Fire dikt

Dette er ikke dagen for hvile
føttene synker i gloheit sand
svømmetakene demonstrative, sterke
og panna skaller gjennom det salte vannet
som munnen sluker

fra fjellskrenten
hiver en jentunge seg ut
broren flirer bleikt mot
et gammelt ektepar lutende
på grunna

mens du venter opphøyet
på hvit flåte
i det snart størknende
blodets rødbrune aura

smerten knebler
angsten håner

det er bare det vi ikke ser og skal bli
som på denne dødens søndag
omslutter hylsteret, området ditt

med duens ro

*

Hjertet slamrer og slår
Kaster på knokkelhuset
Råkjører lungene
Leppene kornblå
I øynene stritter en skrekkslagen hund
Livet er løpsk
Med tilkjempet ro
Trøst bærer ikke
Vi alene med deg alene
Griper etter oss
Som var vi guder
Og ikke hjelpeløse vitner
Til eget svinn

Det ufattelige skjer her
Kobbelet med dødens riddere trekker seg
Den hvite gardinen viker for vind og vindu
Fra gata sju etasjer ned er bilers bevegelse
Allerede et minne om hørsel og hastighet
Vi spøker og henter magens latter

Kroppsdøden nøler
Ikke finskåret andebryst. Ikke perlende kaviar
Ikke champagnens ganejubel. Ikke noen kokk
I denne verden
Seks skiver sjukehuskneip
Nøkkelost og guttas leverpostei
Hypper de siste timers sanser
Til minutters nåde

*

Det hellige rumler i magen, griper etter tær
Slynger lyse toner til mørke og puster det helliges sløyfe
Det hellige barnet bøyer hodet i ærbødighet
Som siger nakkemuskulaturen og åpner bakhodets brønn
Josefs sønn lærer det alle barn skal lære     knele grundig bevegelse
Å knele er å bli som et barn igjen
Knærne pulserer rom og rommets rytme, presolar plexus
Knær er beinas hjerte og lunge
Først rulle fra side til side, fra brønn til brønn
Slik lovpriser spedbarn bevegelsens bevegelse
Ryggtavle myk av mange ukjente språk
Det hellige spedbarnet trekker knær mot mage, og gisper ryggraden

*

Tid er all tid underveis
Det er en tid for alt
Lysvesenet fra første himmel er nyfødt
I erkeengelens høymodne blikk
Fireogtjue timer tar planetens ene åndedrett
Den blå valmuen dufter i tolv slektsledd hos døgnflua
Vi pulserer hverandres vev uvitende
Lys for fote
Hunders sju i ett
Elefanters snabeltid
Mikrobers blaff
Gud regner ikke lysår
Kristus utånda nylig
Stod opp nylig
Til samme tida
Menneskets liv     et rått guddommelig øyeblikk