Et utdrag fra Priya Bains' diktsamling og litterære debut Med restene av mine hender.

familien er full
av gullsmykker og barn
som forsvinner
unge hengslete
gutter som går ut
etter leggetid
og drikker av fremmedes hender
som var de bikkjer
som hadde de ikke et hjem
familien er full
av gamblingentusiaster
med for store bukser
som subber i bakken
på vei ned til butikken
og barn som
samler gullmynter
innunder puta
eller i munnen
og våkner
skranglete raslende
sier ting som:
bror bror
hvor ble du av
guttene forsvinner
ut mot natten
luskende ulvebarn
med lange tunger
som sleiker asfalten
langhårede, lutryggede
og med potene fulle av sår
går de hverandre i møte
samles under trekronene
med våt pels og jord under neglene
fører de pote mot ansikt og ansikt mot jord
det starter som en lek
guttene styrter ut av døren
med brystet reist som en fane
og øyne hvite som melk
ramler de hodestups
inn i fremmede kropper
de små eksplosjonene i blodet
ekstasens hender idet de griper fatt
om hjertet og nekter å gi slipp
og mørket som følger
en langstrakt ørken inne i kroppen
dagen etter en forsvinninger onklene trøtte og tausede tilbringer lunsjpausen i bilenvarme etter dagens sterkeste soltimermed ansikter blasse som plakaterpå radioen snakkes detom galskap og sorgom presidenter og dødom en partert kvinnekroppog om hundene som fant hennes hode

