Der

Etel Adnan (1925–2021) begynte å skrive There: In the Light and the Darkness of the Self and of the Other i begynnelsen av Bosnia-krigen, og boka ble utgitt i 1997, to år etter krigens slutt. Adnan kalte boka «meditasjoner over konflikt» og fortalte at den handler «om kjærlighet». Da hun i et intervju med tidsskriftet Al-Jadid fikk spørsmål om det var krigen i Bosnia som inspirerte boka, innledet hun med å si at Vestens manglende støtte til de muslimske bosnierne lignet palestinernes erfaringer (historiske og samtidige). Hun snakket videre om Europas forhold til muslimer og sa:

Jeg sa: På’n igjen. Hva er konflikt? Hva er «den andre». Dette Europa som avviser den andre, de som er annerledes, og hvorfor? Jeg ønsket å gå inn i den andre og se at den andre virkelig er oss. Om du har en fiende, og du er så besatt av den, vil den fienden ta bolig i hodet ditt. Den blir deg.

Det finnes ingen navn i Der på nasjoner, folkeslag, steder eller personer som kunne røpe en identitet – annet enn noen vage, metaforiske streif, som ordet «slør» (de også tilslørte): Og der satt skyggene våre vendt mot hverandre, og var du bak sløret, muren? Slørene kan være identitetsmarkerende for muslimer, men også for jøder, eller ikke for noen av dem. Selv var Adnan født halvt muslim, halvt kristen, med flere nasjonaliteter fra foreldrene (gresk fra moren, syrisk eller tyrkisk, opprinnelig ottomansk, fra faren) – de brukte tyrkisk som felles språk. Begge var innvandrere i Libanon, som hadde eksistert i bare fem år da Etel ble født, skåret ut fra Syria av Frankrike under oppstykkingen av Det ottomanske riket. Hun opplevde selv ingen konflikt eller smerte ved en dobbel identitet – problematiseringen kom heller utenfra.

Det finnes et jeg her, men jeget blander seg med det utenfor og har ingen fast identitet. Både jeget og duet er shapeshifters, de skifter form, og selvet står ikke over den andre. Utover i Der smelter jeget og duet sammen til et vi, slik vi ender til slutt, i jord og luft og vann – venner og fiender – her fra Adnans roman Sitt Marie Rose: «(...) etter at blodet, som ble vasket bort av det glupske regnet, åpnet seg i havets rødmende stier, for det er først i dette havets urgamle blå at blodet fra de ulike sidene endelig får blandet seg.»

Jeg har hele tiden tenkt at boktittelen inneholdt ordet shadow, skygge, før jeg så at det egentlig er darkness