Om The Mars Room av Rachel Kushner.
Rachel Kushner. Foto: Rachel Aftel/Gyldendal
29 år gamle Romy Leslie Hall er i ferd med å shippes av gårde til to livstidsdommer (pluss seks år) for å ha slått i hjel en innpåsliten plageånd.
Utenfor murene har hun sønnen Jackson og sin labile mor. Innenfor venter fornedrelser, overhengende voldsfare og meningsløse rutiner, men også samhold og etter hvert – tross temmelig spikrede fremtidsutsikter – noe som ligner håp. Eller noe som ligner noe som ligner håp.
Dette er utgangspunktet for Rachel Kushners tredje roman, The Mars Room. Der hennes foregående bøker har utspilt seg på det kubanske femtitallet (Telex from Cuba, 2008) og i New Yorks kunstverden på syttitallet (The Flamethrowers, 2013), er The Mars Room dønn forankret i én konkret bygning, om enn fiktiv: Stanville Women’s Correctional Facility, et fengsel gjemt bort dypt inne i Californias Central Valley.
Stanville, slik det skrives frem i boken, kan røft beskrives med de samme fire ordene som dekker alle amerikanske høyrisikofengsler: Hit vil du ikke.
Fengselet som (a)sosial arena er knapt underrepresentert i kulturen anno 2018. Særlig på TV-seriefronten produseres det på løpende bånd fortellinger der hele eller deler av handlingen utspiller seg bak murene, enten de baserer seg på virkelige hendelser (true crime-fenomenet Making a Murderer), er parfymert actionsåpe (Prison Break) eller tar for seg langtidsvirkningene av å sitte innelåst i årevis (briljante Rectify).
I forlengelsen av dette er det vanskelig å komme utenom seriesuksessen Orange Is the New Black, som rent overfladisk hviler på noenlunde samme premiss som The Mars Room: Ung, hvit kvinne får oppleve på kroppen hvor dehumaniserende og farlig livet i fengsel faktisk er.
Og likheter finnes. Særlig i persongalleriet, der fengselets typer – den kløktige latinaen, de frakoblede fangevokterne, den tålmodige pedagogen, den tomsete nazisten, transpersonen som tilsynelatende flyter gjennom alt – på ulike vis etablerer den nye virkeligheten for Romy.
Samtidig er det distinkte forskjeller mellom universene som skildres i ogDen vesentligste handler om klassetilhørighet. Der seriens ressurssterke hovedperson Piper Chapman ryker inn i buret nærmest ved en inkurie, og med et støtteapparat ventende utenfor etter endt soning, er Romy Hall på de fleste tenkelige vis overlatt til sin egen selvoppholdelsesdrift. I løpet av fortellingen rakner det lille som finnes av nettverk ytterligere.