Kjære Vinduet-leser,
Jeg heter Simen V. Gonsholt, klokken er 0959, dette er vårt redaksjonelle nyhetsbrev og i dag blir det seriøs storydoing.
Designhistorien til Vinduet.no er kanskje en parentes i den snart 75-årige historien til Vinduet, men noen ganger, som med Rune Slagstads (Sporten): En idéhistorisk studie, er det parentesen man blir opphengt i.
Jeg ble det da jeg lærte at det var Even Westvang som designet den aller første versjonen av Vinduet.no, under John Erik Riley, Tor Eystein Øverås og Nikolaj Frobenius’ redaktørskap. Even Westvang (f. 1973) er ikke en fetert bokdesigner – i motsetning til mange av papirutgavens formgivere, som Egil Haraldsen, Aud Gloppen og Terese Moe Leiner – men han er en sentral doldis i moderne norsk IT.
Sammen med blant andre Simen Svale Skogsrud, sin mangeårige partner i det Grünerløkka-baserte selskapet Bengler, utviklet han nettsamfunnet Underskog, som på et tidspunkt var større enn både Facebook og Twitter i Norge. For noen år siden omdøpte Bengler seg til Sanity, som er identisk med deres investortunge CMS-programvare (content management system), som i dag brukes som nettpubliseringsverktøy av for eksempel det amerikanske magasinforlaget Condé Nast (GQ, Vanity Fair, Vogue) og førte til at Even Westvang i 2019 flagget ut fra Grünerløkka til Silicon Valley.
Vinduet.no var en av de tidligste visuelle ytringene hans, såpass tidlig at han først ikke husket å ha begått den. Da jeg DM-et ham på Twitter – han er mer aktiv der enn på Underskog i dag – svarte han: «Wow, jøss … Hjelp. Når var dette?»
Det var i 1998. Det innså Even Westvang, etter å ha tenkt seg om, at han kunne gjettet seg til bare ved å studere den utflytende Vinduet-logoen, som ser ut som et barn av sin tid – en krysspollinering, foreslår han, av «grunge-typografien» til amerikanske David Carson, AD for det alternative musikkmagasinet Ray Gun, og den styggvakre omslagskunsten til Vaughan Oliver for det britiske plateselskapet 4AD.
Selve logoen ble laget av Gyldendals daværende husdesigner Gunnar Lilleng (f. 1935), men Westvang «herpet» den ytterligere med fettete bakgrunnsskravering.
– Alt skulle dekonstrueres og river i stykker og klippes i biter. Det minner meg veldig om den tiden, sier han.
Ellers er designet ganske konsistent med den minimalistiske stilen som senere skulle kjennetegne Underskog, og som mer eller mindre ble videreført på Vinduet.no utover 2000-tallet (bortsett fra at logoen ble til en minuskelvariant med asterisk, laget av Terese Moe Leiner, over sommeren 2000).
Vinduet.no, som ble oppdatert med netteksklusivt innhold annenhver mandag («som regel noe senere enn det annonserte tidspunktet», påpeker Audun Lindholm i sitt gnistrende Vinduet-essay «En brodd i betrakterens bevissthet» i Vagant 3/2015), var del av en gryende bevissthet om internettets muligheter for Gyldendal.
Forfattere fikk sine egne hjemmesider, eller «digitale tilstedeværelser», driftet av forlagets markedsavdeling (blant pionérene var – såklart – Tor Åge Bringsværd, men også Gro Harlem Brundtland). Gyldendal nedsatte etter hvert et internt språkråd som skulle oversette importerte teknologiske begreper til gangbart norsk, noe som førte til at å «implementere» ble til «å rulle ut» (selv om «implementere» for så vidt ikke forsvant fra språket av den grunn).
En som var involvert i alle disse prosjektene, tok over designjobben da Even Westvang ga seg startupverdenen i vold og har forblitt den institusjonelle hukommelsen til early period Vinduet.no, er Peder Skou. Han jobber i dag i Gyldendal Undervisning og var webmaster for Vinduet inntil Henrik H. Langeland ble redaktør i 2005, ga nettsiden Aud Gloppens mer boklige design og trappet ned den digitale tilstedeværelsen.
Peder Skou (f. 1975) kom fra en deltidsjobb i Color Line, hvor han vinket biler inn på Filipstad-kaia. Ellers studerte han filosofi ved Universitetet i Oslo, der han hadde noen kamerater på informatikk, som tipset ham om at alle Blindern-studenter ble tildelt et område på uio.no hvor de kunne lage sin egen hjemmeside. Og fra PC-stua i Sophus Bugges hus var veien kort til Gyldendal.
– Det morsomme er at det var helt adekvat kompetanse for å drive et stort norsk forlag sin nettside, sier han.
– Det var ingen som visste hva et tidsskrift var på nett, så vi får bare prøve et eller annet, da. Det er litt interessant å tenke på i dag. Det var ingen som gjorde noe på internett, annet enn de som kunne internett, og de som kunne internett, var en filosofistudent som skrev HTML på timekontrakt.
Det var imidlertid ikke noe tilfeldig over selve tekstene som ble publisert på Vinduet.no, opplevde han.
– Det synes jeg er et viktig poeng, at vi gjorde det veldig ordentlig, sendte tekstene til korrekturlesning og satt og jobbet med oppsett og typografi. Man hadde lyst til å lage noe som ble tatt på alvor.
Det mest tidkrevende, bortsett fra å kode ett og annet figurdikt, var å legge inn de akademiske fotnotene, som måtte gjøres manuelt én etter én. Det var såpass tidkrevende at han leverte sin hovedfagsoppgave i filosofi et stykke på overtid. Selv om tittelen på oppgaven var «Språk i sin alminnelighet», ble det en del fotnoter i den også.
– Men siden har jeg i grunn tenkt at fotnoter, det skal jeg klare meg uten.
Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset