Fargeløst og klart

Svenske Inifrån Sapmi. Vittnesmål från stulet land er noe av det bedre jeg har lest på lenge. Patricia Fjellgren og Malin Nord har redigert antologien som består av essays, personlige tekster og dikt på samisk, svensk og norsk. Fjellgren har i mange år arbeidet med å revitalisere de samiske språkene, mens Nord er forfatter og medlem i rådet for samisk litteratur innenfor Sveriges Författarförbund. Redaktørene proklamerer i forordet at «hela Sápmi» er representert. En bør generelt være forsiktig med å komme med slike bastante erklæringer, men la gå. Bidragsyterne er alt fra sakprosa- og skjønnlitterære forfattere, oversettere, akademikere og kunstnere til programledere, musikere, aktivister og lærere.

Antologien inneholder forskjellige perspektiver og opplevelser, deriblant erfaringer knyttet til krenkende intervjuer om identitet («Om jag vill utgöra ditt forskningsmaterial? I helvete heller!»), rasisme på arbeidsplassen, slektskap mellom den samiske kulturen og yogatradisjon osv. Like etter forordet gis det plass til en tidslinje som strekker seg fra år ca. 98 e. Kr til 2020. Fra samene første gang nedtegnes i skrift som «fenni» av romerske Tacitus, til en dom i høyesterett som fastslår at «samebyen Girjas har ensamsrätt att upplåta jakt och fiske inom samebyns område.» Den informative tidslinjen er utarbeidet av forsker Åsa Össbo ved Várdduo Centre for Sámi Research, og inkluderer deskriptive og språklige nedtegnelser om samene, grenseendringer, ulike implementeringer av sosialdarwinistisk tankegods, organisering blant samiske frihetsforkjempere, konvensjoner og lover som har hatt til hensikt å begrense samer på ulike vis, opprettelsen av Sameting i Norge og Sverige, internasjonal kritikk rettet mot nasjoner som ikke anerkjenner minoriteter, filmer og andre kulturuttrykk om samisk identitet. Tross enkelte lyspunkter er den røde tråden av undertrykkelse som går gjennom samefolkets historie åpenbar og uhyggelig.

Antologiens hovedformål er å utfordre fordommer. Nøkkelordet er definisjonsmakt. I forordet skriver redaktørene: «Samer har i alle tider beskrivits av nationalstaternas forskare och skribenter som ett primitivt folk. Men är det inte de primitiva kulturerna som lämnar spår och förödelse efter sig, de vars behov att konsumera saknar gränser?» Det er den visstnok ikke-primitive som har røvet barn vekk fra sin egen familie og kultur, og som har nektet samiske barn å tale på eget morsmål. Alt i sivilisasjonens navn. Redaktørene skriver videre: «Rasbiologiske institutet har kategoriserat och delat in människor efter skallmått. I civilisationens namn. Älvar har däms, berg har tömts, skogar har renrakats till kalhyggen och urskog har utplånats. I civilisationens namn.» I frihet- og likestillingskamper er det nødvendig å snu gitte konstruksjoner på hodet for å vise at den enkeltes sannhet i ytterste konsekvens kan bli den nestes undergang. Dette gjøres også i antologien, og det fine er at bidragsyterne evner å skildre dette spennet både direkte og subtilt. Nils-Aslak Valkeapää spør: «Vad svarar jag på deras frågor / som kommer från en annan värld.»