Avlyst framtid

Jeg fullfører sjelden bøker om krig og vold – en sjanger som dominerer i den arabiske verden. Jeg kjøper dem, begynner å lese, men til slutt bøyer jeg nakken under grusomhetene. Når hjertet ikke orker mer, legger jeg dem vekk.

Da jeg åpnet Atef Abu Saifs bok, brakk noe i meg. Plutselig var følelsene der igjen, de samme som da folkemordet i Gaza begynte. Den beskyttende nummenheten jeg har bygget opp over måneder, ble revet vekk. Likevel visste jeg det med en gang: Denne boken må jeg lese ferdig. Her gjenfant jeg mitt raseri – det som er nødvendig for å fortsette å skrive om Gaza. For ingenting av dette kan normaliseres. Ansvar må kreves.

Atef Abu Saif, en anerkjent palestinsk forfatter med fem romaner bak seg, har jobbet i tre tiår som journalist og er nå kulturminister i den palestinske selvstyremyndigheten. Den 7. oktober 2023, befant han seg tilfeldigvis i Gaza da Hamas’ soldater fullførte operasjonen «Aqsa flom». Han hadde tatt med seg sønnen Yasser for å besøke familien. De hadde nettopp kommet seg på stranden og til havet, og de rakk ikke svømme før verden ble snudd opp ned. Allerede første dag kontaktet han sin britiske forlegger og sendte dagboknotater og talemeldinger til hen via WhatsApp – som en forsikring mot at historien hans skulle dø med ham hvis han og Yasser ikke kom seg ut. Resultatet er en uhyggelig krønike om lidelsen i Gaza. Abu Saif skriver daglig for å dokumentere folkemordets realitet på bakken. Boka begynner dagen etter 7. oktober og dekker folkemordet frem til den 85. dagen, da de endelig klarte å flykte til Egypt. Da var 85 prosent av befolkningen allerede fordrevet.

For dem som tviler: Denne boken er et bevis på utryddelse og folkemord. Gaza ødelegges i et rasende tempo. Abu Saif mister tidlig i boken familiemedlemmer, venner, naboer. Raskt må han flykte sørover, der han og foreldrene ender i et telt. Ingen steder er trygge. Sykehus bombes. Sivile på flukt skytes. Barn arresteres. Sult brukes som våpen mot befolkningen. Vi vet alt dette. Vi ser det hver dag på sosiale medier. Gaza skaper en foruroligende presedens: Verden står passiv mens et folk utslettes i sanntid. Dag inn, dag ut gjentar historien seg om og om igjen.