En Harlem-gangsters dannelsesreise

Det kan være forbausende vanskelig å skjønne at man er kriminell. En eldre bekjent av meg var håndverker på 70- og 80-tallet, og han jobbet selvfølgelig noen ganger svart. Jeg tror ikke han tenkte på det som kriminelt, mer som en service til privatkunder. En kveld ringte han meg og lurte på om jeg ikke hadde lyst til å kjøpe noen flasker whisky. De kom fra et eller annet sted. Det var noe han ville dele med meg. En vennetjeneste. Som sikkert også forutsatte en vennetjeneste tilbake, en gang i framtida. Mens jeg leste Colson Whiteheads siste roman, Harlem Shuffle, grep jeg meg i å tenke på om min venn håndverkeren kunne endt opp med å rulle blodige lik inn i tepper. Krimromaner gjør noe med deg.

Hovedpersonen i Harlem Shuffle er møbelhandler. Ray Carney er gift, med barn og barn på vei – en anstendig borger i Harlem, med dyp kompetanse på sofaomstopping og ambisjoner om en bedre adresse, en større leilighet. Ja, så derfor er han heler. Ikke slik at forretningen er et skalkeskjul, slett ikke: Møbelsalget er det viktige, utstillingsvinduet er hans selvbilde. Han er en ung, fremgangsrik entreprenør. Men fortjenesten blir jo høyere om man får kjøpt noen TV-er, slike som kommer fra et eller annet sted, til en svært gunstig innkjøpspris og kontant betaling. Det sikrer husleia. Og om noen har noen småting som trenger et nytt hjem, kan han jo hjelpe. Ray er jo hjelpsom. Men han ser på seg selv som en ærlig fyr, med handelsskole og kunnskaper innen både regnskap og salg. Ikke som faren, som bearbeidet låste dører og kneskåler med brekkjern.

Og så er det denne fetteren hans. Som heter Freddie, som sikkert kan leses, om man vil, som en diskret hommage til Mario Puzo og Gudfarens Fredo, den ikke helt vellykkede broren til Michael Corleone. Som utforsker vold og generasjoner, familie og forretninger. Og Freddie har alltid en plan, dessverre ikke alltid like gjennomtenkt. Han roter seg inn, han roter det til, og trekker dermed vår møbelhandler med, og nesten ned. For hvem skal hjelpe Freddie, om ikke Ray?