To dikt

1

forventningen, dyp,
gjennomsiktig,
oppløses i salt

solskinnet legger seg
forsiktig
under huden

vannet fyller hvert hulrom
i perfekt vinkel
mot himmelen

og tiden en ru
stein
i mellomgulvet

2

De selvlysende tingene.
Rester.
Klistremerker i Donald Duck.
Noen år som kryper sammen

i øynene, striper
gredd inn, lovende

de løftene vi hadde –
fjernadopterte
uker
pelsen som langsomt døde
utenfor oss