Langt fra øyet, langt fra hjertet

jeg drømte om en foss
fikk jeg høre
jeg drømte om den i detalj men
der hadde jeg ikke vært siden jeg var liten
avstandene så store den gangen
en dag da jeg var atten var jeg i nærheten og gikk dit
jeg ble helt målløs da jeg stod foran den
det var jo i detalj den fossen jeg hadde drømt om
jeg stod der og betraktet den
da
to fiskemåker fløy over meg og
jeg lukket øynene og innså at jeg skulle dø
jeg hadde visst det før men
det var da jeg virkelig forstod det
og
med ett
kunne jeg begynne å leve

alle
disse våre
er poeter
det visste jeg vel

FOSSEN!
fossen!
det finnes et sted i ditt land ...
helt magisk ...
fossen! det er det fineste stedet jeg har vært i mitt liv!
det er også der jeg er fra
OMG!
OMG!
jo
men
fascismen
.
.
.
.
.
.

hvor lang tid
har dere jeg kan forklare
de vet ikke
så klart
det er jo lettere for dere utlendinger men

.
.
.

hver dag får du høre
skal du ikke gifte deg er du ikke gift har du ikke barn
hun er ikke engang lesbisk
flirer kanskje noen kanskje en fetter nabo far
eller
hvordan kunne han la deg reise alene hvor er mannen din
og så igjen

hvordan kunne han la deg reise alene
og så
hvordan er det med ham der helt alene
og hvis du sier venner
ja venner men venninner
og sånn fortsetter det dag
etter
dag
etter dag
.
overalt kan du sove med kniv under puta men
her
passer nattbordet bra
sist gang
tok jeg ikke en ordentlig en
til jakt fiske filet og hakkemat
det ville vært for opplagt
tenkte jeg
så jeg tok to vanlige fra kjøkkenet
en sånn liten en til skog og sopp
en sånn en med rødt plastskaft
og så
en med taggete blad
kanskje ville den ene være for spinkel
tenkte jeg nok
der
.
på kroa hadde en eldre mann vitset
vekket noe i en annen som
skrek ut sin tilhørighet til
dem som hadde slaktet både nylig og
i krigen før der og
på avstand mente jeg en hel del men
henviste alle til sin skjebne
der
bevæpnet meg i huset senga nattbordet og
neste dag hørte jeg at uslingen er gift med fienden/en av våre
noe letnet eller
kanskje tvertom
.
en gang ble det spilt kamp og sunget slakt utenfor
jeg husker ikke den gangens kniv
bare spørsmål om
hva som ville være best
at de vant eller tapte
hva som ville gi dem
mest
lyst til å brenne ned huset meg deri
disse mennene
.

i en by der jeg ble født fant jeg losji i rom
som tilfeldigvis lå ved siden av den muslimske gravplassen
morgensola røpte at naboen hadde svin inntil veggen
mot de døde
slump kan jo få en til å lure
.
nå forteller jeg bare om noen av disse våre men
legg merke til at
de andres ikke er mye å skrive hjem om de heller ja
det var kanskje ikke veldig gode eksempler men
kom på besøk en sommer
så forteller og peker jeg mer
.
.
.
ved fossen inviterer ungdom med
trekors meg til gressplenen gitaren ølen
jeg svarer herfra
oppgir mitt religionspesifikke navn
det er spennende for dem så
de gir meg en nøkkelring med fossen
spiller nasjonalromantiske fascistiske låter når jeg ikke er der
eller uansett
.
blokker og berg
bestiger jeg nedenunder når vannet pisker skuldre og isse
finner en venn men
hold deg unna! det blir problemer hvis du henger med en av deres
hvor enn jeg snur meg er det
strata på strata smør på flesk
.
jeg
betrakter tatoveringer ved bading i elv
hitlers fødselsdag og andre hercegovinske høytider
det finnes ingen smånazister
mannen med hakekorset rygg førte nok fedre
til konsentrasjonsleirer
mannens far mannens farfar poetfettere i den forrige krigen
likeså
de som drømte om Federico og Granada
jeg som drømmer
blant andre som vil grave opp graver
with trenches full of poets
.
i minnet hadde
den lille fossen flytt sammen med den store
en far i forgrunnen sepia med ball venner slank mørk kropp
en far med to unge kvinner og slutten av syttitallet i hvitt
så en mors favn i blått og grønt
ansiktet hennes mener fortsatt at det bare er den skingrende elva
som lager leven
og nå
lyser vanneuforien
på skjerm skjermer skjermene
barnet barna vi er mestersvømmerne