Nåtiden tar aldri slutt

Capitalist Realism, Mark Fishers moderne kultklassiker, kommer nå ut på norsk. Boken, som først ble utgitt i 2009, regnes som hans hovedverk. Til tross for at Fisher (1968–2017) aldri oppnådde noen stor popularitet i sin egen levetid, er oversettelser av denne typen kanskje et tegn på at ideene hans i dag er på full fart inn i hovedstrømmen. Tidligere har han vært til stede mer indirekte, som en relativt obskur inspirasjonskilde for kritikere og skribenter med interesse for koblingen mellom marxistisk teori, samfunnskritikk og populærkultur. I dag dukker derimot navnet jevnlig opp langt utenfor den opprinnelige nisjen. I tillegg til film og musikk, var han dessuten dypt fascinert av den tidlige internettkulturen og bloggsfæren, der han opererte under navnet k-punk1¹. I likhet med mange i sin generasjon så han på internett som noe genuint nytt, en hendelse med et enormt potensial – om han ville tenkt det samme i dag, er kanskje et åpent spørsmål.

I forordet til den nye utgaven (også gjengitt i Klassekampen) spør redaktørene Anders Fjeld, Eirik Høyer Leivestad og Hannah Winther seg hvordan boken helst bør forstås. Er det først og fremst snakk om en diagnose av tendenser som begynte etter Berlin-murens fall, og som fortsetter å prege vår tid? Eller bør den leses som et «zeitgeist-skrift for 1990-tallet og 2000-tallet», med andre ord som et historisk dokument? For meg, som selv vokste opp på 90-tallet, og nå arbeider som lærer, er svaret innlysende: For unge mennesker i 2023 er Fishers kapitalistiske realisme minst like relevant nå som i 2009.