Et dikt

Jeg plukker deg opp i en avsides gate.
Håret ditt er floket, kjolen delvis sauset til.
Du kan ha grått; jeg tenker det er sjasketheten
som har fått råde grunnen.
Du lener hodet mot nakkestøtten i passasjersetet.
Sparker av deg skoene. Ser ut av vinduet.
Og jeg minnes deg - ser deg for meg.
Du sitter på en huske i en park.
For hver gang du kommer mot meg, blafrer skjørtet ditt opp,
og faller til ro på vei tilbake.
Nå tenner du en sigarett, kaster på hodet;
blåser røyken opp i taket.
Jeg gir gass, og vi forsvinner inn i trafikkaoset.