Kjære Vinduet-leser,
Her om dagen fikk vi en telefon fra en eldre herre på Sunnmøre som fortalte at han abonnerte på dette nyhetsbrevet, som var vel og bra, men: «Er det alt?»
Dette var en påminnelse om at ikke alle nyhetsbrevmottakere klikker videre på lenkene til nettsiden vår. At forrige tirsdags nyhetsbrev utgikk, skyldtes ikke denne tankevekkeren, det skyldtes at forrige tirsdag var 17. mai, men denne uken føler vi et desto større behov for å gå rett på sak og til tekstene som er nye siden sist på Vinduet.no:
1) «En australiareise» av Ola Innset
Da jeg, Ola Innset, reiste på besøk til svigerfamilien i Australia i oktober 2021, planla jeg å kombinere oppholdet i det sentrale Queensland med en reportasjetur for å besøke den så godt som ukjente nobelpriskandidaten Gerald Murnane, som bor i den bittelille byen Goroke i delstaten Victoria, omtrent midt imellom Melbourne og Adelaide. Men de ekstremt strenge innreisereglene dengang, som gjorde at hele familien ble satt i hotellkarantene i 15 dager, uten vinduer som kunne åpnes, innebar også at det var umulig å reise mellom australske delstater uten å gjennomgå den samme rutinen, noe som verken var praktisk mulig eller særlig fristende. Dermed ble det et forfatterskapsessay i stedet, og mens jeg sakte, men sikkert har jobbet meg gjennom bøkene og flettet dem sammen med egne erfaringer fra Australia, både som innelåst og som fri mann, har det dukket opp flere og flere artikler om den kanskje likevel ikke helt ukjente Murnane: Essaysamlingen Last Letter to a Reader ble nylig utgitt i USA, til strålende anmeldelse i New York Times, 83-åringen selv publiserte et essay i siste nummer av fremadstormende Astra Magazine, delvis om Jack Kerouac (men mest om ham selv), og på Twitter avslørte nylig Merve Emre – forfatter, kritiker og litteraturvitenskapelig trendsetter – at hun for tiden fordyper seg i «the sentences of Gerald Murnane». Dermed ble det rett og slett maktpåliggende å fullføre mitt eget essay mens Murnane fortsatt var noenlunde ukjent, og resultatet kan du lese her AKKURAT NÅ AKKURAT NÅ AKKURAT NÅ.
2) «Den røde prinsessen» av Carina Elisabeth Beddari
Turen går videre fra Australia til Mexico og et møte med den nylig 90-årsjubilerende forfatteren og journalisten Elena Poniatowska, meksikansk litteraturs ubestridte førstedame. Carina Elisabeth Beddari fikk sette seg ned i den samme stolen som Mexicos nåværende president satt seg ned i før forrige valg, for å be ydmykt om Poniatowskas støtte. I Beddaris eksklusive intervju kan du lese om hvordan polskættede Poniatowska, som ble født som prinsesse i Paris, følte at hun ble meksikansk under arbeidet med romanen Denne er for deg Jesusa (opprinnelig utgitt i 1969 og oversatt av Fanfare forlag i fjor høst, som den første av Poniatowskias bøker på norsk), hvordan det har vært og er å være kvinne i Mexico, og ikke minst om forholdet mellom journalistikk og litteratur.
3) «Journalisten og magikeren» av Simen V. Gonsholt
Så skal vi litt lenger sør, til Colombia, hvor det er det samme forholdet som opptar min medredaktør, i hans anmeldelse av Århundrets skandale, en samling av Gabriel García Márquez’ journalistikk, som nettopp er utgitt på norsk av det Fredrikstad-baserte og latinamerikansk orienterte forlaget Camino. I begynnelsen av Márquez’ journalistkarriere var det, ifølge Simen, mest overskriftene som antydet at det var «en fremtidig nobelprisvinner og ikke en overivrig sommervikar som skriver», men etter hvert fant han sin form, i den grad at det fint går an å hevde at den magiske realismen først så dagens lys på avissidene snarere enn i en bok.
4) «Mannen, myten og kunsten» av Torbjørn Klippenvåg Pettersen
Sist, men ikke minst anbefaler vi et nytt forfatterskapsessay om Jon Michelet (1944-2018), som tilbrakte store deler av sitt liv på Larkollen i Moss, men mentalt sognet til Latin-Amerika, han også. I kjølvannet av En folkets helt, Mímir Kristjánssons fjorårsbiografi, har Vinduets norsklektor-at-large Torbjørn Klippenvåg Pettersen dykket ned i Michelet-bibliografien på ny. «Når det stunder til sommer, og det gjør det jo, kan man med fordel lese Jon Michelet og la seg smitte av hans livsappetitt», konstaterer Pettersen: «Men hva var det egentlig han ville med bøkene sine?» Et mulig svar – som blant annet består av aluminiumsfolie, Petterøe-tobakk og en flik av et norgeskart – finner du her.
Og apropos både Moss og Latin-Amerika vil vi gratulere Vinduets tidligere art director Erland Gyllensten Banggren, som nylig ble tildelt Gull i klassen «Redaksjonell design» under Visuelt-prisen til Grafill, den norske interesseorganisasjonen for visuell kommunikasjon, for hans arbeid med fjorårets jubileumsutgave av Vinduet. Juryen uttaler: «Vinduet 75. er den siste papirutgaven av Vinduet og markerer slutten på en æra. Da gleder det oss at de går ut med en solid feiring av det trykte mediet! Her er det deilig taktilitet i papirvalg og trykk. Forsiden nikker til magasinets historie, vekker nysgjerrighet og inviterer deg inn til å utforske innholdet. Dette er redaksjonell design med fingerspissfølelse. Vinduet 75. har stram layout, men skaper likevel variasjon med svært god bruk av white space. Bilder og illustrasjon er godt integrert i tekstblokkene. Et stykke arbeid som passer ypperlig til målgruppen og legger til rette for en nydelig leseropplevelse.»
Erland har siden prisutdelingen lagt ut sitt hus på Jeløya på Finn, for å bevilge seg en workation i Sør-og Nord-Amerika, og det må sies å være velfortjent.
Hilsen
Ola Innset og Simen V. Gonsholt