To dikt

vinterfragmenter


å være med den man elsker
måten man holder kaffekoppen på da

vi trekker et mønster etter oss mens vi ser etter veien
og lurer på hvordan alt vil bli, tenker på hvordan ting var før
                                  og det snør

når du går forbi meg i denne snøen mykt
som et viktig ord når man hvisker det mot huden

du som har kommet og gjort meg så rar, nesten
språkløs, jeg kan nok allikevel greie å skrive
navnet ditt med hvilke bokstaver det skal være

å være med én man en gang har elsket
måten man holder kaffekoppen på da


men ingen vet hva regnet sier


1
mandag
hull i skoene
regn
regn i skoene

det regner


2
jeg skulle skrive et dikt om regnet

om regnet

det er det mange som har gjort
det er så mange dikt om regnet

men det er bare ett regn
dette


3
det er så mange dikt om regnet
det er så mange kjærlighetssorger om regnet
det er så mange lykker om regnet
sanger om regnet
ord om regnet

det er så mange om regnet
alle vil ha regnet
i diktene sine
i sorgen sin
i brevene
dagboken

og ingen vil ha det i skoene

men ha det vil de


4
for regnet finnes
regnet finnes
hos inger
og lars
og regnet finnes
hos markus
og ruth
og hos mange andre
og derfor finnes regnet
sier de alle sammen

fordi det finnes hos dem

men ingen vet hva regnet sier
om det å finnes
ikke annet enn plask
det er nok for regnet
det er nok for regnet
og hvorfor er ikke det nok?


5
og én ting er regnet
ingen vet hva regnet mener
en annen ting er diktet
ingen vet hva diktet

kanskje
diktet trives best uten regn
diktet vil være seg selv
uten regn
tørt og trygt og varmt
under et pledd

diktet vil ikke handle om regn
diktet vil ikke si at regnet finnes
diktet vil noe annet

slik diktet alltid vil


6
men før dette diktet vil noe annet
før det vender seg bort fra regnet
før det tørker
før det glipper
så var det altså dette regnet
dette regnet
det var det
det er det
mandag
og hull i skoene
regn
og regnet i skoene