Irr! Grønt! Bek! Mørkt!

Bak det, om ikke irrgrønne, så i hvert fall knallgrønne omslaget til Embrik i høyere oppløsning, skrevet av Olav Fangel (f. 1995) fra Asker, kommer den dårlige romanen først til orde: «Vi begynner med Embrik», heter første kapittel, før brødteksten straks vil stille spørsmål og diskutere: «Men hvorfor egentlig han? Hvorfor ikke begynne med Clara, Johanne eller Jens? Eller kanskje heller dette: begynne med Isac, en ung gutt med en fin I i starten?»

Som ingen ville sagt i denne romanen: mon det. Én ting er at en åpning som dette tydelig signaliserer at fortellerens krumspring kommer til å telle tyngre enn karakteren og handlingen i romanen vi skal lese. En kan elske slike distanserende grep – like selvundergravende som de er selvbevisste – eller la være. Litteraturens hus har nå engang mange rom. Verre er det at leseren kan få inntrykk av at nettopp Embrik er tilfeldig valgt. Romanen kunne handlet om hvem som helst, om Jens eller Clement eller Clara, noe som aktualiserer spørsmålet enhver leser som plukker opp en ny bok nødvendigvis må stille seg: Hvorfor skal jeg gidde å lese dette, og ikke noe annet? Hvorfor lese om akkurat Embrik, når selv ikke forfatteren virker overbevist om at han er en roman verdt?

Ja, hva er det med Embrik, egentlig? Han gjør sannelig ikke mye ut av seg, og fremstår mer som en representant for en generasjon i en roman som vil si noe om internett og hva det gjør med oss, hvilket igjen betyr ensomhet, isolasjon og nesten-radikalisering, i en verden der alle erfaringer og relasjoner er medierte, og nummenheten rår.

Syndefallet inntreffer tidlig. Det er sommerferie, bladene «henger tørre som cornflakes på trærne», Embrik er på dette tidspunktet nettopp ferdig med fjerde trinn på barneskolen og familien hans er av typen som foretrekker å i blokkleiligheten på Bjerke fremfor å dra på ferie til utlandet: «Vi skal nyte den norske sommeren, og ikke gjøre en dritt. Ingen er vel flinkere enn oss til det, å ikke gjøre en dritt, sier pappaen. Bare være inne og slappe av. Se på tv. Spise is.» Og sånn går nu dagan, helt til Embrik og hans to år eldre søster og forbilde, Isabell, begynner å kjede seg og åpner Google Chrome, der de først finner folk som kler seg ut som Angry Birds, før Isabell foreslår at de skal «søke på knull», noe som fører dem til Marvel-skurken Knull, hvorpå de reviderer søket til «knulle», deretter «knulle» og «retard», og gjerne også «pirat» eller «rompe» og så har vi det gående.