Fotografens skygge i fotografiet

I 1996 ga den franske forfatteren Annie Ernaux ut en tynn liten bok kalt Journal du dehors, som fikk tittelen Exteriors da den ble utgitt på engelsk i 2021. Boken består av knappe hundre sider med observasjoner fra et annet Paris enn det vi vanligvis blir presentert for i litteraturen – overhørte samtaler på pendlertoget mellom Paris og dens forsteder, i supermarkedene og over handlevognene. Men Ernaux ønsket å gjøre noe mer enn å notere ned hverdagslige øyeblikk fra livene som leves mellom den franske hovedstaden og Cergy-Pontoise, den sammenslåtte «nybyen» hvor hun fortsatt bor. Hun ønsket å skrive fotografisk om alt det hun omga seg med. Som det står gjengitt i etterordet til den illustrerte og redigerte utgaven av boken, som utgis av fotobokforlaget Mack Books denne måneden:

I have sought to describe reality as through the eyes of a photographer and to preserve the mystery and opacity of the lives I encountered.

I nyutgivelsen har det fotografiske fått enda mer plass, Ernaux’ ord har blitt plassert side om side med faktiske fotografier, hentet fra arkivet til det parisiske fotomuseet MEP (Maison Europèenne de la Photographie). Boken har blitt omgjort fra en liten samling tekster til en ekte fotobok, innbundet og med god papirkvalitet, mye luft og ingen sidetall, og kun en tredjedel av det opprinnelige manuset intakt.

Exteriors. Annie Ernaux and Photography, som den nye bokens undertittel lyder, begynte med den britiske skribenten og kuratoren Lou Stoppard, knappe ett år før Ernaux mottok Nobelprisen i litteratur, høsten 2022. Stoppard var overrasket over at ingen hadde tatt den franske forfatterens intensjon mer bokstavelig og stilt ut tekstene hennes som fotografier. For Stoppard ble bokprosjektet, og en tilhørende utstilling ved MEP, «et forsøk på å analysere Ernaux i en kontekst som beveget seg utenom litteraturen». Ernaux har selv uttrykt en viss avstand til litteraturens verden i bøkene sine, noe som kommer direkte til uttrykk i (opprinnelig utgitt i 1987, på norsk i samleutgaven av Gyldendal i 2021)hvor hun nevner at hun «ønsker på sett og vis å holde meg under litteraturen».