search-button

01.01.2021–31.12.2021

Et leilighetsdikt i anledning årets slutt.

(Dersom du leser dette på mobil, anbefaler vi at du snur telefonen horisontalt.)

Maria Dorothea Schrattenholz. Foto: Baard Henriksen/Forlaget Oktober
Maria Dorothea Schrattenholz. Foto: Baard Henriksen/Forlaget Oktober

alt ble ikke riktig på første forsøk

i dag er du konge

gud og statsminister

men hva er det du feirer?

du husker ikke hvor du var

da den første bomben sprang

du husker ikke hvor du var

da regnet falt

har det gått et år allerede?

eller ti

snart kommer vår dag

det som har skjedd én gang

skjer aldri igjen

tror du

du velger en gud inn på tinget

gud sitter på tinget og tilber seg selv

en konge ligger under sengen og ber

om en ny krone

det koster så lite, men betyr så mye

kronen triller inn i mørket

husene sklir på leirebunn

gravstøttene blir stående

du kaster mynt med gud

gud tenner luntene

himmelen lyser opp

ord du ikke forstår

litt mer håp og litt større drømmer

en rakett på avveie

mot et åpent vindu

søvnen mellom da og nå

før og etter

mange mennesker er rammet

en statsminister bretter papirbåter

av de nye forskriftene

shhh … noen sover

avisutklipp flagrer i vinden

fra det åpne vinduet

nå er det alvor

igjen

våre tanker går til alle som er berørt

du orker ikke være konge

gud eller statsminister

orker ikke ta fremmede i hånden

holde hånden mellom hendene

og klemme

ønsker om nærhet har blitt til krav om avstand

ordene muterer

og sprer seg

gjennom kroppene

en gud spør:

er du stolt? er du rørt?

de fleste av oss klarer fint å leve unormalt i en periode

alt skal bli normalt

gjennomsnittlig, vanlig, alminnelig

hverdag, skuldertrekk, banalt

banaliteten

nei ikke den

siden andre verdenskrig

kronen glir ned over øynene

fjorden svelger alt

du ikke klarer å fordøye

det skal vi være takknemlige for

papirbåten trekker inn vann

ikke et øye er tørt

du bretter et papirfly

og stikker spissen

inn i din egen arm

vi stilte opp for hverandre

en statsminister er alene på planeten

sviket er selektivt

men ikke anonymt

som gud

vi har endret på beslutningene

det er steder en konge ikke får gå

klokken slår

du trekker for gardinene

lyset blender i glimt

det er noe som brenner

det er alltid noe som brenner

råd, regler, kompensasjonsordninger og mye annet

tynt papir

en bok på 365 sider

du forstår ikke ordene

vannet stiger over anklene

trykket øker

forskere advarer

og vi må holde ut litt til

nye år kommer på rad og rekke

en gud som lar deg glemme

solen er ennå den samme

månen trekker vannet til seg

du er bare et menneske

hvis du måtte holde en tale i dag

hva ville du sagt?

KILDER:

Sitatene er hentet herfra.

Vinduets dekning av norsk politikk høsten 2021 er støttet av Fritt Ord.

Født 1980. Poet. Debuterte med Atlaspunkt (2015), som ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. Seneste utgivelse: Protosjel (Forlaget Oktober, 2021).

Fotnoter

    Meld deg på Vinduets nyhetsbrev!