Kjære Vinduet-leser,
Før en underlig stemning legger seg over leseakten, fordi du innser at den vante nyhetsbrevstemmen i dag, etter noen måneders taushet, er kommet tilbake som en annen, vil jeg bare si at jeg er Priya Bains, Vinduets nye redaktør. Det er ingen lett oppgave å skulle overta stemmen i et nyhetsbrev. Tenk deg om noen du hører fra ukentlig, plutselig en dag bare hadde vært noen andre? Ny kropp og ny stemme? Andre ord og interesser? Ordforråd og metaforer? Om virkeligheten åpenbarte seg like underfundig som en Gunnhild Øyehaug-roman?
Nå ja, fullt så dramatisk er det ikke. Men det er definitivt noe intimt over dette rommet som er nyhetsbrevet. Alt dette innledende metasnakket for å si: Her er jeg. La oss åpne Vinduet!
Vinduet åpnet faktisk allerede forrige uke da vi trykket poesinestor Kristin Bergets poetikkforelesning som hun holdt på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer tidligere i år. Essayet kan nå leses på Vinduets nettsted, i en noe omarbeidet form, under tittelen «Språkets minste kår». Berget har etter hvert gitt ut syv diktsamlinger og en roman, og senest i år kom diktboken Middelalderen (Cappelen Damm), en bok som fikk Morgenbladets (og nå Vinduets) anmelder Carina Beddari til å erklære henne for «en Gunvor Hofmo for vår tid». I essayet utforsker Berget hva stedet betyr for diktskrivingen (les: alt), og hvordan særs hverdagslige aktiviteter, som å feie et gulv eller flette en kurv, muliggjør det konsentrerte skrivearbeidet. I anledning poetikkessayet har vi også tilgjengeliggjort et intervju fra arkivet hvor Susanne Christensen snakker med den daværende to-boks-forfatteren og cover girlen (!) om skrivingen.
Anna Kleiva har i høst gjort et etterlengtet comeback til poesien, men før det tilbrakte hun deler av sommeren i Paris – omgitt av OL-forberedelser og valgkamp, som etter hvert ble til OL og valgseier, full av uro og fortvilelse over tingenes tilstand. Reisen er blitt til et essay i form av tolv postkort. «Symje i morgondagens urolege vatn», med tittel etter en linje fra Myléne Farmers låt Désenchantée, som også finnes oversatt i sin helhet i teksten, er ute nå.
Palestinske Somaya El Sousi utkom tidligere i år på svensk, gjendiktet av trekløveret Anna Jansson, Hanna Hallgren og Jenny Tunedal, og to av diktene fra boken kan nå leses i Vinduet. En flöjt av mörker (Ellerströms) tok et helt tiår å oversette på grunn av både «liv» og «skriv», som det står i etterordet. Boken må under alle omstendigheter kunne kalles en kraftprestasjon. I etterordet spør Hallgren blant annet: «Vad är ett tolkningsarbete? Förstås förflyttning av språk, en sorts bärande av ord mellan världar och ord för att förbinda dem. Somayas och mitt decennielånga samarbete är också … kärlek. Vänskap. Varje session inleds med ‘How are you?ʼ, och nästan alltid vecklar samtalen ut sig bortom dikterna, där liv tar över skriv. Den hållingen, att liv föregår skriv, liksom att skriv räddar liv, förenar våra poetiker, av nöd, men också av vilja och överflöd.»
Bokhøsten er i gang, og det samme gjelder høstens anmelderi. Tidligere nevnte Carina Beddari har anmeldt Torild Wardenærs nyeste diktsamling, og hun benytter anledningen til å tenke i større linjer rundt økopoesiens agens og virkning. Hva er det egentlig den økokritiske poesien ønsker å utrette i verden? Og de nyslåtte tidsskriftredaktørene Julie K. Asplund og Emma Aars har anmeldt kunsthistoriker Nina M. Schjønsbys bok om Camilla Collett og Emilie Diriks’ tidsskrift/blad/magasin Forloren Skildpadde. Den med god hukommelse vil huske at Schjønsby skrev om tidsskriftet i Vinduet allerede i 2018. Anmelderne Asplund og Aars har Collett-entusiasmen til felles og har i år gjenopptatt det feministiske 1800-tallstidsskriftet og relansert det, selv om de i anmeldelsen sin må medgi at Forloren Skildpadde kanskje var en bedre idé enn det var et tidsskrift.
God lesing!
PS. Nyhetsbrevet vil nå sendes ut annenhver uke istedenfor hver uke.
PPS. Hvis du er nysgjerrig på den nye redaktørens tanker om Vinduet framover, kan du lese her for tanker om vestlig hegemoni og Amrita Pritam og her for tanker om vestlig hegemoni og ironi.
Hilsen
Priya Bains