Om På litteraturkjøret av Morten Abrahamsen.
«På litteraturkjøret er et rølpete kultbok-leksikon. Utvalget er basert på Morten Abrahamsens subjektive litterære linje, som går fra Jack Kerouac via ny-journalistikken på sekstitallet og til nittitallets brutale, moderne realisme.»
Slik lanserer Tiden Norsk Forlag en Rough Guide til litteraturens underverden. Den inviterer leseren inn bakveien til nyttig og unyttig kuriosa og informasjon om til sammen 244 titler. Titlene blir servert med gode norske omtaler der den gitte informasjonen forteller like mye om forfatteren var ruset eller ikke under skrivingen, som om de litterære aspektene ved utgivelsen. Boka er ment som en veiviser og døråpner til noen av de mest myteomspunnede litterære miljøene i det forrige århundret.
I introduksjonen erindrer Abrahamsen selv hvordan han tilfeldigvis havna på litteraturkjøret. «Rett før jeg flyttet hjemmefra» (s. 5) oppdaget han en Kerouac-bok i hylla og dermed var han hekta. Den ene boken tar den andre og etter hvert leser den unge mannen alt han kommer over. Han «leser om disse folka, for så å gå til litteraturlister og henvisninger i bøkene og videre derfra» (s. 5). Årsaken til Abrahamsens begeistring og begrunnelsen for hans utvalg er: «Disse menneskene har ikke bare skrevet interessante bøker, de har også levd interessante liv» (s. 5). Videre kommenterer han at Rough Guiden er: «full av forfattere som har levd sterkt og som har skrevet om det. De er ikke nødvendigvis å anbefale som rollemodeller, men de er forfattere med fortellinger som har mengder av episoder og livsvisdom å ta til seg, og ikke minst å la seg underholde av. Felles for dem er at de kan skrive og at de har noe å fortelle.» (s. 5)
«Her finner du den motkulturelle undergrunnslitteraturen med dop, sex og karakterer som sjelden lever helt vanlige liv» (s. 6). Utvalget følger Charles Bukowskis tanke om at for å kunne være forfatter må en oppleve livet først. Denne livserfaringen ligger til grunn for utvalget.
Abrahamsen setter passerspissen i Jack Kerouacs On the Road. Fra den trekker han en sirkel som omslutter forfattere som Joseph Conrad og Marcel Proust, Hunter S. Thompson og Norman Mailer, Irwin Welsh og Bret Easton Ellis.
Hvorfor skal en så lese disse bøkene? Abrahamsen skisserer et dannelsesprosjekt i introduksjonen til boka. «Rett før jeg flyttet hjemmefra som nittenåring, fant jeg en bok i bokhylla til foreldrene mine.» (s. 5). Boka var Jack Kerouacs De underjordiske. De første ustø skritt mot en tilværelse som voksen mann tar han sammen med Jack Kerouac. «Det var den første boken jeg leste etter at jeg flyttet hjemmefra, på en natt…» (s. 5). Utover å skissere et mytisk landskap for unge menn som har akkurat har flyttet hjemmefra, representerer de utvalgte forfatterne en litterær motkultur. De gir stemmer til litterære skikkelser som tar den individuelle frihet til det ekstreme. Abrahamsen støtter seg på Bob Dylans ord: «to live outside the law you have to be honest».
Rough Guides kommer ofte i serier. Vil det fungere med en tilsvarende bok om kjærlighetsromaner? Eventuelt romaner for «godt voksne»? Nei, Rough Guidene er forbeholdt de kultinteresserte. Så hvem er målgruppen for denne guiden? Åpenbare interessegrupper melder seg umiddelbart. Unge menn med en fascinasjon for outsiderlitteratur. «Gutta» som liker å lese om dop, damer og fotball. Ensomme litteraturvitere som drømmer om å leve som Lou Reed eller Sal Paradise. Dette vet Abrahamsen og noen ganger tøyer han strikken vel langt.
På side 53 blir guiden vel maskulin og ikke så lite gutteaktig når Abrahamsen gjengir «det kanskje vakreste kjærlighetsdiktet noensinne»:
The Beautiful Poem
I go to bed in Los Angeles thinking about you.
Pissing a few moments ago
I looked down at my penis affectionately.
Knowing it has been inside
You twice today makes me feel beautiful.
Abrahamsen kommenterer diktet tilforlatelig som «søtt».
Får jeg lyst til å sjekke ut de omtalte bøkene? Ubetinga ja. Samlingen er pirrende og videre undersøkelser av den omtalte litteraturen er fristende. Abrahamsens omtaler skaper til en viss grad et litteraturkjør samtidig som bruksområdet for guiden er vidt. Selv klarte jeg å finne fram til Mikal Gilmores shot in the heart via Norman Mailers The Executioner's Song fordi jeg ville undersøke Matthew Barneys bruk av Gary Gilmore i hans Cremaster-filmer. Jeg savner likevel en del encyclopediske evner i På litteraturkjøret. Boken savner aktive kryssreferanser i omtalene der for eksempel Kerouac viser til andre Kerouac-omtaler ved hjelp av sidetall. Dette ville laget flere innganger til boken i tillegg til dens nåværende organisering etter tittel. I Du er død av Sven Lindquist er dette gjort på en svært elegant måte. Boken åpner med en tematisk oversikt over avsnittene med sidetallreferanser. Åpnes boken tilfeldig vil den åpne siden lede til en sammenstilling eller en videreføring som du følger ved å gå fra tekst til tekst i tråd med henvisningen på siden. Dermed vil leseren være omgitt av andre forfattere og andre verk relatert til det han har slått opp på. Formatet virker og noe uavklart. Det kunne med fordel vært noe mindre med for eksempel en bokomtale på hver side. Da vil den lettere gli ned i den unge litteraturviterens frakkelomme. Dette er kanskje en ide ved utgivelsen av en oppdatert eller revidert utgave.
Uansett. Dette er for småplukk å regne. På litteraturkjøret er et friskt initiativ der leselyst og nysgjerrighet stimuleres ved guidede vandringer gjennom litteraturens bakgater etter stengetid.