«Tidene har endret seg siden Morgenbladet hadde egne SF-bilag!» Tredje brev i en korrespondanse om science fiction og litteraturkritikk.
«Exoplanet Travel Bureau» er NASAs fiktive reisebyrå, en interaktiv undervisningsplattform på nett, og dette er deres reklameplakat for eksoplaneten «Kepler 186f» hvor «the grass is always redder on the other side». Illustrasjon: NASA-JPL / Caltech / Wikimedia Commons
Hjertelig takk for brev, Carline! Her var det mye interessant: En glemt karriere som studentikos SF-forfatter, sosialantropologiske betraktninger om outsider-kultur og frykten for å ikke kunne nokom SF. Du spurte meg også om hva jeg ser etter i god SF, noe jeg kommer til å besvare gjennom å drøfte både SF, skrekk og fantasy.
En måned har gått siden jeg skrev det første brevet. Puddersnø har blitt til syndeflod og slaps – seks millioner liter vann rant ut i Oslos gater forrige uke. På hjemmekontoret står sakprosabøker om hvordan forberede seg på dommedag: «Fullfør beredskapslageret» figurerer på huskelisten. Her skiller jeg meg fra den velutstyrte hovedpersonen i Ragnhild Eskelands apokalyptiske roman av fjoråret, Noe vidunderlig vil skje (2025, Pelikanen forlag). Som du husker, var den utgangspunktet for en debatt i Klassekampen mellom deg, meg og Eskeland rundt anmeldelsen din av boken, en debatt som vil hjelpe meg å svare – ad omveier – på hva jeg ser etter i god SF.
Du skrev: «Ragnhild Eskeland bruker apokalypsen som bakteppe for A4-betraktninger.» Eskeland svarte med at du ønsket deg en annen roman enn den som forelå, nærmere bestemt en «underholdende sci-fi-roman». Eskeland ville nemlig skildre klaustrofobien dagens mennesker opplever, basert på egne erfaringer. Hun skriver: «I mitt eget liv, så har jeg opplevd mange klaustrofobiske tilstander, og kriser er en av dem.» Deretter kastet jeg meg ut i debatten med et innlegg om at Eskeland ikke bruker SF-elementene på en kyndig måte til å gjøre romanen bedre, mer original og interessant.
Dette er gjennomgangstemaet i denne teksten: at norske forfattere og litteraturkritikere forholder seg både frivillig og ufrivillig til SF, uten at de nødvendigvis setter seg inn i sjangertradisjonen av den grunn. SF har nemlig blitt umulig å unngå. Og ikke bare det, SF har blitt populært, berger oss nærmest gjennom lesekrisen, noe som gjør at forfattere av realistisk litteratur kan føle seg fristet til å krydre romanene sine med denne typen publikumsfrieri.
Smussomslaget til oppgir at Karl Ove Knausgård var redaktør. Fordi jeg skriver dette brevet i sengen, før jobb, er nattbordet i sidesynet. Der ligger (2020, Forlaget Oktober) av Knausgård ved siden av av R.F. Kuang (2025, Harper Voyager). Tenk at en ateist besitter et nattbord med så mørke, religiøse undertoner! Tankene går naturligvis til Bibelen, rettere sagt Jesaja (14:11–12):
