Hvis du venter lenge nok vil du glemme
bokstavene i dine yndlingsord og månens
lykt vil du glemme, hvis du venter lenge
nok vil søvn flytte inn i ditt spindelvev og
steiner ramme ditt alfabet av glass, det skal
ingenting til før du får feber, for hvis du
venter lenge nok blir du en fjern hendelse
som skinner i røde farger og din skrift har
glemt ditt medfølende kjøtt hvis du venter lenge
nok, hvis du venter lenge nok er alt du har glemt
en foreldreløs dag etterlatt på en trapp, men
lyset, lyset som brenner ned i hjertet når det
gjemmer seg bak skyer glemmer du aldri.
En stund skal du bo hos en gammel
spøkelsesaktig natt og brøle mot soloppgangen.
