Kjære Vinduet-leser,
Vi er tilbake etter én ukes selvpåført nyhetsbrevpause - litteraturquizen på Lillehammer tok all ledig hjernekapasitet i forrige uke, uten at det gjorde oss til noe annet enn lett match for vår gamle nemesis Anne Cathrine Straumes suverene NRK-vinnerlag. Vi går videre. Dette er nytt på Vinduet.no:
Espen Grønlie, som sist skrev et reisebrev fra sin base i Roma, har anmeldt Krystallpalasset. Historien om en beboelig metafor av Eirik Høyer Leivestad, som debuterte som sakprosaforfatter med Frykt og avsky i demokratiet i 2020. Frykt og avsky i demokratiet ble utgitt av tidsskriftet Vagant, som Leivestad har vært tilknyttet fra sin base i Berlin; Krystallpalasset er utgitt av det Kristiansand-baserte forlaget Lord Jim Publishing, startet av kunstneren Jan Freuchen og i dag drevet i tandem med essayisten Sigurd Tenningen. Kristiansand, Roma, Berlin: alt som mangler er Walter Benjamins Paris, Karl Marx' London og Rainer Maria Rilkes Paris, så har du en Grand Tour. Det får du i Krystallpalasset, som tar utgangspunkt i et byggverk i glass og jern, reist til verdensutstillingen i Hyde Park i 1851, men handler, som Espen Grønlie skriver, «om noe mye mer».
Les hans anmeldelse «Glassmagasinet» herfra.
Dessuten har sosiolog og idéhistoriker Fredrik Wilhelmsen, som tidligere blant annet har vært medredaktør for filosofiserien til forlaget H//O//F, debutert som Vinduet-skribent. Det har han gjort med et essay om den hyperproduktive tysk-koreanske filosofen, teknologitenkeren og samtidsdiagnostikeren Byung-Chul Han, i anledning hans bok av året, The Crisis of Narration. Han kom opp i Carline Tromps intervju med den enigmatiske NFT-poeten Arch Hades i våres, og ble også presentert i noen utstrekning i nyhetsbrev nr. 98. Men Byung-Chul Han dukker opp stadig nye steder – den amerikanske forfatteren og filmskaperen Miranda July har trukket fram hans 2012-bok The Agony of Eros fram som en inspirasjon for hennes nye roman All Fours, for eksempel, og kanskje forklarer han også appellen til tv-serien «Kompani Lauritzen».
For mer om Byung-Chul Han, les «Samtalestarteren» av Fredrik Wilhelmsen.
Og så har vi publisert et utdrag fra den amerikanske forfatteren Amina Cains gjennombruddsroman Indelicacy, som hittil ikke er utgitt på norsk. Utdraget er oversatt til nynorsk av polskfødte Julia Wiedlocha, som har en master i litteraturvitenskap og arbeider som oversetter og forlegger i Meteor Forlag. For Vinduet oversatte hun sist en tekst av Olga Tokarczuk (om oversettelse, slik det har seg); for tiden holder hun på med Tokarczuks drøye 900 sider lange historiske roman Jakobsbøkene (planlagt utgitt neste år). Mellom slagene skriver Julia Wiedlocha her litt om Amina Cain og hvorfor hun ønsket å introdusere henne på norsk:
«Amina Cain er en amerikansk forfatter og essayist. Hun debuterte i 2009 med novellesamlingen I Go to Some Hollow, og er mest kjent for romanen Indelicacy fra 2020. Hun har også gitt ut novellesamlingen Creature (2013) og essaysamlingen A Horse at Night: On Writing (2022). Tekstene hennes har stått på trykk i The Paris Review, Granta, n+1 og BOMB.
Indelicacy utspiller seg i en ikke nærmere angitt by og ikke nærmere angitt tid, men en slags modernitet. Romanen blander elementer fra det eventyrlige og den realistiske romanen, fortalt i et moderne språk. Den er konstruert som en rammefortelling hvor fortelleren ser tilbake på sitt liv og sine radikale valg om å bryte med samfunnets forventninger, men samtidig ikke fornekte den økonomiske stabilitetens betydning.
Indelicacy handler om Vitória som arbeider som en renholder på et kunstmuseum. Om kveldene skriver hun beskrivelser av kunstverkene på museet. Skriving er Vitórias lidenskap og hun er fast bestemt på at det er det eneste hun ønsker å gjøre i livet. For å unnslippe fattigdom gifter hun seg med en rik mann som hun treffer på museet. Som gift trenger hun ikke å arbeide lenger, hun kan tilbringe dagene som hun vil og har en tjenestepike som rydder opp etter henne. Ektemannen ser helst at Vitória verken jobber eller skriver, fordi hun fortjener å ta det rolig og fordi det ikke passer seg.
En av romanens fremste kvaliteter er den spesielle fortellerstemmen – det er nesten så man får lyst til å lese boken for fortellerstemmen alene. Perspektivet til fortelleren gir oss innblikk i et kunstnerskap i tilblivelse, en kunstner som forsøker å finne sitt eget språk. Dessuten inneholder romanen små passasjer av fortellerens bildebeskrivelser, ekfraser, som er vakre og like spesielle som fortellerstemmen selv.
Alt i alt er romanen er en fortelling om kvinnelig og kunstnerisk frigjøring, hvor spørsmål om klassebevissthet og økonomiske vilkår for frihet er en gjennomgående tråd. Indelicacy tematiserer også kvinnelig felleskap, både i vennskapet og i kunsten.
Utdraget er de første sidene i boken og er valgt fordi åpningen på sett og vis rommer hele boka og gir et umiddelbart inntrykk av fortellerstemmen.»
Og her er utdraget: «Eg er redd eg kjem til å setje fyr på alt» av Amina Cain.
For øvrig minner vi om neste ukes Vinduet-arrangement med og om 80-årsjubilanten Kjartan Fløgstad, etterfulgt av sommerfest. Tirsdag 11. juni klokken 18 begynner det i Hamsunsalen, rett innenfor kobberdøra til Gyldendal på Sehesteds plass i Oslo. Fri entré og åpent for alle. For mer om arrangementet, se Facebook, hvis det fortsatt er noen som er der.
Hilsen
Simen V. Gonsholt og Ola Innset