Forsvinninger

familien er full
av gullsmykker og barn
som forsvinner
unge hengslete
gutter som går ut
etter leggetid
og drikker av fremmedes hender
som var de bikkjer
som hadde de ikke et hjem

familien er full
av gamblingentusiaster
med for store bukser
som subber i bakken
på vei ned til butikken
og barn som
samler gullmynter
innunder puta
eller i munnen
og våkner
skranglete raslende
sier ting som:
bror bror
hvor ble du av

guttene forsvinner
ut mot natten
luskende ulvebarn
med lange tunger
som sleiker asfalten
langhårede, lutryggede
og med potene fulle av sår
går de hverandre i møte
samles under trekronene
med våt pels og jord under neglene
fører de pote mot ansikt og ansikt mot jord

det starter som en lek
guttene styrter ut av døren
med brystet reist som en fane
og øyne hvite som melk
ramler de hodestups
inn i fremmede kropper
de små eksplosjonene i blodet
ekstasens hender idet de griper fatt
om hjertet og nekter å gi slipp
og mørket som følger
en langstrakt ørken inne i kroppen

dagen etter en forsvinning
er onklene trøtte og tause
de tilbringer lunsjpausen i bilen
varme etter dagens sterkeste soltimer
med ansikter blasse som plakater
på radioen snakkes det
om galskap og sorg
om presidenter og død
om en partert kvinnekropp
og om hundene som fant hennes hode

dagen etter en forsvinning
er lyset grønt og stinkende
solen syder i familiens øyne
åkeren tørker ut
bladene visner
skjelvende som en hånd
trekker vannet seg tilbake
tungene krøller seg
og ingens hender vil lystre

mødre kan sy magen full av stein
så savnet kan rommes
så savnet har en tyngde

så de kan peke og si: mitt barn har nå en kropp av smaragd

folk kan forsvinne
på alle mulige måter
inn i seg selv eller ut i verden
av egen vilje eller andres
trøsteløse eller hovmodige
fomlende, en dag på vei til butikken
kan de glemme veien tilbake
og derfor aldri slutte å gå
folk kan sette seg på fly
over store hav
for så å sitte i fjerne land
og tygge brød og kjøtt og stein
eller lokkes med ut i natten
la kroppen holdes nede
og så aldri ha lyst til noe annet
enn å ligge og kikke
opp på nattehimmelen
kjenne hjertet hamre
pupillene utvide seg

ulvebarna kan gå i dagevis
følge elven
glitrende som et halskjede gjennom landskapet
passere brønner
forfalne murer
forlatte hus
jenter med støvete ansikter
vendt opp mot solen
trærnes grener
som blodårer mot himmelen
følge den søte lukten av korn
mangolunden
frukt som faller