Gyldendal logo

Svart hud i verdens forsømte utmark

To dikt fra angolanske Aaiún Nins Broken Halves of a Milky Sun gjendiktet til norsk.

Gjendiktet fra engelsk av Priya Bains.

Svart hud i verdens forsømte utmark
både betong og jungel
i ulik grad av oppløsning
og menn i et hjørne
som beordrer jenter til å smile
stive av rigor mortis
bare ben, ikke noe kjøtt

jenter i pene klær
på vei til skolen
på vei til kirken
på vei til kirkegårdene
i pene klær.
Med øyne som stein
manglende tenner
blåsvart hud
i klynger
badet i overgrep.

Den første gangen du dør.

I en massegrav
blir en blåsvart skygge født.
I et rom som lukter av parafinlamper.
Til kvinner som dør sin fjerde død
og menn som sitter utenfor og drikker øl.
Holografisk.
Skrekk gjør kroppen gjennomsiktig.
Forbudt kjød
uopphørlig usømmelighet
algor mortis
de for lengst falne
ødelagte skjermer
Holografisk.

Å gå på skole
hvor en hvit gud er naglet til korset
lover oss paradis
forlater de levende
vel vitende om at det er de døde som lærer oss å telle.

Voksne menneskers tunge hender.
Dekker munnen deres.
Skrik i stillhet.

Den første døden.
Kroppen er en kropp.
Kroppen er en kropp.
Kjøttet er ikke ditt.
Ungdommens voksende kjøtt.
Umodent kjøtt klart til å plukkes.

Så vi vokser
hånd i hånd med mannen med ljåen.
Fordrevet fra kropp og land.
I midlertidige hjem
som utsletter det menneskelige i oss.
Screener
ctrl + alt + del
esc
del
brakt til oss gjennom algoritmer
hvor tall og bokstaver er det samme
hvor siffer erstatter navnene
og nyhetene om døde svarte mennesker
gjør oss svimle
uten en gud til å ønske dem velkommen til paradis
Udøpte lik. Ugudelig kjød.

Kjærlighetssorgen har et steinansikt
mekanisk
fingeren på avtrekkeren til et hvilket som helst våpen
skyter i mørke
ctrl + del
ødelegger seg selv
esc + del
kjemper mot viljen til å leve.

Avsløring.

Underlegg den falske naturloven
en ny forestilling om lykke
en svart lykke
fylt med sorg
for mange forjævlige minner
av oss som barn
på vei til skolen
på vei til kirken
på vei til kirkegårdene
i pene klær.
Begravelsesklær.
Pisker glede inn i tilværelsen

knoklene til de håpefulle døde
rasler i kistene deres
heier fra andre siden av avgrunnen

kropper i en sirkel
roper.
Smiler av og til.
Smiler fortsatt.
Kanskje håpefullt
iherdig våkent

at noen av oss
kan nøyes med den første døden
stritte imot den andre tredje fjerde
holde oss fast i det kjøttet som er igjen
kalle det vårt eget
med knust hjerte
smiler fortsatt
kanskje delirisk.

1.

Av kvinner lærer du
tidlig i livet
ikke å spille kort ved djevelens bord
ikke å se rett inn i øynene til menn
i tilfelle de tar deg

Hold bena samlet
vær flink med hendene og lær raskt
Gråt
når ingen kan se deg
bit i deg smerten og
aldri tro at dette livet er ditt å leve

På søndager gikk jeg til messe med beltemerker på bena
Den hvite Jesusen på korset som døde for å frelse oss fra huden vår
Forklarelse av selvforakt
Blodet utgytt ved dette alteret
som et offer til grådighetens guder som
lå i dvale bak en sølvfarget korsfestelse
Spis kroppen hans
Drikk blodet hans og
be for hud lys nok til å bli elsket

Jomfruen stirrer fremfor seg
uberørt av tårene
til barn for unge
til å føle seg verdiløse
med ansikt
sunket inn med tiden
og øyne
nedslått for å unngå oppmerksomhet

Kvinner skal være milde
Mer omsorgsfulle
mindre voldelige
Som om vi ikke har lært å erotisere smerten vår
Blindt
kvalt raseri
Som ligger og skriker i underlivet
En arv av erindring etset i oss
Slag etter slag

Det er visse ting
kvinner oppdratt til å være
fryktsomme og fromme
aldri må hige etter
Kroppens hviskinger som klamrer seg til huden
Langsom feber som lokker til berøring
I trange rom
Kvinner med for mange hemmeligheter
oppdratt til å være
fromme og fryktsomme
Bør ikke være på denne måten.

2.

Vi er alle slanger i gresset
For sanne til å stå fast i tiden og sørge over fortiden
Raser i nåtiden uten rom for gjenopprettelse
Å se rødt et helt liv har gjort oss bitre
Forgiftet av den svarte gallen til falske smil
Denne verdenen kan ikke avgjøre min skjebne

Jeg beveger meg
Forbi dashikiene
De intrikate navnene på joruba-gudene
utskårne svarte trestatuer av unge kvinner
De fordrevnes harme
Jeg gir avkall på stillheten
og gjenvinner en stemme
Svart som faen

Holder hodet for høyt
blåser kyss
til skulende ansikter
Løper fritt nok til å falle for noen med halvt skjulte øyne
Helbred det som skal helbredes fra et liv målt i sukk
ting tar slutt for fort til å leve bak scenen

Av kvinner lærer du
tidlig i livet
at vi alle trenger omsorg
å lete etter historier
hos kvinner med nedslåtte øyne
djevelen er en løgn som forsvinner bak røyk
og livet
en lang reise mot tilgivelse.

Født 1991. Angolansk poet. Mottager av Grimsrud-stipendet i 2023. Seneste bok: Broken Halves of a Milky Sun (Astra House, 2022).

Fotnoter

    Meld deg på Vinduets nyhetsbrev!