litteratur med ikke-realistiske elementer, som tar tanken «hva hvis?» helt ut. Vi har utgitt britiske Angela Carters samling av gjenfortalte eventyr Det blodige rommet og andre fortellinger (oversatt av Merete Alfsen) og den absurdistiske Dyrking av sydlige vekster etter Mitsjurins metode av polske Weronika Murek i Agnes Banachs oversettelse. Kommende titler er den surrealistiske minnestrømmen i Løftet av den argentiske Silvina Ocampo; Dukkens alfabet av kanadiske Camilla Grudova (Angela Carters litterære niese) og Nittini historier om Gud av den legendariske amerikanske absurdisten Joy Williams, oversatt av Gunnhild Øyehaug.
2. Meteor Forlag har oppstått som et svar på det jeg opplever som et savn etter den fantastisk litteratur i den norske litterære offentligheten, både i den nyskrevne skjønnlitteraturen og den oversatte litteraturen. Forhåpentligvis kan utgivelsene til Meteor inspirere forfattere og forlag til å skrive og utgi litteratur som beveger seg utenfor den sterke autofiksjonelle tradisjonen, og søker mot andre litterære tradisjoner og forfatterskaper fra hele verden.
*
Det skjer med andre ord mye gøy! Gjenutgivelsen av forbigåtte romaner, opprettelsen av panskandinaviske fellesskaper, belysningen av krysspoesi, oversettelsen av spennende korttekster, oversettelse fra nabolandene, opprettelsen av rom for uetablerte stemmer. For ikke å nevne feministiske impulser, sjarmerende formater og en ukuelig stå-på-vilje. Hva mer kan man håpe på i det som med en forslitt term ofte omtales som mørke tider? Ikke vet jeg.
God lesing! Og husk å sette av fredag 13. juni til Vinduets sommerarrangment.
Hilsen
Priya Bains
Vinduet
Gyldendals tidsskrift for litteratur
vinduet@vinduet.no