Av
Gjert Vestrheim

Anmeldelse. Fra Vinduet 3/2003. Publisert på nett 13. mars 2007.

Sapfo
Gjendiktet av Svein Jarvoll
Lyrikk, 228 sider
Gyldendal, 2003

Av
Gjert Vestrheim

Anmeldelse. Fra Vinduet 3/2003. Publisert på nett 13. mars 2007.

Sapfo
Gjendiktet av Svein Jarvoll
Lyrikk, 228 sider
Gyldendal, 2003

Gjert Vestrheim

Født 1971. Klassisk filolog og professor i gresk ved Universitetet i Bergen.

1. *

Ordet er et lån fra Homer, der det har formen rododaktylos og brukes om morgengryet. Det burde imidlertid ha vært transkribert vrododaktylos, fordi ß hos Sapfo ikke står for sin vanlige lydverdi, men for digamma, jf. Carl D. Buck, The Greek Dialects, Chicago/London 1955, s. 51.

2. *

Noen mindre morsomme feil har også sneket seg inn: Det er i beste fall misvisende «at det først med etableringen av Alexandria-biblioteket ca. 300 f.v.t. ble bøker av Sapfos lyrikk» (s. 12); aleksandrinerne laget en samlet utgave av Sapfos dikt, på grunnlag av innsamlede manuskripter. Homer sto innenfor den episke tradisjonen, men det er feil at denne tradisjonen er identisk med «den såkalte nostossyklusen» (s. 60); begrepet «syklisk» brukes ikke om Iliaden og Odysseen, men om de episke diktene som utfyller Homers beretning, blant disse er Nostoi, som fortalte om heltenes hjemreiser.

3. *

Sml. «vár det présten?» med «var dét présten?»

4. *

Sml. vestlandsk «ált var spist ópp» med østlandsk «ált var spíst opp».

5. *

I tillegg forklarer han skjemaet som en veksling mellom lette og tunge stavelser, mens det på gresk som nevnt er tale om korte og lange. Siden den greske teksten i praksis vil bli lest med tung for lang og lett for kort, spiller dette imidlertid mindre rolle.

6. *

I den greske teksten står det forøvrig ikke til første person, men til Eros.

7. *

Avledet av mekhané, en kunstig innretning, et kunstgrep, en list, et middel, og opphav til våre ord mekanikk og maskin. Amákhanon er bokstavelig talt umekanisk.

8. *

«Hjerte», frenas, følger først i neste vers.