Den nye nye norsken (del 2)

Hvilke ord mangler i det norske språket? Hvilke konsepter, følelser, væremåter og framtidsvisjoner klarer vi ikke å se for oss på norsk? For å svare på spørsmålene har Vinduet spurt ni skribenter om å bidra med hver sin tekst som introduserer et nytt ord til det norske språket – det være seg et lånt, oppfunnet, erindret eller redefinert ord. Resultatet er en leksikalsk ordkjede med ni ledd hvorav de siste fire ordene presenteres her.

Prosjektet, som er utformet i samarbeid mellom Vinduet-redaktør Priya Bains og Bergen Assembly-konvenør Adania Shibli, reflekterer og videreutvikler denne assemblyens fokus på poetisk kunnskap, kjærlighet som en offentlig kraft, mujawara/naboskap og «vi-et». Den leksikalske kjeden tar for seg rekkevidden, fleksibiliteten og begrensningene i det norske språket, med oppmerksomhet både på det språket rommer, og på det som ennå står utenfor.

Hver bidragsyter til prosjektet fikk i oppgave å sende invitasjonen videre til en annen person av eget valg og bidro dermed til kurateringen og utformingen av prosjektet som helhet. På den måten dannes en konseptuell kjede av ord, ideer og relasjoner som tegner et bilde av hva det norske språket kan bli når det strekkes gjennom omsorg og kreativitet. De fem første tekstene i kjeden ble publisert i Vinduet 11. september, på åpningsdagen av across, with, nearby, og den andre halvdelen publiseres før avslutningshelgen, 6. november.

OZEMPIC

Ozempic er et reseptbelagt legemiddel (semaglutid) som hovedsakelig brukes for å regulere blodsukkeret hos personer med type 2-diabetes. Uformelt henviser det til ethvert legemiddel i klassen GLP-1-reseptoragonister (som semaglutid eller tirzepatid), spesielt når det brukes til vekttap. For eksempel: «Hen vurderer å begynne på Ozempic for å gå ned i vekt til bryllupet.»

Begrepet Ozempic har imidlertid gjennomgått en klar semantisk endring de seneste årene. Opprinnelig var det navnet på et spesifikt legemiddel, men nå brukes det av allmennheten for å betegne enhver type injiserbar medisin for vekttap, ofte uten hensyn til merke eller FDA-godkjenning — en språklig utvidelse som gjenspeiler en endring i allmennhetens oppfatning og bruk av preparatet. Et tilfelle av kulturell revolusjon der proprietære navn blir generiske beskrivelser i dagligtale som substantiver eller verb, slik tilfellet er med for eksempel spirin og google.

«Jeg har hørt at hen bruker ozempic.»

«Ozempic-ansiktet er ekte.»

Ozempic har blitt et kort uttrykk for større samfunnsdebatter om kroppsbilde og skjønnhetsidealer, medisinsk etikk og tilgjengelighet, kjendiskultur og prestasjonsfremmende stoffer. Det refereres til i popkulturen, på kvelds-TV, i sangtekster, memer, podkaster og i hverdagslige samtaler. Multi-milliardær Oprah Winfrey, tennismester Serena Williams og forretningsmann Elon Musk (også kjent som «Ozempic Santa»)er bare noen av de rike som har avslørt at de bruker Ozempic, noe som anskueliggjør krysningspunktet mellom influenser-kulturen og legemiddelindustrien, og som dessuten indikerer en betydelig kulturell utbredelse.

Hvordan ble Ozempic et kulturelt fenomen, og hvem har tilgang til disse medisinene? Hvis samfunnsfaktorer som bidrar til fedme inkluderer dårlige kostvaner, mangel på fysisk aktivitet, sosioøkonomiske ulikheter og påvirkning av den omfattende markedsføringen av usunn mat, burde vi vurdere en dypere strukturell endring i næringskjeden.

«Hen vurderer en endring der det sosiale livet ikke dikteres av raffinert sukker og alkohol.»

«Har hen kuttet lørdagens godteri?»

«Ja, og fredagspils!»

Ana María Bresciani Arenas

MINGA

Minga kommer fra quechua minccacuni, «å be om hjelp ved å love noe tilbake.» Begrepet viser til:

1. Tradisjonell andinsk praksis der samfunnsmedlemmer samles for å gjennomføre oppgaver som kommer alle til gode gjennom kollektivt og frivillig fellesarbeid.

2. En væremåte grunnlagt på gjensidighet (ayni), tillit, solidaritet og fellesskap, hvor omsorg for livet og det å plassere mennesker og natur i sentrum blir integrerte verdier.

