Selskapelig fråtsing, spritdunstende småkonger og en ung kvinne som føder rett i armene på barnevernet: I Hanna Stoltenbergs faste spalte med korte tekster om korte bøker er vi kommet frem til julen.

Look at Me
Anita Brookner
Roman, 192 sider
Jonathan Cape, 1983
Look at Me er den første romanen av Anita Brookner jeg leste, og jeg tok den frem igjen i november, da jeg mørk om hjertet trengte noe raskt og beskt å lese. Her møter vi Frances, som lever et stille og anstendig liv i en stor arvet leilighet i Vest-London, komplett med en skulende hushjelp. På forskningsbiblioteket der hun jobber, møter hun den joviale legen Nick og hans magnetiske kone Alix, som omfavner «foreldreløse» Frances som om hun var en ny leke. Brått er livet hennes et overflødighetshorn av skjønnhet, latter og romantikk. Det er bare ett problem: Hun er forventet å betale for fesjået med ryggraden sin.
Jeg kunne anbefalt hvilken som helst av Brookners romaner, men denne inkluderer noen storartede beskrivelser av selskapelig fråtsing, som gjør at den slår meg som et godt valg i juletiden. Den er også typisk for Brookner, som stadig skildret ensomme pedanter i sosial tvekamp med karismatiske alfaer; det er ikke helt usannsynlig at hun så seg selv blant de førstnevnte. Brookner var professor i kunsthistorie og over 50 år da hun romandebuterte i 1981. De neste 22 årene ga hun ut én roman i året og saknet først tempoet mot slutten av livet (hun døde i 2016). Jeg har ikke lest alle, men mange nok til å erklære med selvtillit at kvaliteten på bøkene er like høy og stødig som produksjonen. Brookner er ute av stand til å skrive en uinteressant bok, langt mindre en uintelligent en. Det må understrekes fordi forlagene har gjort sitt beste for å avskrekke fordomsfulle lesere, med omslag prydet av malte kvinneportretter i jordfarger og pertentlig løkkeskrift; i så måte ligner de karakterene hennes.
Look at Me er så vidt jeg kan se ikke oversatt til norsk, men det er en rekke av de andre romanene hennes, blant annet Etternølere, I morgen og i morgen og i morgen og Bookerpris-vinneren Hotel du Lac. Gi dem til noen i livet ditt som spiser pent, men har et bittert hjerte, så de føler seg litt mindre alene denne julen.
Omsorgsdage
Pernille Abd-El Dayem
Noveller, 185 sider
Gyldendal Danmark, 2022
«Det hviler en tung formgiving over mine hunde,» tenker en av karakterene i novellesamlingen Omsorgsdage av danske Pernille Abd-El Dayem. Fortelleren befinner seg i Provence, der hun har fått låne en leilighet en måneds tid mot at hun lufter eiernes fem monstrøse hunder to ganger om dagen («men hvem efterlod fem hunde i en måned?»). I en park møter hun Vivienne, som eier en hund av samme rase. Hun forteller at de er kamphunder, avlet frem «til kamp mod bjørne og tyre.»

