Mozarts tapte trompetkonsert (1768)

konsert for trompet
visstnok
gått
tapt
Mozarts eneste trompetkonsert
komponert da han var 12
skulle fremføres av en
foreldreløs gutt
som prøvde veldig hardt
å bli et menneske
de reneste tonene
for å få resten av oss
til å føle oss som
mennesker

Allegro

Jeg, Joannes Chrysostomus Wolfgangus Theophilus Mozart,
er jeg, eller er jeg ikke
allegro, lykkelig, en som fører meg med letthet

flytter fingrene opp og ned
på et pianoforte eller en fiolin eller hjertestrengene dine
eller takmaleriene

eller de nær usynlige trådene som holder skjorten din intakt.

Jeg, Wolfi, flyter opp og ned i århundrene,
holder skalaene og glidningene innenfor huden,
nå og da hinter jeg om noe originalt,
akkurat nok til å holde deg fanget og grepet og
tapt og funnet,

du visste ikke at du var fortapt før jeg viste deg
hvordan.

Jeg er en autograf
en kopi
av et helt musikkstykke
gyllen trompet
skal spilles av en foreldreløs gutt
som aldri har kjent smaken av gull
på de tørre leppene

tapt,
antas å befinne seg
et sted i biblioteket til Strahov-klosteret utenfor Praha

Hvorfor bryr du meg?
Hvorfor bryr jeg meg
Hvor mange liv bærer jeg i meg?
Hvor mange av dem er dine

Andante ma un poco adagio (i G-dur)

Er du lykkelig?
Hver tone du hamrer ut, avslører hvor hardt du strever for å høres lykkelig ut.
Som en sangspottefugl produserer du
flest mulig toner, mest mulig variasjon,
du bekymrer deg ikke over at du kanskje ikke formidler budskapet
i en smakfull forpakning med silkebånd.
Febrilsk later du som om du er lykkelig, kanskje noen blir forført av ferdighetene dine og dratt inn i ditt omreisende liv, der de vil flakse rundt deg og tine blekket ditt og mate deg med solbærsyltetøy og spørre hver dag:
Er du lykkelig?

Når du saktner farten til andante blir hver tone tung.Hver tone er så mye eldre enn deg, hver tone sleper med seg lidelsen og skitten og forfallet og tapene til de som fantes før deg.Et barn med raske fingre.Et barn uten noe skille mellom verden utenfor og innenfor.Tynne ører, tynne vegger.Ingen beskyttelse utenom pappa, Vati, Johann Georg Leopold Mozart.Vati beskytter meg.Men ingen beskytter meg mot Vati.Vati, jeg er sliten.Nei, Wolfi, du er ikke sliten.Vi har fått et prestisjeoppdrag.Den nye kirken til fader Parhammers barnehjem skal innvies under feiringen av den Ubesmittede Unnfangelse.Wolfi, du må komponere en høytidsmesse, et offertorium og en trompetkonsert.Men Vati, jeg hater trompet. Den høres ut som når Muti ber meg om å vaske meg bak ørene.Wolfi, trompeten er englenes røst, den reneste lyden på jorden, fordi den kommer fra og tilhører Himmelen.Wolfi, Gud har forlatt deg. Hva skulle du gjort uten meg? Jeg skal foreslå en melodi, så gjør du resten. Arranger livskiten ut av melodien, gi den energi og sjarme. Mesterverket vårt skal fremføres i Kirche Mariä Geburt-Rennweg. Jeg har funnet den perfekte solist: en skitten, liten, foreldreløs gutt ved navn Ignatz Schmatz. Han spiller trompet bra nok til å lure de gamle kjerringene og de mumifiserte klovnene de er gift med. Hvis ikke du adlyder, gjør jeg deg foreldreløs og adopterer Ignatz fra barnehjemmet. Frelseren har fingret pannen hans. Hver dag skrubber han gulvene i Waisenhaus. For hver skittflekk han fjerner, blir han mindre og lettere å elske. Han er så liten at han får plass i Herre Jesu venstre hånd, og trompetspillingen hans er ubesmittet nok til å løfte det sixtinske kapellet.Men Vati ... Jeg vil bare lytte og bevege meg sånn som jeg hører og lukter og ser notefargene og smaker tempoet til trillene og de høyeste og laveste noteneandanten, den langsomme broen mellom søvn og våkenhet, når jeg kan høre pusten minden lille stemmen min forsvinner nestenså mange toner stablet oppåVati, husker du da jeg sang for deg?Var det ikke nok at jeg sang?Hvorfor måtte jeg vise deg alle delene minehvorfor måtte jeg kle meg så nakennår gikk stemmen min taptfør jeg fant denfør jeg fant en trompetkonsertfør alt gikktapt?Vati, ser du ikke mønstrene?eksplosjoner av linjer og kurver strømmer ut av notearkeneDet er ikke jeg som skriver demde var der fra begynnelsen av