Finslipt spikkekniv

«A kind of tyranny to think about beauty and love all the time, when there is really nothing to think about», skriver kanadiske Sheila Heti i sin siste bok, Alphabetical Diaries. Det er bare én av mange setninger man får lyst til å markere ut og spare på, men denne synes særlig å formulere noe jeg ofte kommer tilbake til, at man kan gruble og gruble, men i det store og hele: til ingen nytte.

Boka tar utgangspunkt i ti år med dagbokskriving, som er matet inn i Excel, sortert fra A til Z, og deretter redigert ned igjen og igjen og igjen. Teksten har blitt publisert i ulike former før, sist som nyhetsbrev for New York Times, og når Heti samler det i bokform, fjorten år senere, står bare ti prosent av den opprinnelige teksten igjen. Ingen tilfeldigheter gjenstår, hver setning er der fordi den er vurdert og beholdt flere ganger.

«Conserve your energies. Control negative thinking. Count your money and see how you’re doing.» Små mantraer og livsintruksjoner, med en fortellerstemme som er irettesettende som en mor, selvrettferdig som et barn: «Crazy to spend ninety dollars on the scarf – but I’m crazy! Create the fiction. Crushes on men. Crying about Lars. Curiosity is not a good reason to get married.»

Dagboka ble opprinnelig skrevet for å flytte plagede tanker fra hodet til papiret, fortalte Heti da jeg intervjuet henne om prosjektet i 2022. Hun var ikke så interessert i «de trivielle problemene» fra årene dagboken ble skrevet, men selve arbeidet, redigeringen, å se etter mønstre. Hun sammenlignet det med å løse et puslespill.

Er en dagbok fremdeles en dagbok etter så grundig redigering? Det britiske forlaget Fitzcarraldo Editions har gitt boka hvitt omslag, og dermed plassert den i kategorien «essays», i motsetning til de blå omslagene deres, som signaliserer «fiction». Kanskje burde de gått for en mellomting, en gradient? Det er karakteristisk for Heti å klusse til linjene mellom fiksjon og virkelighet, eller rettere sagt: å ikke tillegge linjene noen betydning. Som en selverklært autofiksjon-skeptiker har hun påpekt: Hva er vel selvets rapportering om seg selv, om ikke fiksjon? er ikke virkelighet, ikke fiksjon, men en tredje ting. «Everything is very close right now, is about to be brought into being, is just millimeters away. Everything kept neat; there is marmalade on toast. Everything should be very easy right now.»