Kjære Vinduet-leser,
Hvis du er litt som oss, hender det at du både leser og hører diverse sukk om den tiltakende «eventifiseringen» av litteraturen, sist for eksempel i svenske Victor Malms rapport fra Bokmässan i Göteborg, gjengitt i Klassekampens bokmagasin for et par uker siden. Det er ikke litteraturen som skal selges og være interessant lenger nå, det er forfatteren, og slik var det helt sikkert ikke før. Et annet endetidstegn for litteraturen, som Malm er blant de mange som har vært opptatt av, er selvsagt digitaliseringen av offentligheten. Og der er det jo mer enn nok å være kritisk til, men det kan også bikke over i nokså late samtidsdiagnoser (eller så er det vi som er blitt litt lettkrenkede). I en nylig sending av NRKs radioprogram «Åpen bok» betakket i alle fall kritikeren Anne Cathrine Straume seg for at Vinduet nå er heldigitalt: «Det er jo både en gave og en mulighet til å lese så mye vi vil», begynte hun, «men samtidig er det noe med det der store internettet, å forholde seg til det.»
Vi skulle selvsagt gjerne ha skrudd tiden tilbake til den kjente gullalderen da folk gikk mann av huse for å lese tidsskrifter på papir og allmuen fordypet seg i seriøs litteratur uten tanke for forfatterpersonligheter og hva som er gøy eller spennende, men i mangel av en tidsmaskin tenker vi at det eneste riktige å gjøre for et digitalt litteraturtidsskrift som Vinduet er å invitere til en litterær event, nemlig vår høstfest i Gyldendal-huset på Sehesteds plass i Oslo. Det foregår tirsdag den 25.oktober, og programmet begynner klokken 19 – det er gratis og alle er velkomne, akkurat som på nettsiden vinduet.no.
Tradisjonen tro vil vi ha et program på cirka én time, med korte nedslag i hva som foregår i Vinduet denne høsten. Aller først vil Ole Johannes Åleskjær, frontfigur i The Loch Ness Mouse og «landets klart fineste poplåtskriver» (ifølge tidligere Vinduet-redaktør Audun Vinger) spille og synge. Dette skyldes ikke bare at han er en eksepsjonell musiker, men også at han i forrige uke debuterte som Vinduet-skribent med en vakker og original tekst om den kristne poeten Målfrid Eikemo. Hennes forfatterskap – som Åleskjær anslår at hundretusener er «direkte berørt» av, selv om det gikk under radaren til det meste av den litterære offentligheten – ble til fra et langt sykeleie. Men så en dag, som ved et mirakel, reiste Målfrid Eikemo seg opp fra sengen, og du kan lese hele den fantastiske historien i Ole Johannes Åleskjærs reportasje «Min venn Målfrid».
Og når vi først snakker om folkelesning, kommer man ikke utenom litteraturviter og forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersens storslåtte utgivelse Haugianerne, som har gått sin seiersdans hos landets kritikere denne høsten. Riiser Gundersen kommer også på Vinduet-fest, for å holde et miniforedrag om hvordan sakprosa kan være litteratur. Som en av samtidens mest hyllede sakprosaforfattere vil det være verdt å få med seg hva den tidligere Vinduet-skribenten har å melde. I mellomtiden kan du lese både Tore Renberg og Sofie Marhaugs lesninger av Haugianerne, som vi publiserte tidligere i høst.
Til sist vil vi gjøre plass for en samtale mellom Samora-redaktør Abirami Logendran og Preben Jordal, leder i Kritikerlaget og tidligere redaktør av Vinduet. Under Kristina Leganger Iversens ledelse skal de to diskutere mangfold i kritikken og hvordan det kan ha seg at det skjer så lite på den fronten når alle tilsynelatende er enige om hvor viktig det er at det skjer noe. Utgangspunktet for samtalen er Logendrans nye Vinduet-essay «Se på verden», en hyllest til John Bergers 50 år gamle bok og tv-serie Ways of Seeing, og et argument for at «en utvidet kvalitetsforståelse» vil kunne løse kritikkens mangfoldsproblem. Hva om redaktører og andre portvoktere åpnet opp for andre måter å skrive kritikk på, i stedet for å vente på at flere med minoritetsbakgrunn skal begynne å skrive som Preben Jordal? Vi tar debatten i Hamsun-salen tirsdag om en uke (for mer om arrangementet, se Facebook), og i mellomtiden kan du lese essayet her.
Hilsen
Ola Innset og Simen V. Gonsholt