Når polariserte tider river i samfunnets bindevev og individualisme øder våre forbindelser, åpner minga for en uraldrig visdom om det sammenflettede i eksistensen. I en epoke hvor «det å være menneske» i seg selv er blitt ugjennomførbart, og hvor posthumanistiske teorier proklamerer vår kollaps, tilbyr minga ikke en flukt fra det menneskelige, men en gjenoppfinnelse av det gjennom dekoloniserende praksis.

Denne gjenoppfinnelsen spirer ikke som nostalgisk tilbaketrekking, men som fremtidsrettet motgift til posthuman desertering. Norsk dugnad løfter også kollektiv innsats, men er i de fleste tilfeller organisert innenfor nasjonsbyggingens rammer, der fellesskapet møtes gjennom statens strukturer og institusjoner, som vanligvis har produksjon av nasjonal identitet som underliggende ærend. Minga transcenderer slikt ved å bekrefte en ontologi hvor fellesskapet er grunnenheten for eksistens overhodet: Individet finner mening gjennom sin relasjon til vi-et, som en sirkulær gjensidighet mellom mennesker, land og natur hvor vår eksistens alltid allerede er sammenvevd med mer-enn-menneskelige aktører.

Andinske samfunn organiserer minga ikke bare når de skal grave kanaler eller bygge veier, men også når de historisk har motstått koloniale maktstrukturer gjennom kollektiv selvbestemmelse. Minga har blant annet vært en måte å beskytte felleseide jorder mot privatisering på og å holde språk, kunnskap og kosmologier levende i møte med statlig assimileringspolitikk. Minga minner oss om at det norske vi kan strekke seg på tvers av grenser, som et vi som lærer med og av hverandre – ikke som flukt fra ansvar, men som en gjenopprettelse av det å bli menneske sammen, i en tid da det å være menneske krever kollektiv gjenoppfinnelse.

Ana María Ramírez Gómez

WAAY

Waay beskriver en tilstand. Waay er et bredt, fleksibelt utrop for å uttrykke følelsen av å føle overhodet. Ordet, eller utropet, kommer fra Sudan, brukes oftest av kvinner, men i nyere tider har det blitt kjønnsløst. Det er mer slang enn det er formelt, selv om tilstanden har eksistert så lenge Sudan og sudanesisk kultur har eksistert.

Ordet kan brukes på mange ulike måter. Det forekommer oftest i starten av en setning, men kan også brukes mot slutten av setningen som en kommentar til situasjonen man befinner seg i.

Synes du noe er vanskelig? «Waay, det var vanskelig.»

Synes du en person er vakker? «Waay, hen var hot.»

Du kan også bare si ordet uten noen tilsynelatende forklaring eller kontekst. Ordet i seg selv forklarer nemlig mye.

Neste gang det er for mye av noe eller noen: Waay!
Neste gang du er sur eller oppgitt: Waay!
Neste gang du nærmer deg orgasme: Waay!

I en hverdag hvor det er altfor mye som foregår, hvor fremtiden virker usikker og spørsmålet «hvordan går det?» sender deg rett i eksistensiell krise, i en hverdag hvor ordene for å avgi forklaring mangler fordi det uforklarlige er så dagligdags, da blir et ord som waay ikke bare et utrop, men ordet som kan beskrive tilstanden vi alle befinner oss i.

Verden er waay.

Ibrahim Mursal

MORSKY

Morsky kan oppleves av flerspråklige mennesker som bor et sted der majoritetsspråket ikke er deres morsmål. Det rammer spesielt dem som ofte må oversette seg selv for å bli forstått, eller som tenker på ett språk, men drømmer og lengter på et annet. Et ord for språklig forvirring.

Følelsen av aldri helt å kunne si det man mener, fordi ordene man har til rådighet, tilhører et annet sted.

Morsky betegner den stille spenningen som oppstår når språket man lever i, ikke helt rommer ens erfaring.

Å være morsky er å leve i oversettelse, ikke som et midlertidig stadium, men som en varig tilstand. Språket fungerer, men ikke fullt ut. Som følelsen av å snakke gjennom et tynt lag av glass.

Ordet bærer både tap og frihet. Tapet av nyanser, rytmer og kulturelle understrømmer som ikke lar seg overføre så enkelt, men også friheten til å skape sitt eget idiom, et personlig blandingsspråk der betydning oppstår i mellomrommet.

Morsky er et språk i bevegelse og et menneske imellom.

Paweł Stypuła