Hvilken kjærlighet i fattigdommen?

Av måneskinn gror det ingenting av Torborg Nedreaas omtales ofte som den store abortromanen. Men den er like mye et prisme for å analysere en rekke avgjørende spørsmål i en kvinnes liv. For meg vekket den minner fra mine unge dager i Libanon, der abort var og fremdeles er forbudt, og jeg måtte sitte vakt for venninner som gjennomgikk ulovlige inngrep. Men romanen brakte også til overflaten minner om menn som utnyttet meg og andre kvinner jeg kjente. Boken utforsker dårlig sex, ensomhet, dysfunksjonelle familier, uønskede ekteskap, uoppfylt begjær og en uendelig lengsel etter vellykket kjærlighet. Hos Nedreaas har kapitalismen ødelagt muligheten for reell kjærlighet og samliv, forholdet mellom foreldre og barn og familiens funksjon i samfunnet. Som hovedpersonen slår fast: «Det verste av alt, det er pengene. Ja, til syvende og sist er det vel penger som bestemmer moralen.»

Romanens handling er i utgangspunktet enkel: En fattig jente forelsker seg i læreren sin, Johannes. Jenta, nå en kvinne i trettiårsalderen, forteller deres kjærlighetshistorie til en mann som plukker henne opp fra gata. Denne mannen forteller så videre til oss lesere, og gjenfortellingen utgjør romanen. Mannen som forteller, har likevel valgt å fortelle i jeg-form, som om han snakket som kvinnen selv. Det oppleves derfor for leseren som om hun forteller selv.

Lik hovedkarakteren vår kommer Johannes fra fattigdom, men han har klart å opparbeide seg nok kulturell kapital til å foreta et klassesprang og giftet seg med apotekerens datter, Svanhild. Johannes har «bra utdannelse, han oppnådde å bli adjunkt, men han er fattigere enn en gruvearbeider». Svanhild skal redde ham, men han klarer ikke avslutte forholdet til jenta. Så blir hun gravid gjentatte ganger. Johannes ønsker ikke å være far, og hun vil ikke tvinge ham, så hun tar abort, gang på gang. Selv om hun sliter moralsk med å gjennomføre abortene, går hun gjennom dem for å spare Johannes for et tvungent ekteskap. Hun ønsker å holde kjærligheten til Johannes fri fra økonomiske siktemål, men til slutt taper begge elskerne og ender der de startet – i fattigdom og ensomhet.