Offer og medskyldig

Vi er i Frankrike på 1980-tallet. Vi møter et barn som bor med mor og far. Sistnevnte går tidlig og kommer sent hjem: «Han er en opptatt mann.» Når far er hjemme, skriker han ofte. Han kaller mor for «tøyte» og «hore». Slik begynner dokumentarfilmskaper og forlagssjef Vanessa Springoras debut Samtykket. «Jeg kan ikke huske den minste omfavnelse, det minste kyss, ikke den minste gest av ømhet mellom foreldrene mine», skriver Springora. Tankene går til Édouard Louis, som har skrevet om hvordan minner om barndommen endrer seg, blir til noe annet, i tråd med hvor en er i livet. Moren får omsider frigjort datteren og seg selv fra ektemannens klør. De flytter inn i en loftsleilighet. Springora er da seks år gammel. Uheldigvis viser volden seg å være uendelig, for noen år senere tar den en ny, grenseoverskridende og pervers form.

På baksiden av boken står det at Springoras selvbiografiske debut, som først kom ut i hennes hjemland i januar 2020, har «bidratt til å endre Frankrike, både polemisk og juridisk». Samtykket sentrerer rundt relasjonen mellom Springora og den prisbelønte forfatteren Gabriel Matzneff. I boken tituleres han som G. Som barn pleide Springora å bli med moren på sosiale og kulturelle begivenheter. Hun pleide å sitte på siden, lese for seg selv. Det er under en slik middag hun vekker Matzneffs interesse. Han er da 49, mens Springora er 13. Gabriel Matzneff stirrer på ungjenta, smiler til henne, «... et smil som jeg først feiltolker som et faderlig smil, for det er en manns smil.» Det er sterkt å lese om deres første møte, ettersom sidene før det blant annet handler om en anstrengt far-datter-relasjon og sorgen knyttet til dette. I Springoras øyne er alle menn faren. Jeg kom til å tenke på noe jeg har lest eller sett noen si om fraværende fedre: «He was my first heartbreak.»

Tidlig i boken skisserer Springora hvilket landskap hennes relasjon til G. oppstod i. Dermed besvarer hun også spørsmål som: Hvordan kunne en mann i femtiårene i all offentlighet ha en seksuell relasjon til en tenåring, og hvorfor ble det ikke stoppet? Springora skriver: «Ti år før jeg møter G., på slutten av syttitallet, var det en rekke aviser og intellektuelle på venstresiden som offentlig ga støtte til voksne som var anklaget for å ha hatt ‘ulovlige’ forhold til mindreårige.» trykte på den tiden et leserbrev som tok til orde for avkriminalisering av seksuelle forhold mellom mindreårige og voksne. Blant dem som signerte var Roland Barthes, Simone de Beauvoir, Jean-Paul Sartre og, selvfølgelig, Gabriel Matzneff. Miljøet som Springora vokste opp i var preget av dette verdenssynet, et syn som forsvarer «alle kroppers rett til fri nytelse», siterer Springora. Ikke bare skrev Matzneff under på brevet, i 2013 innrømmet han at det var han som tok initiativ til det. Og det er denne mannen Springoras mor lot datteren fortsette å treffe, selv om moren til å begynne med var lite begeistret og sjalu.