Om Freshwater av Akaeke Emezi.
Vinduet 2019 2
Akwaeke Emezi går høyt ut med sin romandebut Freshwater, som tar for seg de filosofiske spørsmålene rundt forståelsen av væren. Den nigeriansk-tamilske kunstneren og forfatteren åpner med denne boka en dør til den komplekse igbomytologien, og skriver frem en krevende, metafysisk erkjennelsesreise.
Handlingen begynner i Nigeria, hvor vi møter en allvitende forteller som refererer til seg selv som «we». Dette vi-et åpner historien med en slags grotesk skapelsesberetning: «The first time our mother came for us, we screamed». «We» forteller om en tid før de ble født, og Emezi etablerer slik en uhyggelig stemning helt fra begynnelsen av.
Barna som kommer og går
Romanen blir fortalt gjennom tre fortellere, som alle deler den samme fysiske, jordlige kroppen. «We» er den dominerende stemmen, men også perspektivet til den nesten monsterlignende «Asughara» vies mye plass. Den siste fortelleren, «the Ada», snakker mindre med sin egen stemme og blir i større grad snakket om av de andre to, til tross for at de tre entitetene er relativt enige om at kroppen «tilhører» henne. Men koblingen mellom dem er ikke først og fremst knyttet til en fysisk væren.
Igbofolket, som Emezi selv er født inn i, er en etnisk gruppe som opprinnelig stammer fra Nigeria, med et eget språk, en egen kultur og religion. Freshwater er dypt forankret i denne kulturen, og derfor vanskelig å trenge gjennom uten en klype forkunnskap. Den tradisjonelle igboreligionen odinani er basert på troen på en spirituell verden (Ala Muo), en overordnet Guddom (Chiukwe), små og store guddommer som jordgudinnen (Ala), ulike ondsinnede og godsinnede ånder, troen på forfedre (de levende døde) og magiske krefter (Ogwu). Troen er med andre ord både monoteistisk og polyteistisk. Takket være de misjonerende koloniherrene er dagens igboer hovedsakelig kristne, men odinani-religionen er fremdeles i live, og det er fra denne hovedkomponentene i Emezis historie er hentet. Sentralt står fenomenet ogbanje, som mange lesere vil huske igjen fra Chinua Achebes roman Things Fall Apart (1958), og som refererer til et barn som syklisk veksler mellom å dø og å bli født – på igbo betyr ordet «barna som kommer og går». Igbofolket tolket ogbanjens eksistens som en spøk orkestret av ondsinnede ånder for å plage en uheldig familie, og de rammede barna kunne gjenkjennes på deres bisarre, usammenhengende oppførsel.