«Textus Surrealis»

Litt etter litt, som støvbærere.
Vannavleiring, støv. Rytme, stengsel, ungrolig kretsende. Krafs. Nærhet, nyhet, avlange resirkulasjoner. Oppdrift, unntak.
Flerstemmig fravær. Pause, rundt firkanten. Ellipseforma krater. Ordtunge drømmer. Nattlysflammen. Markene i angst-dis.
Overgrep, flor, inntrengende vestavind. Regnets dråpediktatur. Større enheter, kamuflasje. Øre-regler, Avlytting og pålytting. Nettene, fulle av avvik. Dristige dispensasjoner.
Overflod av prikkende påminnelser. Påkjenninger avvist. Rettergang i marklys. Trærne, som dommere. Solangrep. Å bære bevisbyrden.
Møte i motgang. Ta heisen, opp.
Skjulte reserver. I kjellere, i loft, i hjertekamre.
Mørkets oppbrudd. Avløsning av sirkelsystemer, midlertidig.
Jeg nekter sola å skinne på steinene mine. Retten er på min
side, loven på den andre siden. Den svake siden. Du ser meg og
trur det er jeg som ser deg. Absolutte misforståelser. Tre ganger
feil under regnbuen. Sørg sorga.
Gledene opptrappes, midt i synet. Ser deg. Du blir sett. Hvordan
kjennes det, midt i sola? Skrånende berg, metervise måneland,
trinn.
Isøgler bodde her. Klatreøgler. Slåss, suItne.
Karmosinrøde lys. Karmosingrønne kjegler. Ulf.
Kosmiske kjærtegn, ellipser. Gnisninger, frabedt. Utkomst.
Nattstore seilere. Duftende vann. Anger.
Krypende angst, lågt over lendet. Utstikkere, sprengende. Irr.
Buldrende vann. Gretes gråt over stupene. Ømt. Skinn,
skjønnhet. Liv lever! Ut, inn.
Inne, ute. Nålene, nyttige. Tid, krypende, langsomt. Umerkelig,
umettelig. Utgåtte tider, tider på sprang, tider inn her. Kvitt uten
tvil.
Saftige stemmer. Ergelig ute. Kretsen. Hjulet. Betvinge
einekaggene, hjerterøtene. Utrop, svar fra fjellveggen.
Havsmaken. Fuglefred.
Drømdagens endelikt. Dryppsteinene, hjulmakervispen. Fall.
Endelig.
Grottene, grålyset. Galskapens symmetri. Hindringer, innover.
Moseflekker, østover. Overgang, tempo. Tempi. Ut.
Åpninger, innover.