Kommunistens tvil

Kairos er en gresk gud som symboliserer muligheter – og lykke. Han har en liten hårlokk på hodet, og for å få tak i ham må en lykkes i å gripe hårlokken. Et øyeblikk kan være vesentlig for å oppnå noe, og idet vi mister øyeblikket, mister vi muligheten. I romanen blir Kairos et symbol på øyeblikkene som må til for at Katharina og Hans skal møtes og forelske seg i hverandre. Kairos er også symbolet på alt som går galt i forholdet, for også det som leder til forfallet består av en rekke øyeblikk. På denne måten blir Kairos også symbolet på historiske begivenheter i Tyskland på 1900-tallet. 

For selv om boka åpenbart er en kjærlighetshistorie om et turbulent forhold, er den også en bok om de mange konfliktlinjene i Tyskland i det 20. århundret. Hans var tidligere i Hitlerjugend. Som barn elsket han dette. Senere blir han overbevist kommunist, som frivillig velger å bo i DDR, det gamle Øst-Tyskland. Der lever han trygt og er en anerkjent stemme som får lønn for å gjøre akkurat det han liker å gjøre. Skal vi tro Hans er det ikke av betydning at han en gang trivdes med å være et utkåret arisk barn, det kan bare bety at han trivdes i et bestemt øyeblikk der han fikk være spesiell. På den andre siden valgte han å være en kommunist i Øst-Berlin, og det er dette valget han dyrker og vil fremheve.

Katharina er fra en slekt der bestefaren kjempet mot fascistene under borgerkrigen i Spania. Familien har lenge hegnet om antifascisme og sosialisme, og foreldrene hennes har også frivillig bosatt seg i Øst-Tyskland. I begynnelsen er det litt uklart hva Katharina selv syns om politikken som føres i DDR. Under et besøk hos slektningene i Vest-Tyskland blir det imidlertid tydelig at forbrukersamfunnet, der alt i livet er gjort om til kjøp og salg, fremstår vulgært og perverst for henne.

Berlinmurens fall er i denne boken ikke bare et brytningspunkt i tysk historie, men også i Hans og Katharinas forhold. I tiden før vakler forholdet – Katharina har vært utro, noe Hans ikke tar lett på, selv om deres eget forhold bunner i utroskap, det også. De vil tilbake til hverandre, men samtidig ikke. Hvem av dem som har makt over den andre, er uklart. Som leser spør man om de egentlig bryr seg om hverandre, eller om de bare er for sta til å gi opp et forhold de begge har ofret mye for. Katharina vil tilgis, men handlingene hennes tilsier at hun også vil frigjøres fra Hans. Katharina funderer over hvilken verden hun egentlig har lyst til å leve i. Før Berlinmuren velter, viser Erpenbeck, var selve fallet foranlediget av mange mindre skjelv. Berlinmurens fall var bare kairos, det er i tiden før kairos en finner svarene på hvordan det kunne skje.

Lik flere av Erpenbecks bøker, er denne romanen med andre ord symboltung. Den er full av referanser til annen kunst, litteratur og musikk, noe som tidvis førte til at jeg ikke var i stand til å forstå alt Erpenbeck egentlig ønsker å formidle. At jeg likevel alltid vender tilbake til bøkene hennes, er av samme grunn som jeg synes bøkene er utfordrende. Jeg liker at hun har store forventninger til meg som leser. Fra første setning vet jeg at jeg leser god litteratur, fordi bøkene kan lære meg noe om å være et menneske. Og for å klare dette har Erpenbeck utforsket hver eneste detalj, før de blir til setninger i en roman. Jeg vender tilbake til Erpenbeck fordi det er en gave å få lese bøker som er så gjennomtenkte.

Historien om DDR fortelles ofte som om borgerne enten var ofre for kommunismen eller selv hjernevaskede kommunister. Erpenbeck nyanserer dette ved å vise hvordan mange av statens innbyggere var mer enn i stand til selv å reflektere over hva de egentlig ønsket. Tysklands moderne historie er full av eksempler på forholdet mellom ideologi og samfunn. Nazismen ble etterfulgt av de alliertes liberalisme i Vest-Tyskland, og kommunismen i DDR. På begge sider av grensene var det mennesker som lærte at den ene måten var riktig og den andre måten feil. Når tysk historie fremstilles med årstall der kriger starter og slutter, avtaler om grenser inngås eller murer blir bygd og brutt ned, havner menneskene i bakgrunnen. 

Det Erpenbeck gjør, er å vise hvordan mennesker både alene og i fellesskap reflekterer over hvordan samfunnet bør være. Selv om murens fall er et sterkt symbol på at sosialismen mistet fotfeste, forteller romanen at menneskets overbevisning og utvikling eksisterer uavhengig av symbolske seire og tap. Katharina kan være skråsikker en dag og gi uttrykk for ambivalens om det samme en annen dag. Evnen til å stille spørsmål ved det hun tror på, gjør at Katharina kan finne måter å være tilstede i verden på. Hans er derimot ikke i stand til å forandre seg, og er derfor heller ikke rustet til å møte fremtiden. Fordi Katharina kan forandre seg, kan hun også gripe tak i øyeblikk fremtiden byr på.