Kjære Vinduet-leser,
I dag er dagen den amerikanske epost-markedsføringsgiganten Mailchimp offisielt og ugjenkallelig avvikler – den offisielle ordlyden er «sunset», brukt som et verb, altså solnedganger – sin betalingsfrie nyhetsbrevtjeneste TinyLetter. Vinduets nyhetsbrev er vel å merke ikke påvirket av denne avviklingen, men vi sender en tanke til alle små og mellomstore nyhetsbrevprodusenter; måtte de rekke å eksportere sine abonnentlister til CSV-format i tide.
Vi har to ferske tekster på Vinduet.no:
I «Gud hjølpe den, som er gamal!» skriver Live Lundh om det middelalderske visjonsdiktet Draumkvedet – hjertesukket i overskriften hennes er sakset derfra – som «av en eller annen grunn stadig vekk dukker opp i bevisstheten til oss nåtidige»: Draumkvedet figurerer i de siste bøkene til både Erlend O. Nødtvedt og Vidar Sundstøl, en sang som delvis er basert på en middelalderballade vant nylig Melodi Grand Prix, NRK-serien Trollstemt løfter fram ny norsk folkemusikk, kanskje har den plutselig allestedsnærværende svenske kirkehistorikeren Joel Halldorf også noe med saken å gjøre. Men for Live Lundh startet det hele med månen.
Les hennes essay «Gud hjølpe den, som er gamal!», illustrert med et utsnitt av Torvald Moseids 70 meter lange billedteppe basert på Draumkvedet, som snart blir mulig å se utstilt i sin fulle lengde i Kunstsiloen i Kristiansand.
Og så har vi for en gangs skyld en filmanmeldelse: Maria Moseng har sett Sex, filmskaperen og forfatteren Dag Johan Haugeruds premiereklare første verk i en varslet og tett påfølgende årstrilogi. (Trilogiprosjektet kom også opp i Emma Clare Gabrielsens store intervju med Haugerud i fjor høst.) Sex starter med en kantinesamtale mellom to feiere langs Ring 3 i Oslo og utvikler seg til noe såpass sjeldent som en «tørrvittig, hverdagsfilosofisk kabaret», ifølge Maria Moseng.
Les hennes anmeldelse «Sorte engler» herfra.
Maria Moseng er tidligere filmredaktør for Natt & Dag og har skrevet om film for mange andre publikasjoner, blant annet for Vinduet mot slutten av Audun Vingers redaktørperiode for drøyt ti år siden. På samme tid startet hun selv, sammen med Maria Fosheim Lund, tidsskriftet Wuxia [ù.ɕjǎ], kalt opp etter den asiatiske kampsportfilmsjangeren, men ikke egentlig fokusert på den så mye som «filmkultur og bevegelige bilder i bred forstand». Wuxia utkom som papirtidsskrift fra 2012 til 2019 og har siden vært et nett-tidsskrift. I øyeblikket er Wuxia satt på pause (nettsiden er imidlertid ikke blitt solnedganget, det er bare å gå dit med en gang), mens Maria Moseng holder på med en ph.d.-oppgave i medieestetikk ved Universitetet i Oslo.
Men hun begynte sine filmstudier ved Universitetet i København, på et tidspunkt da hun hadde «avskrevet ALT av norsk kultur», inntil hun leste Dag Johan Haugeruds romandebut Noe med natur (Tiden, 1999), som «ikke bare fikk meg til å finne tilbake til den nasjonale stoltheten igjen, men i tillegg til å tegne mitt første abonnement på Vinduet […] Skjellsettende!» som hun skriver i en epost.
At Dag Johan Haugerud kunne være et gateway drug til Vinduet, er ikke fullstendig spuriøst (han ble, sammen med sin medredaktør Kjartan Helleve, utførlig intervjuet om deres fanzine Amatør i Vinduet 1/2001); Maria Moseng var heller ikke den eneste som fikk troen på norsk kultur igjen av Noe med natur. Sommeren 1999 hadde Natt & Dag et temanummer om «nakenhet og ærlighet», og i det nummeret, innimellom oppsiktsvekkende mange nakne kulturpersonligheter, skrev daværende Z-redaktør (og senere Vinduet-bidragsyter) Bjørn Gabrielsen et personlig essay. «Jeg vet ikke hvordan du har det, men snakker man om nakenhet og ærlighet til meg, tenker jeg med en gang på sex», begynte han. Men essayet handlet etter hvert mindre om sex og mer om ærlighet, eller rettere, et begjær etter det: «Vi som skriver om ‘hva som rører seg hos folk’ er temmelig kåte på å få se en bølge av renskåret ærlighet skylle over landet», fortsatte han: «Og visst ser man lysglimt som tyder på at noe er i ferd med å skje.» Han nevnte de danske dogmefilmene og svenske Fucking Åmål; Margreth Olin «kan heller ikke anklages for overfladiskhet». Til slutt trakk Bjørn Gabrielsen fram «en ærlig mann», den norske romandebutanten Dag Johan Haugerud: «Det er vanskelig å si hva disse har spesielt mye til felles utover at jeg liker dem fordi jeg synes de tar opp viktige ting på kløktige vis. Det er i grunn alt jeg ber om.»
Dette var like før det var norsk kinopremiere for Fight Club av David Fincher, som mot slutten av filmen klippet inn et mannlig kjønnsorgan, en subliminal in-joke. Mens i Natt & Dag nr. 5/99, i et hav av kjønnsorganer, var det på en måte Dag Johan Haugeruds romandebut som sto ut.
Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset (perm.)