Kjære Vinduet-leser,
Til tross for at undertegnede var ute i landets aviser og uttrykte en Europa-blir-mindre-relevant-under-min-redaktørperiode type holdning for bare noen få måneder siden, har det vært et uuttalt (men planlagt) blikk på Europa i Vinduet den seneste tiden. Motivasjonen bak satsingen er de massive innskrenkningene av ytringsfriheten etter at Israels masseslakt på Gazastripen startet i fjor høst. For ikke å nevne høyrebølgen som brer seg over kontinentet. Det frie ord er grunnlaget for vårt virke som redaktører, forfattere og journalister, og det har kjentes maktpåliggende å skulle belyse tingenes tilstand i Vinduets spalter. Samtidig som våre palestinske kolleger blir drept i så stor utstrekning at en rekke horrible rekorder er blitt slått det seneste året, blir våre europeiske kolleger utsatt for avlyste oppdrag og sensur.
Europa-satsingen i Vinduet har materialisert seg i form av Anna Kleivas postkortfragmenter fra et Frankrike i ubalanse, etterfulgt av Bendik Vadas apokalypsepregede togberetning fra Tyrkia og Kurdistan og nå senest med ariel rosés reportasjeessay fra urskogen mellom Belarus og Polen.
I urskogen Białowieska driver både Belarus og Polen med såkalte pushbacks. Det er en ulovlig, men like fullt utbredt praksis hvor man fysisk tvinger flyktninger over på et annet landområde enn sitt eget. Grenseområdet, som har sett naziokkupasjon og det kommunistiske Sovjet komme og gå, er i dag åsted for en humanitær katastrofe. Som en følge av disse forholdene har en rekke aktivistiske grupperinger slått rot. I den samme skogen finner absurd nok poesifestivalen Poezja w Puszczy (Poesi i Skogen) sted, og forfattere kan komme på skriveopphold. Gjennom en rekke menneskemøter og besøk forsøker ariel rosé å forstå hva slags sted dette grenseområdet er. Resultatet er essayet «Grensesituasjon», som nå kan leses i Vinduet.
Dessuten er to dikt av den palestinske poeten og journalisten Asmaa Azaizeh – gjendiktet til svensk av Jasim Mohamed – ute under tittelen «Uppror i min mun».
Kritikken står også i full blomst. Siden forrige nyhetsbrev har vi publisert en anmeldelse av Kathrine Nedrejords Sameproblemet (Forlaget Oktober), en anmeldelse av Brynjulf Jung Tjønns Norsk kjærleik (Cappelen Damm) og et anmelderessay om den svenske gjendiktningen av Inger Christensens etterlatte tekster Eller som med intet som språk (Modernista).
I anledning sistnevnte har vi også hentet fram fra arkivet to gnistrende intervjuer med Christensen. Disse er ført i pennen av henholdsvis forhenværende Vinduet-redaktør Jan Kjærstad og ditto Janike Kampevold Larsen i tospann med Thure Erik Lund. Intervjuene «Om alt og ingenting» fra 2004 og «En kombinasjon av verden og meg selv» fra 1986 kan begge leses i Vinduet nå. Og la meg legge til hvor deilig åttitalls det er å spørre Christensen om hun «Mener […] at det finnes en egen kvinnelig skrivemåte?».
God lesing!
Hilsen
Priya Bains