– Den første forelskelsestiden kan de leve lenge på

Idet vi nærmer oss Bø langs europavei 134 – ja, for hva passer vel bedre enn å kjøre bil til rånebygda Bø – begynner vi å telle: En! Der, to! Hele tre traktorer passerer vi før vi parkerer bilen utenfor Bø Hotell, som ligger et par hundre meter fra Universitetet i Sørøst-Norges campus Bø, hvor Norges eldste forfatterutdanning holder til. Vårt siste stopp i arbeidet med denne reportasjeserien finner sted i midten av mars. Nå skal vi få oppleve en klassisk mandag for forfatterstudentene i Bø, selv om vi heller ikke her får observere noe undervisning. Årets kull er variert, den eldste er 63, og den yngste er 20, det er (som vanlig) en mengde dansker og flest kvinner. På forhånd har jeg hørt om Rune Christiansen, som har ledet forfatterstudiet i Bø siden 2011, at han er veldig glad i franske 60-tallsfilmer (og i film generelt!), og at studentene derfor stadig inviteres på filmvisning i auditoriet på kveldstid. I tillegg har de egne filmuker hvor de studerer filmens virkemidler. Jeg har også hørt rykter om at dette studiet får så mange danske søkere at de må passe på så det blir plass til de norske, og at studentene her, i kraft av at de er stuck i Bø, havner i en boble. De bor sammen, studerer sammen, fester sammen (ofte sammen med friluftsstudentene! Og alltid på den lokale puben Bull Inn!) og har så lenge denne utdanningen har eksistert, satt sitt preg på kulturlivet i Bø.

Christiansen tok over ledelsen etter Eldrid Lunden, som etablerte studiet i 1982. Den gang fantes det ingen tilsvarende studier i Norge, og Lunden, som i dag blir ansett som en stilskaper innen norsk og nordisk poesi, ble Norges første professor i skrivekunst. I 2018 ble Høgskolen i Telemark, hvor studiet siden oppstart hadde holdt til, en del av Universitetet i Sørøst-Norge, og dermed ble også denne forfatterutdanningen, i likhet med den i Tromsø, underlagt et universitet. Forfatterstudiet i Bø er, i likhet med Skrivekunstakademiet i Bergen, et fulltids årsstudium. Studentene skal introduseres for ulike gjestelærere og levere tekster i ulike sjangre etter hvert som ukene går. De har fire undervisningsdager i uken, hvor onsdag alltid er skrivedag, og faste undervisningsperioder med prosa og poesi hvert semester. I tillegg er de innom essayistikk og poetikk.

I arbeidet med denne reportasjeserien har vi undersøkt hvordan de norske forfatterutdanningene i Bergen, Tromsø og Bø arbeider. Hvert år begynner de på nytt: En ny klasse skal settes sammen, et nytt fellesskap etableres, og en ny tilbakemeldingskultur oppstår. Hvilke vurderinger tar disse utdanningene rundt pedagogikk, tilbakemeldingskultur, pensum og opptak, og hvordan reflekterer de over eget arbeid? Finnes det noe de i hvert fall ikke driver med? Er det radikale forskjeller dem imellom? Og hvordan fungerer det i praksis å utdanne seg til noe så mytisk som det å være forfatter? For å få svar på dette har jeg snakket med flere tidligere studenter og ansatte, nåværende undervisere samt lederne ved de tre institusjonene.